Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var nylig i Colombia for å bevilge 400 millioner kroner i året til bevaring av regnskogen. Til sammen går tre regnskogmilliarder i året til utlandet.
Til sammenligning får den norske skogen 467 millioner kroner årlig.
– Med dagens bevilgninger, vil vi nå Stortingets mål om ti prosent skogvern først om 30 år, og da kan det være for sent for mange truede arter.
HASTER: Med dagens tempo i skogvernet det vil fortsatt ta 30 år å nå målet om ti prosent vern, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.
Foto: SabimaDet sier generalsekretær Christian Steel i Sabima, en miljøorganisasjon som jobber mot tap av artsmangfold.
– Foreløpig kjenner vi bare en forsvinnende liten del av skattene skogen gjemmer på. Antagelig kommer noen av dem til å løse kreftgåten, gi oss nye antibiotiske stoffer eller legge grunnlag for nye teknologieventyr.
For eksempel hårkjuke er en sopp som bryter ned dødt trevirke, men i soppen har man også har funnet egenskaper som dreper kreftceller. Dessverre er hårkjuke en truet art som holder på å forsvinne fordi levestedene dens forsvinner.
Krever norsk skogmilliard
Verdens naturfond (WWF) har lenge kjempet for én norsk skogvernmilliard i året. Da kan skogeiere få erstatning for å la gammelskogen stå, og vi vil nå vernemålene innen ti år.
VERNEVERDIG: Den boreale barskogen som går fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland og over til Alaska og Canada er verdens største karbonlager i skog, sier skogbiolog i WWF, Trude Myhre.
Foto: Arne Nævra– Skogvern er den viktigste naturvernsaken vi har i Norge. Femti prosent av de utrydningstruede artene lever i gammel naturskog, sier skogbiolog Trude Myhre i WWF.
Nådde ikke målet
I sitt partiprogram ville Venstre øke skogvernet fra to til fem prosent i løpet av forrige stortingsperiode. I stedet økte det kun til tre prosent.
Slik svarer klimaminister Ola Elvestuen (V) på gapet:
– Det var jeg som forhandlet frem målet om ti prosent skogvern i Stortinget, og jeg har forhandlet fram en økning i skogvernet hvert år de siste fem årene.
I COLOMBIA: Klimaminister Ola Elvestuen var nylig i regnskogen i Colombia. Der lovet han 400 millioner kroner i året dersom myndighetene klarer å bevare nok regnskog.
Foto: Anders Tvegård / NRKElvestuen poengterer at det aldri før har vært større bevilgninger og mer skogvern i Norge enn nå.
– Men hvorfor ser vi ikke samme innsats for norsk skog som for regnskog?
– Regnskogen trues mye mer av permanent avskoging, og dermed med større klimagassutslipp enn den boreale skogen i Norge, hevder Elvestuen.
Elvestuen vil ikke si om han kommer til å trappe opp skogvernet i Norge med mer penger i neste budsjett.
– Jeg vet ikke mer om hvordan det blir før budsjettet til høsten. Hvor mye penger vi vil foreslå, det er en del av prosessen. Jeg vil ha mer skogvern. Penger er bare ett av virkemidlene.
Like viktig som regnskog
– Både regnskog og såkalt boreal skog er kjempeviktig for både klima og artsmangfold, og vi skal ikke ta fra regnskogen for å gi til norsk skog, sier Steel i Sabima.
– Men det er mer karbon lagret per kvadratmeter i skogen her hjemme enn i tropene, bemerker Myhre i WWF.
Myhre presiserer at også her nord er karbontapet enormt ved hogst, selvom det vokser til igjen etterhvert.
– Det tar flere hundre år for skogen å hente inn igjen det tapte karbonet, og det er for lang tid når klimakrisen jo er akutt.
Både Myhre og Steel mener miljøminister Ola Elvestuen må få til et internasjonalt initiativ for å bevare også den nordlige skogen som klimatiltak.
Les også:
