Stiller spørsmål om personvernet i importsmitte-verktøy

Hvem reiser inn til Norge? Hvilken reiserute tok de, hvem reiste de med? Hvor skal de bo, hvem jobber de for? Det vil regjeringen gjerne vite.

For første gang skal myndighetene registrere alle som reiser inn til Norge fra land som utløser karanteneplikt. Det gjelder også norske statsborgere som skal hjem.

Hvis du dropper registreringen uten rimelig grunn, kan du bli straffet med bot, ifølge regjeringen.

• Les også: Vaktholdet på grensa skjerpes. Nå må alle registrere seg

Fra papir til digitalt register

En papirløsning med krav om at alle registreres, kom på plass 21. desember. Papirene makuleres etter 10 dager. I januar vil regjeringen ha opplysningene inn i en digital løsning.

Registeret skal styrke smittevernarbeidet og bidra til bedre smitteoppsporing. Personopplysningene skal slettes etter 20 dager.

«Importsmitte er fortsatt en av hovedutfordringene for smitteutviklingen i Norge. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvem som er i innreisekarantene og hvor de oppholder seg, for å sikre at karanteneplikten etterleves.»

Det skriver statssekretær i Justisdepartementet, Hilde Barstad (H), i en e-post til NRK.

Forslaget ble sendt til flere faginstanser 15. desember. De fikk bare ett døgn på å vurdere saken.

Personvernet er ikke avklart

Løsningen har fått flere faginstanser til å stille spørsmål om personvernet. For hvem skal ha tilgang til registeret med dine personopplysninger, og til hvilke formål? Og hvor vid blir egentlig tilgangen?

Advokatforeningen og Datatilsynet er blant faginstansene som mener forslaget ikke gir tydelige svar på spørsmålene. Svarene er viktige for å vite om løsningen holder mål.

Seksjonssjef for offentlige tjenester i Datatilsynet, Camilla Nervik, forteller at grunnleggende personvernrett sier at man kun skal ha tilgang til data som er nødvendige for formålet man har.

– Her er det litt uklart både hva de forskjellige formålene kan være, og hvem som skal ha tilgang til registeret.

Mange formål gjør at det er mange som skal få tilgang til registeret. Forslaget nevner politiet, kommuner, Arbeidstilsynet og Folkehelseinstituttet som eksempler på hvem som skal få tilgang.

Velger «uvanlig» løsning

Regjeringen sier ikke i forslaget om tilgangen vil gjelde hele eller deler av registeret. Når det i tillegg legges opp til at folk kan søkes opp direkte i databasen, kan mange få tilgang til mye informasjon, ifølge Nervik.

– Direktesøk er jo en veldig uvanlig måte, det tror jeg vi nesten ikke har sett før, at man får tilgang til selve registeret for selv å vurdere hvilke data man trenger. Det er også litt usikkert hva det faktisk innebærer, siden forslaget var såpass lite utredet og kort, sier Nervik, og fortsetter:

– Det kan se ut som, ut fra det forslaget som var på bordet, at det skal være et stort register med tilgang for alle. Det betyr igjen at man har tilgang til alle hvis man får tilgang til registeret.

Barstad skriver i en e-post til NRK at det digitale systemet er under utvikling, og at regjeringen er opptatt av at personvernforordningens krav ivaretas og sikres ved etableringen av systemet.

«Dette gjelder både tilgangsstyring, ivaretakelse av den registrertes rettigheter og sletting.»

Foreslår løsninger

Slik forslaget fremstår, ser Datatilsynet en klar risiko for at for mange gis tilgang til personopplysningene i registeret, og at de får tilgang til opplysninger langt utover det som er nødvendig.

– Direktesøk avgrenset til data man trenger, for eksempel at man begrenser søket til en kommune, kunne løst noe av det her, sier Nervik.

Advokatforeningen er i tvil om forslaget er lovlig, og mener iallfall at søkene må loggføres og at alle som blir søkt på, får varsel. Det skal hindre misbruk av personopplysninger og snoking.

Nervik i Datatilsynet kan ikke se at regjeringen har vurdert faren for at folk med tilgang henter ut opplysninger de ikke trenger.

– Man skal alltid vurdere det. Det er alltid en del av det man skal vurdere når man lager et register eller pakke med behandling av opplysninger, sier hun.

DSB: – Bra spørsmålene kommer nå

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal lage og drifte systemet. Direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther er glad for at høringsinnspillene er konkrete.

– Det er veldig bra at vi holder fanene høyt med personvern når samfunnet står på sine sterkeste prøver, sier hun til NRK.

Direktoratet skal finne en løsning som ivaretar personvernet, og også bidrar til effektiv smittesporing og at karanteneplikten overholdes.

Under høringen sa direktoratet at dersom løsningen ikke er godt nok begrunnet, kan omdømmet til myndighetene svekkes.

Spørsmålet om hvem som skal få tilgang, og til hvilket formål opp mot personvernreglene, bruker DSB høytiden til å jobbe med.

Aarsæther kan ikke si nå hvilke løsninger for tilgangen som DSB lander på, men forteller at betingelsene for å hente ut informasjon om folk er spesielt viktige.

– Både datasikkerhet og personvern må være godt nok. Det er bra at spørsmålene kommer nå, for dette er vanskelig og vi jobber med korte tidsfrister. Målet er å sikre individets rettigheter, både når det gjelder å hindre importsmitte og ta vare på den enkeltes rett til at informasjon ikke kommer på avveie, sier hun.

24 timers høringsfrist

Faginstansene ble bedt om å komme med innspill i høringen med 24 timers frist.

Flere skriver i høringen at de ikke har fått tid til å utrede forslaget skikkelig. Instanser som Advokatforeningen mener fristen er uakseptabel, og at forslaget ikke får kvalitetssikringen en høringsrunde skal ivareta.

Justisdepartementet forklarer at det haster å få kontroll med importsmitten.

– Regjeringen mener det var viktig å få på plass endringene raskt. Derfor måtte også høringsfristen være kort, sier Hilde Barstad i Justisdepartementet.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener det er bra at regjeringen nå sender ut koronatiltak på høring.

– En høringsfrist på ett døgn er veldig kort, og bør bare brukes unntaksvis. Men det er selvsagt bedre enn ikke å ha en høring i hele tatt, som også er tilfellet i mange saker, sier han til NRK.