NRK Meny
Normal

Solveig (88) stortrives med ordningen som ble kalt «et politisk mageplask»

«Alle» fryktet statlig overstyring. Bare seks kommuner er igjen i Frps prestisjeprosjekt med statlig finansiert omsorg. Nå er flere av testkommunenen strålende fornøyde.

Enhetsleder Liv Høgås Steen og beboer Solveig Nilsen i munter prat på Hobøl bo- og behandlingssenter

GOD STEMNING: Solveig Nilsen (88) får fram smilet hos enhetsleder Liv Høgås Steen (t.v.) når førstnevnte «klager» over at det blir for mye mat på Hobøl bo- og behandlingssenter.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Jeg synes det kanskje blir litt mye mat, jeg, for jeg er jo så redd for å legge på meg, sier Solveig Nilsen og ler så tårene triller.

88-åringen bor på Hobøl bo- og behandlingssenter i Hobøl kommune, og er tilsynelatende mer opptatt av hva det er til middag enn hvem som betaler den.

– Her om dagen ble jeg så glad, for da fikk jeg spekesild! Med mjølkevelling!

Nilsen ser ut til å trives i prosjektet som kritikere har kalt en flopp. Siden mai 2016 har nemlig Hobøl kommune, som en av ytterst få, omfavnet Fremskrittspartiets hjertesak: Statlig finansiert omsorg.

Fysioterapeut Tina Johansen leder treningsgruppe på Hobøl bo- og behandlingssenter

I BALANSE: Fysioterapeut Tina Johansen leder dagens økt for fallforebyggende gruppe på Hobøl bo- og behandlingssenter.

Foto: Ketil Kern / NRK

Fryktet møtet med staten

Da hun fikk vite at kommunestyret hadde takket ja til å delta i forsøksordningen, ble enhetsleder Liv Høgås Steen i Hobøl kommune mildt sagt skeptisk. Til daglig har hun ansvar for sykehjemmet, hjemmesykepleien, dagsenteret og psykiatrien i kommunen.

– Vi hadde hørt at vi skulle drive til en spesiell pris og at vi skulle bli kikket i kortene. Vi fryktet at vi måtte løpe enda fortere, forteller Steen.

Forsøksordningen innebærer at kommunen ikke lenger bevilger og styrer omsorgsbudsjettet selv. I stedet får Hobøl betalt etter hvilke tjenester kommunen utfører (modell A, se faktaboks). Staten har satt prisene. Statlige regler bestemmer hvem som har rett til hva. Staten kontrollerer at reglene blir fulgt.

– Når vi spurte, kunne ingen svare helt hvordan det kom til å bli, erindrer Steen.

Hun var ikke alene om å være skeptisk. Kun 18 kommuner sa seg i utgangspunktet villige til å teste forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Så begynte kommuner å trekke seg. Opposisjonen kalte forsøket et «politisk mageplask». Frp-veteran Carl I. Hagen kalte modellen «håpløs». Innen forsøket startet i mai i fjor var det bare sju igjen. Nå er de seks.

Enhetsleder Liv Høgås Steen ved Hobøl bo- og behandlingssenter

HAR SNUDD: Enhetsleder Liv Høgås Steen mener statlig kontroll har sine fordeler.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Vi har jo blitt overrasket over at dette slettes ikke ble så ille som vi hadde trodd, sier Steen.

Før prosjektet startet hadde den fattige småkommunen skåret omsorgsbudsjettet til beinet. Nå fikk kommunen bedre betalt per tjeneste enn den tidligere hadde råd til å bevilge selv. Et kjærkomment økonomisk pusterom.

– Vi opplever at brukeren står mye mer i sentrum, og at vi kan være med å forme tjenesten på en helt annen måte enn vi kunne før.

Og hvordan opplever du at statlige byråkrater kikker deg i kortene?

– Jeg opplever at vi har fått mer struktur på vedtakene og at vi kan spørre Helsedirektoratet om vi tenker riktig. Før fylkesmannen kommer og sjekker i etterkant, sier Steen.

Konstituert rådmann Anne-Lise Ringerike i Hobøl kommune

FORNØYD: Konstituert rådmann Anne-Lise Ringerike i Hobøl kommune mener statlig finansiering av omsorgstjenestene gir forutsigbarhet.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Også konstituert rådmann i Hobøl, Anne-Lise Ringerike, har lagt mye av skepsisen bak seg:

– Så lenge vi fatter gode vedtak får vi betalt for det vi gjør. Det blir mer forutsigbart, og det spiller ikke så stor rolle om vi får ti brukere flere eller ti brukere færre.

Andre opplever det samme

Av de seks kommunene som er igjen i forsøket, følger Stjørdal, Os i Hordaland og Lillesand samme modell som Hobøl. En ringerunde til de ulike administrasjonene viser at flere har liknende erfaringer som Østfold-kommunen.

– Vi har fått en faglig utvikling, større økonomiske muskler og en bedre oversikt over hva vi holder på med i omsorgssektoren, sier etatssjef Hans Frederik Selvaag i Stjørdal kommune.

Kommunalsjef helse og kultur Geir Jenssen i Lillesand Kommune

HAR TROEN: Kommunalsjef helse og kultur i Lillesand kommune, Geir Jenssen, mener kommunen nå leverer tjenester

Foto: Lillesand kommune

I Lillesand mener kommunalsjef Geir Jenssen at forsøket har gjort at flere får tjenester på «riktig» nivå.

– Vi har fått bedre kvalitet og et bedre system, sier han.

Rådmann Christian Fredrik Fotland i Os kommune sier han var skeptisk i forkant av at kommunen skulle delta. Også han har blitt positivt overrasket.

– Det gir en større grad av likebehandling mellom brukerne, og så har vi fått veldig god kontroll på kostnadene på helse– og omsorgsområdet, sier rådmannen.

Han legger til at kommunen har brukt en del penger på byråkrati i startfasen, men tror at det vil gi seg når systemet har gått seg til.

Ap står fast ved kritikken

Arbeiderpartiet har lenge vært svært kritisk til forsøksordningen, blant annet på grunn av kostnadene. Helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen (Ap) har tidligere sagt at forsøket bør stanses.

Torgeir Micaelsen (Ap)

FORTSATT KRITISK: Torgeir Micaelsen (Ap) mener det at enkeltkommuner er fornøyd ikke er noe bevis på at systemet er godt.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Var du litt tidlig ute med å dømme forsøket nord og ned?

– Nei, jeg synes ikke det. Når du bruker én million kroner i måneden på oppbygging av byråkrati i fire kommuner, skulle det bare mangle at man ikke får noen resultater, sier Micaelsen.

– Vil du fortsatt stanse prosjektet?

– Hvis vi vinner valget, så skal vi vurdere hva vi gjør med enkeltprosjekt.

Micaelsen tror kommunene som fortsatt er med, er blant dem som drar størst nytte av de økonomiske mekanismene i prosjektet.

– Alle de som har sagt «nei» har gjort de samme vurderingene, og mange av dem ville tapt store summer om de ble med. Derfor ville det vært dramatisk om dette ble innført overalt, sier Micalsen.

Leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, mener på sin side at erfaringene så langt viser at statlig finansiert omsorg er veien å gå:

– Vi ser at dette er en reform som virker. Derfor skal vi gjøre mer av det, ikke mindre, sier hun.

Frp-leder Siv Jensen

VIL HAR MER STAT: Frp-leder Siv Jensen sier partiet alltid har hatt klokkertro på at staten bør sikre omsorgstjenestene i kommunene.

Foto: Siri Saugstad / NRK

– Men blir ikke dette systemet fryktelig dyrt på sikt?

– Det kommer til å koste penger når det blir flere eldre. Det er der de store pengene kommer til å måtte gå. Da gjelder det å ha et forutsigbart system så det ikke er postnummeret ditt som avgjør om du får et skikkelig tilbud, sier Jensen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger