Dette betyr statsbudsjettet for deg

På vei ut døren etter åtte år, legger Solberg-regjeringen frem sitt siste forslag til statsbudsjett. Her er noen av de viktigste punktene som påvirker husholdningenes lommebok.

Bildekombinasjon

Regjeringen foreslår blant annet å øke avgiftene på snus, biler og øker i praksis formuesskatten for de dyreste boligene.

Foto: Gorm Kallestad / Heiko Junge / Vidar Ruud / NTB

Regjeringen planlegger å bruke 322,4 milliarder kroner fra Oljefondet neste år, noe som tilsvarer 2,6 prosent av fondets forventede verdi ved nyttår.

Men, forslaget til statsbudsjett vil ikke bli stående slik det presenteres i dag.

Torsdag tar den nye mindretallsregjeringen over. Ap og Senterpartiet har da til 10. november med å komme med endringsforslag til budsjettet før det etter planen skal vedtas i Stortinget i desember.

Partiene har sagt at de vil gå til SV for å sikre flertall.

Regjeringen legger til grunn en prisvekst på 1,3 prosent for 2022.

Snusbokser

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på tobakksvarer på mellom 5,9 prosent og 6,5 prosent.

Foto: Geir Olsen / NTB

Her er noen av endringene som påvirker lommeboka

Dyrere snus og røyk: Regjeringen foreslår å øke avgiftene på tobakksvarer på mellom 5,9 prosent og 6,5 prosent.

Bitte litt billigere strøm: Regjeringen kutter elavgiften med 1,5 øre pr. kWh. Snittprisen for strøm i Sør-Norge er i dag til sammenligning 115,1 øre pr. kWh, ifølge NordPool.

Barnetrygden endres lite: Barnetrygden holdes uendres for barn mellom 6 til 18 år, mens den økes med forventet prisvekst for barn under 6 år.

Maksprisen for barnehageplass økes: I dag er maksprisen 3230 kroner, i forslaget til statsbudsjett økes den til 3315 kroner. Da Erna Solberg tok over i 2013 var makspris på foreldrebetaling i barnehage 2330 kr i måneden. Maksprisen har dermed økt med nesten 1000 kroner i Solbergs regjeringstid.

Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under 12 år, og barn over 12 år med særlig behov for stell. For 2022 foreslås det én øvre grense på 25.000 kroner. Familier med utgifter til barnehage og SFO mv. får inntil 2 100 kroner i redusert skatt for hvert barn utover det første.

Barnehage

Regjeringen foreslår å øke makspris på barnehager til 3315 kroner.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Øker CO₂-avgiften: Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgifta pr. tonn med 29,6 prosent fra 591 kroner i 2021 til 766 kroner i 2022.

Dyrere diesel: CO₂-avgiften på diesel øker fra 1,58 kroner per liter til 2,05 kroner per liter. Det er en økning på 47 øre eller nesten 30 prosent.

Dyrere bensin: CO₂-avgiften på bensin økes med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter. Denne økningen kompenseres ikke med senkning av veibruksavgiften slik regjeringen har gjort tidligere.

Dieselforbud i Oslo

Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften på bensin med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter.

Foto: Erik Johansen / NTB

Dyrere fossilbiler: Dyrere å kjøpe nye bil som går på fossilt drivstoff. CO₂-komponenten i engangsavgiften økes med 36,8 prosent for biler med utslipp over 87 gram CO₂ pr. km.

Dyrere å kjøpe ny hybridbil: Regjeringen foreslår å redusere vektfradraget for ladbare hybridbiler ved at fradragssatsen reduseres til 15 prosent og kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.

Full årsavgift på elbil: Regjeringen foreslår at elbiler får full trafikkforsikringsavgift for 2022. Samtidig reduseres trafikkforsikringsavgiften med 95 kroner.

Full omregistreringsavgift for elbiler: Mens det nå er gratis å omregistrere brukte elbiler, vil det fra 2022 koste inntil 6681 kroner å omregistrere en nyere elbil som veier over 1200 kg, dersom regjeringens forslag blir vedtatt.

Kredittkort.

Regjeringen foreslår å øke minstefradraget fra 46 prosent til 48 prosent.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Skattelette: Regjeringen foreslår å redusere satsen i trinnskattens trinn 1 og 2 med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, slik at marginalskatten på lønnsinntekt reduseres for lave og middels inntekter.

Minstefradraget i lønnsinntekt: Regjeringen foreslår å øke minstefradraget fra 46 prosent til 48 prosent. Nedre grense som i dag, øvre grense økes med 3 prosent til 109.950 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt: Økes fra 37–40 prosent for 2022. Nedre grense uendret, øvre grense økes med 2,4 prosent til 90.800 kroner.

Jobbfradrag for unge under 30 år: Kan gi maksimalt 23.500 kroner i inntektsfradrag, for inntekter opp til 300.000 kroner. Maks skattelette er dermed 5170 kroner. For inntekter over 300.000 reduseres fradraget slik at de som har inntekter over 535.000 ikke får noe fradrag.

Formuesskatt: Innslagspunktene i formuesskatten økes fra 1,5 millioner til 1,6 millioner, det dobbelte for ektepar. For nettoformuer over dette, krever staten og kommunene inn 0,85 prosent for 2022. Det er likt med 2021.

Hyttefelt

Regjeringen vil at nordmenn skal betale med i formueskatt på hytter.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mer formuesskatt for å eie hytte: For fritidseiendommer foreslår regjeringen å øke verdien med 10 prosent, og begrunner det med at hytter er for lavt verdsatt i forhold til virkelig verdi. Verdsettelsen, altså prosenten det skal beregnes formueskatt av holdes fast på 30 prosent. En fritidsbolig med verdi 10 millioner blir dermed vurdert til 11 millioner og får ca. 2500 kroner i høyere formuesskatt.

Mer formuesskatt for de dyreste boligene: Primærboliger med en verdi inntil 15 millioner kroner verdsettes som i 2021 til 25 prosent av markedsverdi. For boliger med markedsverdi over 15 mill., økes verdsettelsen i formuesskattberegningen til 50 prosent. Med andre ord dobles formuesskatten for den delen av boligverdien som overstiger 15 mill.

Det betyr for eksempel at en bolig som har verdi på 20 millioner vil få en verdsettelse (det beløpet det skal beregnes formuesskatt av) på 50 prosent av de siste 5 millionene.

Det gir en økning i formuen det skal beregne formuesskatt av på 1,25 millioner. Siden formuesskattesatsen er 0,85 prosent, betyr dette en økt skatt på drøyt 10.000 kroner for denne boligen. Hvis boligen hadde verdi på 25 millioner, ville det tilsvarende blitt ytterligere 10.000 kroner ekstra i formuesskatt.

Mer formuesskatt for sekundærboliger: Husholdninger som eier en bolig nummer to eller flere må for 2022 betale formuesskatt av 95 prosent av boligverdien sammenlignet med 90 prosent sammenlignet med reglene for 2021.

En bolig med verdi på 10 millioner kroner får da økt verdsettelsen med 500.000 kroner, noe som gir drøyt 4000 kroner høyere formuesskatt.

Flypassasjeravgiften gjeninnføres: Lav sats blir 80 kroner og høy sats blir 214 kr.

Fagforeningsfradraget holdes uendret som i dag, på 3850 kroner.

Vandrehallen på Stortinget, etter Jan Tore Sanner la frem statsbudsjettet for 2022.
Foto: Cicilie S. Andersen / NRK
Gamle kjente, nye bekjente og 13,5kg med politiske prioriteringer.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger