Den usynlige statsministeren

– Han er leder av Norge. Og en leder som ikke er synlig, tydelig og til stede er per definisjon ikke en god nok leder, sier daglig leder i kommunikasjonsselskapet Siste Skrik, Elizabeth Hartmann.

Hun ledet også bladet Kampanjes jury som vurderte partietes valgkamp i fjor.

– La oss sammenlikne ham med Barack Obama som er så veldig til stede enten det er positiv eller negativt. Obama står midt i det og jeg tror det er veldig viktig fordi folk må vite hvilke leder de har og som skal lede landet videre.

Mindre omtalt, sent på banen og få kommentarer

Researchere fra NRKs bibliotek har samlet stoff både fra riksavisene gjennom mediebyrået Retriever og fra NRKs egne arkiver. Analysen viser at statsminister Jens Stoltenberg er mindre synlig i det offentlige rom enn tidligere. Hovedkonklusjonen er disse:

1. Stoltenberg er markant mindre omtalt i de største norske avisene denne vinteren enn tidligere. Nedgangen er på over 35 prosent fra 2008.

2. Stoltenberg kommer sent på banen i store, konfliktfylte saker. I biodieselsaken er han nesten usynlig de første dagene og gir bare spredte kommentarer på andre arrangementer. Det tar 10 dager fra saken sprekker til Stoltenberg går aktivt ut med et forsvar.

3. Det er en klar tendens til at Stoltenberg ofte kommenterer gode meningsmålinger, men sjelden de dårlige.

– Jeg er veldig skuffet, fordi han gjorde en god valgkamp. Men med en gang seieren var innkassert så ble han borte. Det er nå veldig mange saker hvor han ikke har vært til stede i det offentlige rom, selv om han burde være til stede, sier Hartmann.

Kompromissmaker

I analysen av Stoltenbergs synlighet tok NRK for seg perioden 1. januar til 15. mars alle årene den rødgrønne regjeringen har styrt.

De første fire årene lå Stoltenberg på 1200 til 1500 omtaler i denne perioden. I år er han omtalt bare 981 ganger. I NRKs arkiver er tendensen den samme.

Tallene for Jens Stoltenberg omtalt i perioden 1.1 - 15.3:

2006: 1300 ganger
2007: 1224
2008: 1551
2009: 1340
2010: 981 ganger

– I en koalisjonsregjering må statsministeren holde seg litt i bakgrunnen fordi han skal komme inn som kompromissmakeren. Men det er nok mulig at han har overdrevet litt i det siste, sier valgforsker og Ap-medlem Frank Aarebrot.

– Hvordan da?

– At han kanskje holder seg for mye tilbake, fordi han er jo også leder i Arbeiderpartiet, så det er jo grenser for mye han skal holde seg tilbake.

– Tror du statsministeren er fornøyd med å være så lite synlig?

– Jeg frykter det, men jeg tror ikke at han bør være så veldig fornøyd med det. Han bør selvfølgelig være fremfusen og han bør holde seg litt tilbake av hensyn til regjeringen, men han bør jo samtidig være mer synlig både i forhold til folket og i forhold til Stortinget enn hva han har vært det siste halve året, sier Aarebrot.

Holdt seg i bakgrunnen om biodiesel

NRK biblioteket har også gjennomført en omfattende analyse av tre store, konfliktfylte saker regjeringen sto oppe i 2009: Hijabsaken, Akersaken og biodieselsaken.

Biodieselssaken sprekker for alvor den 15. november. Reaksjonene er sterke på at regjeringen vil innføre avgift på biodiesel, og flere rødgrønne politikere er i tvil om det er riktig å innføre den.

Les mer om biodiesel-saken:

• Biodiesel opprørte flest
• Nytt biodieselframstøt fra opposisjonen
• - Vi har vært enige siden mars

Saken skaper storm i mediene og dag 4 går miljøvernminister Erik Solheim ut og sier at han ikke skjønte rekkevidden av det regjeringen la fram i statsbudsjettet. Saken stormer videre i flere dager, men Stoltenberg gir spredte kommentarer når han er på andre arrangementer.

Samtidig er det krisestemning blant de rødgrønne og det dannes fort et bilde at det bare er en mindre krets rundt Jens Stoltenberg som egentlig ønsker avgiften. Likevel er det først på dag 10 i saken Jens Stoltenberg går aktivt ut på Fagforbundets landsmøte for å støtte avgiften. Tre dager etter blir avgiften tvunget igjennom av Stoltenberg i Stortinget.

– Biodiselsaken er et veldig godt eksempel fordi her var det nesten ingen som forsvarte avgiften i den offentlige debatten. Motargumentene ble godt etablert. Argumentene for avgiften kom overhodet ikke frem i debatten fordi Jens Stoltenberg ikke var på banen. Når man først går så sterkt inn for en sak, så må man også begrunne det, sier Aarebrot.

– Man kan ikke bare komme med autoriative utspill uten å begrunne det i vårt demokrati så derfor ble den saken en unødvendig belastning for Arbeiderpartiet.

Brustad møter pressen alene

I Akersaken er det Jens Stoltenberg som får meddelt Røkkes omstridte transaksjoner på Akerdagen den 2. april. Så drar han på ferie mens Sylvia Brustad i hovedsak håndterer saken som etter hvert utvikler seg til en bitter konflikt mellom Norges mektigste næringslivsmann og regjeringen.

Fra dag 12 er Stoltenberg hjemme og fronter saken i betydelig grad i en periode. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen blir også brukt i flere sammenhenger. Senere blir Stoltenberg mindre synlig i saken.

Når regjeringen til slutt kunngjør at de godtar Røkkes omstridte transaksjoner, er det Sylvia Brustad som møter pressen alene.

Les: Aker-saken steg for steg

Kommer inn for å roe gemyttene

Hijabsaken blir fort en krisesak for hele regjeringen og blir i hovedsak frontet av Knut Storberget de første dagene etter at saken sprekker den 4. februar.

Fortsatt er mye uklart om hva som skjedde, men trolig var det en embetsmann som la ut pressemeldingen av hijab nå var lovlig i politiet. Regjeringen blir drevet fra skanse til skanse, og i en midtfase er Jens Stoltenberg aktiv for å roe gemyttene.

Les alt om hijab-debatten.

Etter hvert er Storberget den klart mest omtalte igjen og det er Storberget som alene kunngjør at Regjeringen går imot hijab i politiet og dermed må gjøre retrett.

Senere blir Storberget sykmeldt i fire uker etter en reaksjon på høyt arbeidspress.

Kommenterer framgang

NRK arkivarer i både TV- og radioarkivet har hentet fram informasjon NRKs dekning av meningsmålinger gjennom 2009.

Det finnes om lag 20 reportasjer i TV og radio der Arbeiderpartiet er intervjuet av NRK om sine tall. Tendensen er klar på at det nesten alltid er Jens Stoltenberg som kommenterer en måling der Ap går klart fram.

Stoltenberg kommenterer også noen få dårlige målinger, men her er det langt vanligere at partiet sender partsekretæren eller nestlederen.

Se dekningen av noen av målingene her.

– Ikke et mål å være synlig

– Målet på om Regjeringen gjør en god jobb er jo ikke antall oppslag i mediene, men målet er hvor mange arbeidsplasser vi skaper, hvor lav vi klarer å holde renten blant annet, sier statsminister Jens Stoltenberg.

– Det å være synlig er ikke et mål i seg selv. Mitt mål er å gjøre noe med de viktige oppgavene enten det er arbeid, klima, sykefravær eller andre store saker.

– Har du gått litt lei denne vinteren?

– Jeg sloss for å vinne valget i 2009 og vi er en regjering som ble gjenvalgt. Det er jeg veldig glad for fordi da kan jeg fortsette å jobbe med det som jeg er mest opptatt av. Og jeg henter inspirasjon fra en valgseier.

– Jeg fører ikke statistikk

– Våre målinger viser at du kommer for sent på banen i mange konfliktsaker - hvorfor gjør du det?

– Alle de tre sakene du nevner var jo jeg inne i fra begynnelsen som regjeringssjef. Og vi har en lang tradisjon for at regjeringssjefen leder regjeringen. Og så har vi 19 statsråder som er ansvarlig for oppfølgingen av de beslutningen som regjeringen tar.

– Men du trumfet jo gjennom biodieselavgiften. Hvorfor tok du ikke også den offentlige debatten fra dag 1?

– Det var en samlet regjering som la frem statsbudsjettet i oktober og da hadde vi drøftet saken helt siden mars. Og dette har vært en sak som jeg har kommentert ved ulike anledninger.

– Hvorfor er det en klar tendens til at du kommenterer gode meningsmålinger, mens andre må kommentere de dårlige Ap-målingene?

– Jeg fører ikke slik statistikk, men jeg er helt sikker på at jeg har kommentert dårlige meningsmålinger. Det avgjørende er jo at jeg sier omtrent det samme hver gang; nemlig at meningsmålinger går opp og ned, de er usikre og det som avgjør er valg.

VIDEO: Stoltenberg er mindre synlig enn før.