Slik vil Mehl stoppe unge gjeng­kriminelle

Stadig yngre barn rekrutteres til kriminelle gjenger. Det var meldingen fra Oslopolitiet til justisminister Emilie Mehl (Sp), da hun besøkte Stovner politistasjon mandag.

I dag risikerer unge kriminelle sjeldent fengsel, men får i stedet ungdomsstraff (se faktaboks). Denne reaksjonen er for mild, ifølge partiene på Stortinget som tar til orde for strengere straffer.

Regjeringen ser behov for tiltak i arbeidet mot gjengkriminalitet. Det foreslås derfor en rekke lovendringer for kriminalitet utført av unge under 18 år:

• Bruk av fotlenke ved forbud mot kontakt og opphold.
• Raskere iverksettelse av straff.
• Å redusere antall samtykker.
• Å følge opplegget med ungdomsstraff skal ikke lenger i praksis være frivillig ved alvorlig kriminalitet, ifølge regjeringen, som er kritisk til at fengselsstraff brukes i liten grad ved brudd på opplegget. De foreslår derfor mer bruk av tvang.
• Domstolene skal også kunne kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel i inntil 6 måneder, istedenfor dagens lovverk hvor unge kun risikerer fengsel hvis de bryter pliktene i ungdomsstraffen.
• Ungdommen kan hentes av politiet hvis de ikke dukker opp i forbindelse med straff.

Forslagene ble behandlet i regjeringskonferanse fredag og sendes nå til Stortinget.

– Når domstolen kan ilegge en fengselsstraff i tillegg til ungdomsstraff, vil det være en innskjerping.

Det sier justisminister Emilie Mehl til NRK.

Samtidig understreker Mehl at ungdommer på skråplanet trenger hjelp. Å bistå dem til å komme på et bedre spor i livet, vil være fokus også fremover. Men det åpnes for mer bruk av fengsel.

– Vi foreslår at de som ikke følger opp ungdomsstraffen, kan få ubetinget fengsel, sier Mehl.

Tror ikke det hindrer rekruttering

Barneombudet synes det er positivt at departementet vil forenkle regelverket for ungdomsstraff og oppfølging av ungdommer. Men ombudet mener forslaget ikke er godt nok når det gjelder å få straffereaksjonene til å fungere for ungdommene med de største utfordringene.

– Dette løser ikke problemet med de store variasjonene i hvilke tiltak kommunene bør ha for å fylle ungdomsstraffen med innhold. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget om domstolskontroll, som både ville styrket unge lovbrytere sin rettssikkerhet og sikret at disse ungdommene ville blitt fulgt opp tettere enn i dag, sier barneombud Inga Bejer Engh til NRK.

Ifølge ombudet vil forslaget heller ikke bidra til å forebygge rekruttering av gjengkriminalitet.

– Det viktigste tiltaket for å forebygge rekruttering er å forhindre at de begynner med kriminalitet. Da kreves det gode tiltak i kommunene som gjør at disse barna fanges opp tidlig nok.

Barneombudet mener vi må lære av erfaringene fra Sverige der kommunen har fått et særlig ansvar for å forebygge kriminalitet.

– Politiet i Sverige har understreket hvor avgjørende kommunenes rolle er i dette arbeidet, noe som har resultert i at de nå har fått en ny lov om kommunenes ansvar for det forebyggende arbeidet. Det burde også vurderes i Norge, sier Inga Bejer Engh.

Høyre: – Straffene må svi

I 2014 ble det innført alternative straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraff ble innført som en egen type straff som skulle erstatte fengselsstraff for alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

Fengsel var da lite brukt overfor unge kriminelle, og bruken falt. I stedet skulle en reparerende prosess med dialog, møter med fornærmede og arbeid med erkjennelse være sentral i ungdomsstraffen.

– Unge kriminelle ler av dagens straffereaksjoner. Det hevder Sveinung Stensland, justispolitisk talsperson i Høyre.

Når ungdomskriminelle ikke gjennomfører straffen, er det ofte uten konsekvenser, lyder kritikken. Nå mener altså regjeringen at det er behov for endringer.

Men Stensland mener regjeringen ikke arbeider raskt nok.

– Gjengene rekrutterer aktivt unge fordi risikoen for straff er så lav. Samtidig ser vi at svenske kriminelle nettverk er etablert i Norge. Selvfølgelig betyr det noe, at det ikke får konsekvenser hvis du bryter loven. Straffene må svi.

Etter lovendringene i 2014 har det samtidig vært en økende tendens til gjeng og gjengkriminalitet, særlig i deler av Oslo.

Senest for noen dager siden på Mortensrud ble flere unge menn i alderen 17 til 19 år pågrepet. Under aksjonen gjorde politiet beslag av våpen, narkotika og penger.

– Frikort til å begå kriminalitet

Forslag om lovendringer har vært til høring. Oslo Statsadvokatembete tar alvorlige saker til retten på vegne av påtalemyndigheten, og skrev i sitt høringssvar:

«Manglende tiltak mot barn og ungdom gjør at flere tenker at de har «frikort» til å begå kriminalitet. De vet at terskelen for å bli varetektsfengslet er høy.» og fortsetter:

«Videre ser vi at noen personer i kriminelle nettverk bevisst rekrutterer barn til å begå kriminalitet for seg. Det er vanskelig for politiet å varetektsfengsle dem. Er de under 15 år, kan de ikke straffes.»

• Les også: Politiet: Svenske Foxtrot stod trolig bak kidnapping i Trondheim

Mehl: – Ikke svenske tilstander

Høyre mener den kriminelle lavalderen på 15 år skal ligge fast, men ønsker mer bruk av tvang.

– Det bør få konsekvenser når barn under 15 år begår kriminalitet. For de mest alvorlige tilfellene foreslår vi at de tas hånd om i institusjoner. Det bør være i regi barnevernet, hvor de har tvangshjemler og virkemidler, sier Stensland til NRK.

På Stovner politistasjon mandag var politiet til dels nøkterne i sine beskrivelser. Meldingen til Mehl var at Oslo er en trygg by. De hevder å ha god oversikt over ungdommene som er i kriminelle nettverk.

– Det er til dels store utfordringer. Men det er ikke svenske tilstander. Men vi ser det utøves grov vold blant unge, og det rekrutteres unge til kriminelle nettverk. Det sa Harald Bøhler, seksjonsleder for etterretning i Oslo politiet, i sin redegjørelse.