Hopp til innhold

Unge fullfører ikke straffen – nå vil Mehl stramme til

Lovbrytere under 18 år dømmes til ungdomsstraff istedenfor fengsel. Men mange fullfører ikke straffen.

Illustrasjonsbilde politibil og sperrebånd

I 2014 ble det i praksis slutt på at personer under 18 år skulle sone fengselsstraff. Svaret var en ny type straff: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hos oss gjennomførte i fjor 69 prosent av de som fikk ungdomsstraff, sier leder for Konfliktrådet i Oslo, Katinka Hartmann, til NRK.

På landsbasis viser tall fra Konfliktrådet at 85,5 prosent av ungdommene gjennomførte ungdomsstraff i 2022.

Men statistikken forteller lite om hvem som ikke fullfører eller hva som venter dem som bryter ungdomsstraffen som de har samtykket til.

Katinka Hartmann

Leder for Konfliktrådet i Oslo, Katinka Hartmann, sier tre av ti ikke fullfører ungdomsstraff i Oslo.

Foto: Nora Lie / UDI

Det er helt klart at det trengs mer kunnskap om hvilke tiltak i straffegjennomføringen som virkelig gir effekt. Flere av våre ungdommer har mange ulike utfordringer knyttet til rus, fattigdom, institusjons opphold rundt om i landet og kriminelle nettverk. Vi er helt avhengig av at de gode tiltakene finnes i de ulike kommunene og bydelene, sier Hartmann.

Hun sier det er behov for å vite mer om hvem som gjennomfører straffen, hvem som ikke gjør det og hva dette skyldes.

Unge lovbrytere havner ikke lenger i fengsel

Nye regler

I 2014 ble det i praksis slutt på at personer under 18 år skulle sone fengselsstraff. Svaret var en ny type straff: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Ungdomsstraff brukes for grov eller gjentatt kriminalitet. Ungdomsoppfølging brukes i de mindre alvorlige sakene. Begge straffereaksjonene forutsetter at ungdommen har et oppfølgingsbehov og krever samtykke fra ungdommen, som da skal følge en plan som er «straffen».

Hardt ungdomsmiljø fikk skolen til å tenke nytt

Konfliktrådet har fått ansvaret for å lage denne planen i samråd med ungdommen selv, samt sørge for at den gjennomføres.

Er det de mest alvorlige sakene det er flest brudd?

Katrine Salomonsen

Ungdomskoordinator Katrine Salomonsen sier ungdomsstraffen ikke egner seg for ungdoms som ikke ønsker å endre seg.

Foto: Trond Lydersen / NRK

– Generelt er det mer sannsynlig enn at det er noen som har fått en påtaleunnlatelse fordi de har tyvkjørt en bil. Det tenker jeg ligger litt i kortene, sier ungdomskoordinator Katrine Salomonsen i Konfliktrådet.

Hun er med å utarbeide ungdomsplaner og viser som eksempel til en straff som en ungdomsskoleelev har fulgt:

– Dette var en som hadde hatt flere grove voldshendelser og kunne være veldig sinna og voldelig på skolen, sier Salomonsen, som leser fra øverste punkt på lista over seks tiltak:

– Enten gå på skole, ha praksis eller jobb hver dag. Skal ikke ha udokumentert fravær. Følg regler for oppførsel på skolen. Gjør så godt du kan faglig.

– Er ikke dette vanlig for en helt vanlig elev?

– For en helt vanlig elev, jo. Men dette er ikke helt vanlige elever. Det er gjerne elever som opplever veldig lite mestring i klasserommet og som kan oppleve det veldig forstyrrende og slitsomt å sitte i klasserommet. Og som gjerne søker seg ut.

I tillegg skulle ungdommen ha minst én samtale i uka med sosiallærer, møte miljøarbeider, ha samtale med psykolog og samtale med politikontakt hver annen måned.

– Det her er straffegjennomføring. Det er det ungdommen skal gjennomføre.

Det hører med til historien at denne ungdommen har endret livet sitt etter straffen og ikke begått nye kriminalitet.

Gjenopprettende møte

Et stormøte, hvor gjerningsperson møtte offer, skulle stå sentralt da ungdomsstraffen ble innført.

Møtet skulle gjenopprette uretten som var begått mot offeret. Det skulle også ansvarliggjøre gjerningspersonen. Men Nordlandsforskning, som gjorde en studie av ungdomsstraff på oppdrag fra Justisdepartementet, konkluderte med at møtene ikke svarte til forventningene.

Ved Konfliktrådet i Oslo sier de at ofrene som går med på å møte gjerningspersonen i all hovedsak sitter igjen med en positiv opplevelse.

– Fornærmede i spesielt voldssaker har en tendens til å lage et sånt skummelt bilde av den som har gjort det. Dette kan gi de mulighet til å høre bakgrunnen, høre hva den har tenkt og kanskje dempe det skumle bildet litt. Også får også vår ungdom vite hvordan det den har gjort, har påvirket fornærmede. Det er en del av den gjenopprettende og kriminalitetsforebyggende effekten vi er ute etter, sier Salomonsen.

Er det noen ungdomsstraffen ikke egner seg for?

Ja, men jeg tenker at de som det ikke egner seg for, er de man kanskje ikke finner de veldig gode tiltakene til. Også har det jo med egen motivasjon for endring å gjøre. Det egner seg ikke for dem som overhodet ikke har planer om å gjøre noen endring, sier Salomonsen.

Mehl: – Trenger mer kunnskap

NRK har spurt justisdepartementet om hva som skjer med dem som ikke gjennomfører ungdomsstraffen, og i hvilken grad de begår ny kriminalitet.

Justisminister Emilie Mehl (Sp) har ikke svar, foreløpig.

Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av brudd. Vi vet i dag at det følges opp av konfliktrådet. Eller så skal det inn for domstolen for vurdering av fengselsstraff, sier Mehl.

Men hun ønsker å gjøre det mer mulig å fengsle ungdommer som begår alvorlig kriminalitet.

Nå jobber regjeringen med et nytt lovforslag for å gjøre betydelige grep i ungdomsstraffen, både for at den skal bli mer effektiv og at det skal være flere virkemidler for domstolene ved brudd. Også skal vi forsker mer på hvorfor brudd skjer og hva vi kan reagere med, sier Mehl.

Hun sier saken bør opp for domstolene hvis systemet med ungdomsstraff gjennom Konfliktrådet ikke fungerer godt nok i det enkelte tilfelle.

Jeg mener domstolene har for lite handlingsrom til å klare å reagere godt på det. Derfor vil vi utvide domstolenes mulighet.

Utvide, betyr det at de i større grad kan bruke fengsling?

I dag så kan de bruke fengsling, men det kan også være andre ting, som for eksempel samfunnsstraff eller oppholdsforbud, kontaktforbud, som domstolen kan ilegge ved brudd. Derfor vil vi komme med et lovforslag i løpet av året som blant annet tar for seg disse tingene.

Ungdomsstraff, er det egentlig en så veldig hard straff?

Vi må huske på at dette er barn og unge mellom 15 og 18 år som er i et spor som samfunnet ønsker dem ut av. For noen kan det å gå på skole eller holde seg rusfri være veldig krevende i seg selv, sier Mehl, som understreker at det også skal kunne ilegges subsidiær fengselsstraff.

Det er et forslag vi har sendt på høring om at domstolen skal kunne ilegge en fengselsstraff i tillegg til den ungdomsstraffen. Det vil være en innskjerping som understreker at dette også er en konsekvens av et lovbrudd.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger