Les NRKs saker om overgrep og indrejustis i Jehovas vitner:
Slik svarer Jehovas vitner:
Hvorfor krever dere i eldsteboken "Shepherd The Flock of God" minst to vitner til en ugjerning, da også ved et overgrep?
Svar: Vi vil innledningsvis presisere at menighetens tilsynsmenn går til politiet umiddelbart hvis de får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep mot barn. Vi erkjenner at slike anklager skal behandles av politiet.
Boken er derimot en håndbok som viser hvordan menighetens tilsynsmenn skal behandle personers forhold til menigheten, blant annet hvorvidt de kan fortsette å være medlemmer av menigheten, når de er anklaget for å ha begått alvorlige overtredelser av bibelske prinsipper. Bibelen krever at det i slike tilfeller skal være mer enn ord mot ord når en person får alvorlige anklager rettet mot seg, før han kan dømmes. Det er for øvrig i tråd med de fleste lovverk i samfunnet i dag.
Svaret deres gjengitt over viser til at det kreves mer enn ord mot ord når en person får alvorlige anklager mot seg, som i samfunnet ellers. Hvorfor er terskelen satt til to vitner?
Svar: Menigheten tar kun stilling til om en person som får alvorlige anklager rettet mot seg kan fortsette som medlem av menigheten. Når menigheten tar stilling til det er det de bibelske retningslinjene som er avgjørende. Bibelen sier at det er ‘bare etter to eller tre vitners utsagn’ at menigheten kan treffe en avgjørelse i slike saker. Det er ifølge 5. Mosebok 19, vers 15, og ifølge Jesu ord i Matteus 18, vers 16.
Politiet sier at det sjelden er to vitner, eller vitner i det hele tatt, til overgrep. Slik etterforskning vil involvere andre bevis av taktisk og teknisk karakter. Hvorfor begrenser Jehovas vitner seg til to vitner i bevismaterialet? Er det da, etter deres syn, i tråd med de fleste lovverk i samfunnet i dag?
Svar: Menigheten tar kun stilling til om en person som får slike anklager rettet mot seg kan forbli medlem av menigheten. Jehovas vitner går umiddelbart til politiet med anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige som man skulle få kjennskap til.
Når dere svarer at menighetens tilsynsmenn går til politiet umiddelbart hvis de får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep mot barn, gjelder dette også dersom det ikke er minst to vitner til en sak?
Svar: Når Jehovas vitner får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige går man umiddelbart til politiet med det man har fått høre. Det er uavhengig av om det er en eller om det flere som kommer med anklagene.
På hvilken måte oppfordres menighetens tilsynsmenn til å gå til politiet ved mistanker om overgrep?
Svar: Det foregår ved at to tilsynsmenn sammen går til politiet og forteller det de har fått høre.
Hvorfor står det ikke noe om å gå til politiet i dette regelverket?
Svar: Den nevnte håndboken for eldste tar opp bibelske prinsipper som kommer til anvendelse når menigheten må ta stilling til en person som blir anklaget for å ha begått alvorlige overtredelser i forhold til Bibelen. Et sentralt prinsipp i Bibelen er at en kristen skal være lovlydig og følge lovverket i det land som han bor i. (Romerbrevet kap. 13 versene 1-7) Et prinsipp som håndboken gjenspeiler tydelig i flere sammenhenger. Her i Norge innebærer det blant annet at alle er pålagt å gå til politiet når de får kjennskap til seksuelle overgrep mot mindreårige. Håndboken sier ikke spesifikt at man skal gå til politiet. Selv om håndboken ikke spesifikt sier at man skal gå til politiet, er våre tilsynsmenn gjennom andre kanaler uttrykkelig gjort kjent med at de er pålagt å gjøre det. Håndboken sier at tilsynsmennene skal kontakte avdelingskontoret i slike saker, og avdelingskontoret vil da forvisse seg om at tilsynsmennene kontakter politiet.
Hvorfor mener dere, ifølge boken, at det er nødvendig å arrangere et møte mellom overgriper og overgrepsoffer?
Svar: Hvis vi forutsetter at spørsmålet mynter på anklager om seksuelle overgrep av mindreårige, så setter ikke boken et slikt krav. Det ville være uhørt å konfrontere en mindreårig med den personen som barnet retter anklager mot.
Hvis den situasjon skulle oppstå at et barn anklager en voksen for å ha begått overgrep mot seg, vil ikke barnet måtte bli konfrontert med den anklagede voksne personen.
Hva gjør dere dersom det er en påstand om et overgrep, men ingen vitner?
Svar: Menighetens tilsynsmenn går alltid til politiet hvis man får høre slike anklager. Det blir gjort uavhengig av om det finnes «vitner» eller flere anklagere.
Hvorfor skriver dere at saken skal legges i Jehovas hender? Hva innebærer dette?
Svar: Boken «Shepherd the Flock of God» er en håndbok som viser til de bibelske prinsippene som har betydning for om en person kan fortsette å være medlem av menigheten eller ikke, etter at han er anklaget for å ha begått alvorlige overtredelser av bibelske prinsipper. Den drøfter ikke hvordan myndighetene behandler anklager om overgrep.
Det står også at man skal kontakte hovedkontoret – hvorfor ikke at man skal kontakte politiet?
Svar: Menighetens tilsynsmenn er godt kjent med at de i alle slike tilfeller skal gå til politiet. Noe de også gjør. I tillegg kontakter de avdelingskontoret med denne informasjonen. Det er flere grunner til det. En grunn er å forhindre at personer som har begått overgrep mot barn skal få betrodde stillinger i menigheten, noe som kunne skjedd dersom slik informasjon ikke ble brakt videre til avdelingskontoret. En annen grunn er at vi vil forsikre oss om at menighetens tilsynsmenn følger myndighetenes retningslinjer og går til politiet med anklagene.
Hvilken status har nevnte eldstebok i Jehovas vitner?
Svar: Den er en håndbok til bruk for tilsynsmenn i menighetene. Den peker på de bibelske prinsippene de må ta i betraktning når de skal vurdere om en person som har begått alvorlige overtredelser av bibelske prinsipper kan fortsette å være et medlem av menigheten.
Hvordan setter dere egen indrejustis opp i mot det ordinære påtale- og domssystemet? Hva veier tyngst for Jehovas vitner?
Svar: Svarene ovenfor klargjør at det ikke er grunnlag for å antyde at det blir gjort av Jehovas vitner.
Norsk lov fordrer at mistanke om kriminelle handlinger etterforskes av politi og behandles i domstolen. Hvorfor trenger Jehovas vitner da en egen «domstol» som tar stilling til forhold som kan rammes av straffeloven?
Svar: Som norske borgere anerkjenner Jehovas vitner norsk lov og politiets og påtalemaktens rolle i samfunnet. Jehovas vitner tar kun stilling til om en person kan fortsette å være medlem av menigheten.
Avvergingsplikten går foran taushetsplikten ved mistanke om overgrep, også i trossamfunn. Dette er slått fast i norsk lovverk. Hvordan forholder Jehovas vitner seg til dette?
Svar: Jehovas vitner går umiddelbart til politiet hvis og når anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige blir kjent for menigheten eller dens tilsynsmenn.
Justisdepartementet antyder langt på vei at praksisen beskrevet i eldsteboken kan være i strid med denne bestemmelsen (avvergingsplikten). Hva sier dere til det?
Svar: Det må bero på en misforståelse. Vi har tidligere sørget for at Justisdepartementet og andre instanser har fått informasjon fra oss som på en tydelig måte klargjør at Jehovas vitner fullt ut anerkjenner og handler i samsvar med norsk lov på dette området.
Kan dere vise til konkrete, nedfelte skriftlige eller på annen måte gjengitte formuleringer i deres regelverk som sier at man skal gå til politiet ved mistanke om overgrep?
Svar: Det blir gjort regelmessig. For eksempel under jevnlige kurs for tilsynsmenn i menighetene, ved besøk av reisende representanter i alle menigheter og gjennom brev. Et slikt brev ble i oktober sendt til tilsynsmennene i menigheten. Der ble det igjen understreket at man her i Norge er pålagt å gå til politiet hvis og når man får kjennskap anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige. «Mange land, deriblant Norge… pålegger eldste (tilsynsmenn i menigheten) å melde fra til myndighetene om en anklage om dette.»
I hvilken grad er dette klargjørende retningslinjer fremfor forvirrende, og hvordan vil du begrunne dette?
Svar: Vi ønsker at våre retningslinjer skal være i harmoni med myndighetenes retningslinjer. Det mener vi også at de er. Menighetens tilsynsmenn er klar over at anklager om seksuelle overgrep mot barn skal rapporteres til politiet. For å forsikre oss om at det blir gjort må tilsynsmennene også kontakte avdelingskontoret med opplysningene. Vi føler at det tjener som et ekstra sikkerhetstiltak i så måte. Om våre rutiner skulle vise seg å ha mangler, bestreber vi oss kontinuerlig for å sikre at våre rutiner når det gjelder det å rapportere seksuelle overgrep mot mindreårige er så gode som overhodet mulig og alltid i overensstemmelse med lovverket.
Bo Juel Jensen som driver støttegruppen for utbrytere av lukkede trossamfunn og andre kilder vi har vært i kontakt med mener at dere tiltrekker dere pedofile, hva sier dere til det?
Svar: På vegne av millioner av Jehovas vitner verden over vil jeg si at et slikt utsagn oppfattes som krenkende og useriøst.
