Sondre (22) mener eksamen må endres – får støtte av professor

– Det norske eksamenssystemet er utdatert og gammeldags.

Det er Sondre Schlottmann Lisøs tydelige mening. Han studerer nå sosiologi og geografi på NTNU i Trondheim.

– Eksamen, sånn som det er satt opp i dag, setter veldig stort press på folk. Man får angst, for at hvis man ikke presterer her og nå, så er det over, sier Lisø.

NRK fortalte nylig historien om Betina Claesson som strøk på eksamen. Hun valgte å dele karakteren F på sosiale medier og fikk god respons.

F betyr stryk, og at faget ikke er bestått.

Lisø synes det er tøft av Claesson å fortelle om sin opplevelse, særlig offentlig.

– Det veldig tappert av henne å fortelle dette fordi det alltid er en fare for å bli stemplet og dømt av andre rundt deg. Det er veldig kult at hun tør å gjøre det.

Arild Raaheim, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, er også enig. Han mener vi trenger flere slike historier.

– Det å stryke på eksamen er ikke nødvendigvis noen katastrofe, og det er fint at noen - slik som Betina gjør - gir et ansikt til dette, sier Raaheim til NRK.

Tenke nytt

Han har skrevet boka «Eksamensrevolusjonen», der gir han råd og tips om eksamen og lister opp 40 andre ulike måter å ta eksamen på.

– Vi er i dag usikre på hva vi tester studenter og elever på. Elever som har jobbet over lang tid med stoffet, kan være heldig eller uheldig, sier Raaheim og sikter til sensors vurdering.

Han understreker at mange skoler i dag prøver ut nye metoder, men at det er mer sporadisk enn en rød tråd.

– Vi kan tenke nytt. Enten en oppgave, som de kan levere inn på nytt med rettelser. Eller kanskje lage en video der de jobber med en case og viser forståelse for faget igjennom bruk av pensum, sier Raaheim.

Eksamensangst

Sondre Schlottmann Lisø har selv opplevd presset, stresset og angsten før en eksamen. Han også erfaring med å stryke. De opplevelsene gjør at han vil ha vekk dagens eksamensform.

– Det er ikke en god følelse. Mange, inkludert meg selv, får ikke testet all kunnskapen vi har hvis vi har den vanlige eksamen vi er kjent med.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse måler hvert fjerde år hvordan studenter har det. I den siste hovedundersøkelsen i 2018 svarte nær halvparten at de slet med eksamensangst.

Psykologspesialist Yasmin Sofia Iqbal sier at karakterer for noen kan oppleves som en tallfesting av hvilken verdi de har.

– Dersom man begynner å tenke på seg selv på denne måten, tenker man nærmest på seg selv som et objekt og da kan man bli veldig sårbar, sier Iqbal om angst og stress blant studenter.

Psykologen er i daglig kontakt med unge mennesker, og de forteller ofte om ensomhet og uvisshet.

– Å feile kan gi læring og det å komme seg gjennom vanskelige perioder kan gi modning. Tiden som ung voksen er en spesiell tid, mye er nytt og følelsene kan oppleves som ekstra sterke, sier Iqbal.

– Alle kan ha en dårlig dag

I Norge er det universitetene og høyskolene selv som bestemmer hva slags type eksamener som gjennomføres i de ulike fagene.

Universitets- og høyskoleloven har tidligere blitt gjennomgått av Aune-utvalget. I rapporten kommer de med en rekke nye forslag til fornyelser på mange områder.

Minister for høyere utdanning Henrik Asheim (H) vil ikke svare på hva regjeringen gjør for hjelpe til med å utvikle eksamen.

– Alle studenter er ulike. Noen liker skoleeksamen, andre hjemmeeksamen, noen gruppeeksamen og andre lengre oppgaver. Derfor mener jeg at det må være litt variasjon i hva slags type eksamener studentene møter gjennom studiet, sier Asheim til NRK:

Finsk skolemodell

Norsk studentorganisasjon vil ha en mer moderne eksamensform, og at studenter ikke skal være avhengige av å presetere bra på en dag.

– Alle kan ha en dårlig dag og det kan potensielt påvirke deg i fremtiden, sier nestleder, Felipe F. Garcia.

Sondre Schlottmann Lisø har en stor kjærlighet for den finske skolemodellen. Elevene har prøver i fag, men møter ingen eksamen før de avslutter videregående. En slik ordning ønsker han seg til Norge.

– De får det til og er et anerkjent land for sin måte å tenke skole, sier Lisø.

– Men blir det ikke en brutal overgang, hvis vi skulle gått fra flere eksamener til ingen?

– Det kan du kanskje si. I blant må drastiske endringer til, men jeg har også tro på å endre dagens eksamensform til noe mer forutsigbart enn bare en enkel eksamensdag.

– Oppgulp av pensum

Mange studenter går stort sett fra skole - og ut til arbeidslivet umiddelbart etter endt utdanning. Det bekymrer, pedagogikkprofessoren Raaheim.

– Vi utstyrer de veldig sjelden i å vurdere seg selv. Det er viktig i arbeidslivet hvor det ofte er behov for å lære seg nye ting og være kritisk til seg selv. Tradisjonell eksamen er en oppgulp av pensum fordi det tester hvor mye studenter har tilegnet seg av kunnskap.

Høyere utdanningsminister Henrik Asheim håper studenter og ansatte finner gode møteplasser for å vurdere eksamen - og gjøre den bedre.

– Det er nok noen studenter som altfor ofte, i altfor mange fag møter akkurat den samme eksamensformen og der bør nok utdanningen se på om det er mulig å gjøre det litt mer variert, sier Asheim.