Regjeringen foreslår mer skatt på dyre hus

I sitt siste forslag til statsbudsjett strammer Solberg-regjeringen inn på oljepengebruken. Slik foreslår de å bruke pengene i året som kommer.

Statsbudsjettet 2022

Jan Tore Sanner overrekker sitt siste statsbudsjett. Budsjettet finnes både digitalt og fysisk, og papirutgaven er tilsynelatende tung.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Selv om statsminister Erna Solbergs regjering snart skal forlate jobben og gjeninnta Stortinget, er det hennes regjering som i et år har jobbet med statsbudsjettet.

Hvordan det endelige statsbudsjettet skal se ut, blir opp til Jonas Gahr Støre sin regjering å avgjøre.

Samlet er utgiftene i årets statsbudsjett 2,5 prosent høyere enn i 2021-budsjettet.

Regjeringen til Solberg foreslår også å bruke 84,4 milliarder oljekroner mindre enn i budsjettet for i år, tilsvarende rundt 2,6 prosent av Oljefondet. Eller 60.000 kroner per innbygger i Norge.

Regjeringen holder seg altså godt under handlingsregelens veiledende grense på 3 prosent hva gjelder oljepengebruken.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre intervjues etter at forslag til statsbudsjett for 2022 ble lagt frem

Det er Jonas Gahr Støre (Ap) og hans regjering som skal sette statsbudsjettet ut til livs. Det som presenteres i dag er avtroppende statsminister Erna Solberg (H) sitt forslag.

Foto: Cicilie Andersen / Cicilie Andersen

Senker formueskatten

Solberg-regjeringen foreslår å redusere formuesskatten enda mer.

Bunnfradraget foreslås økt til 1,6 millioner kroner. Samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget.

Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes.

De nye kuttene i formuesskatten har en helårseffekt på totalt 535 millioner kroner.

NRK har regnet på hvordan endringer i formueskatten for hus og hytter vil slå ut. De fleste vil ikke merke en stor forskjell i endringen for formueskatt på boligen sin.

Men for dem som har hus med verdi over 15 millioner blir det mer formuesskatt å betale:

  • Regjeringen foreslår nemlig å doble formuesverdsettelsen av primærboligen for den delen av verdien som overstiger 15 millioner fra 25 prosent til 50 prosent.
  • For dem som har investert i sekundærboliger økes verdsettelsen fra 90 prosent til 95 prosent av verdien.
  • For fritidseiendommer foreslår regjeringen å øke verdien med 10 prosent. De mener hytter er for lavt verdsatt i forhold til virkelig verdi.
  • Verdsettelsen, altså prosenten det skal beregnes formueskatt av holdes fast på 30 prosent. En fritidsbolig med verdi 10 millioner blir dermed vurdert til 11 millioner og får rundt 2500 høyere formuesskatt.

Her kan du lese mer om hva regjeringen foreslår å bruke penger på, og hvor de vil stramme inn:

Øker CO₂-avgift

CO₂-avgiften skal økes både i ikke-kvotepliktig sektor og for bensin og diesel. Økningen av CO₂-avgiften for bensin kompenseres ikke med senking av veibruksavgiften i år, slik den har blitt kompensert tidligere.

Totalt foreslår regjeringen økning på 3,7 milliarder i miljø- og bilavgifter.

Ifølge finansminister Jan Tore Sanner har det grønne skiftet kommet.

– I tiden videre skal vi omstille oss bort fra oljen. Både industrien og andre bransjer er godt rustet for omstilling.

Sanner sier økte klimaavgifter ikke skal gå utover folks lommebøker.

– Inntektene fra høyere klimaavgifter bruker vi til å redusere andre utgifter, som trafikkforsikringsavgiften og elavgiften. Vi øker reiseforedraget, særlig for de som bor i distriktskommuner. De vil i snitt få 2700 kroner mindre skatt.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

 

Statsbudsjettet har betydning for de fleste av oss. Hvor stor betydning avhenger av hvor mye du tjener, hva formuen din er, hva du spiser og drikker, og hvordan du kommer deg fra sted til sted.

 

I år foreslår for eksempel regjeringen å gjøre røyk og snus dyrere, gjøre strømmen litt billigere, og kutt i formueskatten. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet skal se ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et forslag til neste års statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. 

 

Det er regjeringen Senterpartiet og Arbeiderpartiet danner som må finne partier på Stortinget å samarbeide med. Men budsjettet er det regjeringen til Høyre, Venstre og Krf som har laget.

Hvorfor lager de som er i regjering nå, statsbudsjett for den nye regjeringen?

Erna Solberg (H) sin regjering presenterer sitt siste statsbudsjett. Men etter valget i september er det ikke Solberg og hennes regjering som skal implementere budsjettet i politikken sin neste år.

 

Det er blant annet fordi det tar en del tid å lage et statsbudsjett. En regjering jobber hele året med å presentere sitt forslag til statsbudsjett. 

 

Det er mest sannsynlig Jonas Gahr Støre (Ap) som sammen med Senterpartiet skal danne en ny regjering. De kommer til å kunne endre noe, men mye av Solbergs statsbudsjett, må de bevare.

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har til sammen 76 mandater i Stortinget. Det er færre enn de trenger for å ha flertall i Stortinget. For å få flertall må man nemlig ha mer enn 84 mandater. Derfor må partiene trolig finne andre partier som kan støtte budsjettet de vil ha gjennom. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget.

 

I år har regjeringen for eksempel foreslått en reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommunene, samt en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner til kommunene i 2022. 

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

 Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Hvor mye oljepenger vil regjeringen bruke i år?

I sitt forslag vil regjeringen bruke 322,4 milliarder oljekroner. Det er godt under den såkalte handlingsregelen på 3 prosent, og 84,4 milliarder kroner mindre enn i år. 

 

Regjeringen peker på at mange av koronatiltakene skal avsluttes, og at det går bra i norsk økonomi. Forslaget til regjeringen betyr at en ny regjering kan bruke rundt 50 milliarder ekstra og fortsatt være innenfor handlingsregelen.

Hva i all verden er handlingsregelen?

Handlingregelen handler om at regjeringen i snitt ikke skal bruke mer enn 3 prosent av Oljefondet i året – det samme som man forventer at avkastningen til Oljefondet blir.

 

Dermed bruker man bare rentene av fondet, og ikke selve fondet, til glede for kommende generasjoner.

 

I helt spesielle tilfeller, som for eksempel en koronapandemi, åpner handlingsregelen for å midlertidig overskride 3 prosent. Men da skal man helst tilbake til 3-prosentbanen så raskt som mulig.

Hvordan går det med norsk økonomi?

Regjeringen mener at den økonomiske krisen som inntraff som følge av koronapandemien i hovedsak er over. De venter at farten i norsk økonomi vil ta seg betraktelig opp i år og til neste år.

 

Den økonomiske veksten er ventet å lande på 3,9 prosent i år og 3,8 prosent til neste år.

 

I tillegg forventer også regjeringen en arbeidsledighet på 2,4 prosent i snitt neste år - det er cirka en halvvering fra pandemiåret 2020.

Setter av penger til vaksiner

Selv om regjeringen tidligere i dag påpekte at koronatiltak i økonomien blir mindre nødvendige i året som kommer, er ikke koronaen borte fra budsjettforslaget.

Regjeringen foreslår til sammen 3,8 milliarder kroner til koronavaksinasjon og beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr.

3,2 milliarder går til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet i 2022.

Pandemien innebærer at befolkningen også i 2022 vil ha behov for oppfriskningsdoser og vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter, ifølge Helsedepartementet.

Innen helse foreslår regjeringen også å sette av 100 millioner kroner for å starte rådgivende enheter for russaker i kommunene.

Pengene skal gå til oppfølging av personer som er blitt straffet for narkotikaovertredelser, og som har fått plikt til å møte opp for å følges opp som en del av den strafferettslige reaksjonen. Solberg-regjeringen vil også gi allmennlegetjenesten mer penger.

Statsbudsjettet 2021 Sanner
Foto: Cicilie Andersen / Cicilie Andersen

Andre ting regjeringen foreslår å bruke skatte-, avgifts- og oljepengene på neste år:

  • Flere milliarder ekstra til kommunene i årets statsbudsjett.
  • 84,6 milliarder kroner til samferdselsformål i 2022, 3,1 prosent mer enn i år dersom man ser bort fra ekstramidlene til koronatiltak. Omtrent halvparten vil regjeringen gi til veiformål.

  • De samlende kostnadene for alle byggetrinnene i det nye regjeringskvartalet kan bli opptil 40,7 milliarder kroner. Det er 5 milliarder mer enn tidligere antatt. Kostnadene har økt som følge av prisstigning, kostnadsøkning i energiløsningsprosjektet og at forslag til kostnadsramme for 22. juli-senteret er noe høyere enn tidligere anslått.

  • Solberg-regjeringen vil øke potten for erstatning og kompensasjon til pelsdyrbønder med 350 millioner kroner. Pelsdyrbønder som må legge ned fordi næringen skal avvikles innen 1. februar 2025 får 1470 millioner kroner, istedenfor 1120 millioner kroner.

  • Apanasjen til kongen og dronningen foreslås på 13,4 millioner kroner til neste år. Det er en økning på 467.000 kroner. Samtidig økes budsjettposten til Det kongelige hoff med 4,6 millioner kroner. Også kronprinsparets apanasje vil økes fra 10,8 millioner i år til 11,2 millioner kroner til neste år.

  • For første gang foreslår Solberg-regjeringen at far skal få ta ut opptjent rett til foreldrepenger i inntil åtte uker, uavhengig av mors aktivitet. Tidligere har fars uttaksrett vært avhengig av at mor er i jobb, studerer eller i annen godkjent aktivitet. Endringene skal gjelde for far til barn født etter 2. august i 2022.
  • Regjeringen foreslår å sette av 7,26 milliarder kroner til investeringslån i helseforetakene. Pengene skal gå til å bygge ut Sykehus Telemark i Skien, byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna og nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus.
  • Satsene i reisefradraget økes til én felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet, det vil si terskelen for å få reisefradrag, senkes med om lag 10 000 kroner for skattytere som er bosatt i de om lag 270 minst sentrale kommunene i henhold til Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks.

  • 800 millioner kroner for å sikre at unge fullfører videregående skole. 104,2 millioner kroner til ekstra timer i naturfag og 20,5 millioner kroner til lærerspesialister.

  • Én milliard til ny låneordning til Nye Veiers arbeid med Ringeriksbanen.

Og dette er måter regjeringen foreslår å få inn penger for å betale for utgiftene:

  • 350-kronersgrensen på varer kjøpt i utlandet videreføres.
  • Regjeringen foreslår å redusere satsen i trinnskattens trinn 1 og 2 med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, slik at marginalskatten på lønnsinntekt reduseres for lave og middels inntekter Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 prosent.

  • Regjeringen foreslår å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler. Denne avgiften erstatter den tidligere årsavgiften på bil.

  • CO₂-avgiften på diesel øker fra 1,58 kroner per liter til 2,05 kroner per liter. Det er en økning på 47 øre eller nesten 30 prosent. For bensin økes den med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter.

  • Totalt foreslår regjeringen økning på 3,7 milliarder i miljø- og bilavgifter.

Dette er poster som skal kuttes i, hvis Solberg-regjeringen får viljen sin:

  • EØS-midlene fra Norge til Ungarn blir kuttet fordi landene er uenige om hvordan pengene skal brukes i sivilsamfunnet i Ungarn. Det betyr at Ungarn går glipp av 506 millioner kroner i 2022, ifølge regjeringen.

  • Regjeringen vil redusere bevilgningen til jernbaneformål neste år med 1,2 prosent. Den foreslår å bevilge 19,1 milliarder kroner til investeringer på jernbanenettet eller planleggingsarbeid, og 7,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanen.

  • Rammetilskuddet til fylkeskommunene reduseres med 429 millioner kroner. Det er en reduksjon på 1,1 prosent. Bakgrunnen er at regjeringen nå vil tilbake til samme nivå på skjønnsmidlene som før koronapandemien.

  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 580 millioner kroner. Nivået ligger imidlertid fortsatt høyere enn før koronapandemien.

Forslag til statsbudsjett for 2022 på papir.
Foto: Cicilie Andersen / Cicilie Andersen

Vil bruke mindre oljepenger

Oljepengebruken som den sittende regjeringen planlegger for, betyr at en ny regjering i teorien kan bruke rundt 50 milliarder ekstra og fortsatt være innenfor handlingsregelen.

Årsaken til reduksjonen av oljepenger er hovedsakelig at de ekstraordinære koronatiltakene skal avsluttes, skriver regjeringen i en pressemelding.

Handlingsregelen innebærer at regjeringen i snitt ikke skal bruke mer enn 3 prosent av Oljefondet i året – det samme som man forventer at avkastningen til Oljefondet blir.

Dermed bruker man bare rentene av fondet, og ikke selve fondet, til glede for kommende generasjoner.

I helt spesielle tilfeller, som for eksempel en koronapandemi, åpner handlingsregelen for å midlertidig overskride tre prosent. Men da skal man helst tilbake til treprosentbanen så raskt som mulig.

Anslår høy vekst og lavere ledighet

Regjeringen venter at farten i norsk økonomi vil ta seg betraktelig opp i år og til neste år. Den økonomiske veksten er ventet å lande på 3,9 prosent i år og 3,8 prosent til neste år.

Det er langt over den historiske trenden, men henger sammen med at økonomien henter seg inn igjen etter tilbakeslaget under pandemien.

– Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover. Flere næringer opplever problemer med flaskehalser blant annet fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, heter det i pressemeldingen.

En bonus ved høy økonomisk vekst er lavere ledighet. Regjeringen venter at den registrerte ledigheten vil være lavere enn i år, og langt lavere enn den rekordhøye koronaledigheten i 2020.

Statsbudsjettet: Regjeringen som legger frem forslag til statsbudsjett skal snart gå av. Kan de love gull og grønne skoger?

Statsbudsjettet: Regjeringen som legger frem forslag til statsbudsjett skal snart gå av. Kan de love gull og grønne skoger?

Ettersom økonomien ventes å gå bedre, trengs det mindre «gass» i statsbudsjettet. Dette synes i den såkalte er budsjettimpulsen, som et mål på om regjeringen trykker på «gassen eller bremsen» i den økonomiske politikken.

Uenighet blant ekspertene

En negativ budsjettimpuls betyr at regjeringen bremser økonomisk aktivitet, mens en budsjettimpuls i pluss betyr at regjeringen trykker på gasspedalen.

For 2022 forventer regjeringen en budsjettimpuls på minus 2,6 prosent, mot 0,6 prosent i fjor.

Dette henger sammen med at det nå er behov for å bruke mindre penger over budsjettet så ikke økonomien skal «gå for varm».

– Det betyr at en ikke stimulerer økonomien kraftig, slik man har gjort under koronakrisen. Og når veksten nå ligger an til å nærme seg 4 prosent i BNP, og arbeidsledigheten skal falle til nærmere 2 prosent, så er det ikke behov for å stimulere ekstra over statsbudsjettet, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, til NRK.

Elisabeth Holvik, sparebank 1

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1.

Foto: SpareBank 1

Hun synes det er bra at regjeringen tar sikte på å bruke mindre oljepenger neste år.

– Veksten i norsk økonomi ligger an til å bli veldig god. Vi nyter godt av høye energi, olje, gass, råvarepriser. 2,6 prosent vil jeg si er et greit nivå, og vil ikke gjøre at Norges Bank trenger å øke tempoet i renteøkningen noe vesentlig, sier Holvik.

Den regjeringen kan altså bruke ekstra 50 milliarder kroner, og fortsatt holde seg under handlingsregelen. Men det tror ikke Holvik i Sparebank 1 er klokt:

– Hvis man bruker såpass mye mer penger inn i norsk økonomien, er jeg redd det vil vise utslag i enda høyere prisvekst og at Norges Bank da må reagere med å øke tempoet på renteøkningene.

Vandrehallen på Stortinget, etter Jan Tore Sanner la frem statsbudsjettet for 2022.
Foto: Cicilie S. Andersen / NRK
Gamle kjente, nye bekjente og 13,5kg med politiske prioriteringer.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 26.10.2021
4 033
Smittede siste 7 dager
106
Innlagte
895
Døde
4 199 679
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste meldinger