Flere Jehovas vitner som tidligere har vært eldste sier at Jehovas vitner dysser ned overgrep mot barn, slik at menigheten skal opprettholde fasaden utad. Hva sier du til det?
Svar: Våre retningslinjer er svært klare og entydige. Anklager om seksuelle overgrep skal meldes til politiet umiddelbart.
Kjenner du til tilfeller i JV hvor påstander om overgrep ikke er blitt etterforsket? Hvis ja, når?
Svar: Jeg kjenner ikke til tilfeller der man ikke har gått til politiet med slike anklager.
Både politiet og Justisdepartementet er svært kritisk til praksisen deres med å kreve to vitner til overgrep, fordi det er en kjent sak at det sjelden er vitner til overgrep i det hele tatt. De mener at det vil føre til høye mørketall hva overgrep mot barn gjelder. Hva sier du til det?
Svar: Jehovas vitner går til politiet med alle slike anklager og anerkjenner fullt ut deres rett til å etterforske dem og gå videre med dem i samsvar med norsk rettspraksis. Jehovas vitners tilsynsmenn tar kun stilling til hvorvidt en som er anklaget for overgrep kan forbli medlem av menigheten eller ikke.
Med dette i mente, er det da rimelig å kreve to vitner i overgrepssaker?
Svar: Se svaret på spørsmålet ovenfor
De mener også praksisen er en tilleggsbelastning for eventuelle ofre. Hva sier du til det?
Svar: Se svar på spørsmålene ovenfor
Overgrep mot barn er fremdeles er et tabubelagt tema hvor det anslås at mørketallene er store, og myndighetene mener at mer åpenhet er avgjørende for å få flere til å melde fra til politiet slik at flere saker blir etterforsket av politiet. I hvilken grad bidrar deres praksis til mer åpenhet rundt dette?
Svar: Seksuelle overgrep mot barn er en grusom handling. Bladene Vakttårnet og Våkn opp! som har et opplag på henholdsvis 45 millioner(204 språk) og 43 millioner (98 språk) har drøftet dette fra tid til annen helt tilbake til midten av 1980-tallet. Jehovas vitners standpunkt til dette og hvor kraftig vi tar avstand fra slike forbrytelser tør derfor være godt kjent.
Gitt nevnte tabuproblematikk, er det da rimelig å forvente at varsling av politi er en del av ryggmargsrefleksen til tilsynsmennene?
Svar: Ja, tilsynsmennene i våre menigheter er klar over at man umiddelbart skal gå til politiet når man får høre anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige. For å sikre oss om at det blir gjort vil også tilsynsmennene kontakte avdelingskontoret slik at man fra sentralt hold kan forsikre seg om at de har handlet i henhold til norsk lovgivning.
Hvordan granskes/etterforskes overgrepsproblematikk internt i Jehovas vitner? Hvordan er denne prosessen sammenliknet med ordinær politietterforskning? Skjer den parallelt?
Svar: Tilsynsmennene tar kun stilling til om en person som er anklaget for å ha begått seksuelle overgrep mot mindreårige kan forbli i menigheten. Det kan naturlig nok ikke på noen måte sammenlignes med en politietterforskning.
I Vakttårnets oppslagsverk på nettet, Watchtower online library, refereres det til flere artikler rettet mot barn og voksne hva overgrepsproblematikk gjelder. Høyeste «instans» det oppfordres å gå til er eldste. Det nevnes ikke at man bør gå til politiet. Hvorfor?
Svar: Vår litteratur fraråder ikke ofre for overgrep og andre forbrytelser å gå til politiet. Det er et sentralt bibelsk prinsipp for Jehovas vitner at man skal handle i samsvar med lovverket i det landet man bor i. Derfor vil man fra tid til annen finne slike påminnelser i artikler i vår litteratur som omhandler forhold som både er en overtredelse av bibelske prinsipper og samtidig også er et brudd på lovene i de ulike land.
Hvordan kan dere være sikre på at politiet blir varslet i slike saker dersom det ikke blir oppfordret direkte om dette?
Svar: Som nevnt blir det regelmessig gitt informasjon direkte til menighetens tilsynsmenn om at de er pålagt å gå til politiet hvis og når de får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige. Det blir gjort jevnlig gjennom kurs, brev og besøk av reisende representanter for avdelingskontoret til hver enkelt menighet.
Artikler om temaet skisser i liten eller ingen grad faren for overgrep internt i menigheten, men personer i relasjon til vedkommende utenfor (trener, lærer, etc). I hvilken grad lærer barn, foreldre og tilsynsmenn i menigheter å ta høyde for at overgrep kan forekomme internt, ikke bare gjennom relasjoner utenfor menigheten?
Svar: Artiklene utelukker ingen som potensielle overgripere. Dessverre er dagens verden blitt slik at dette er noe foreldre må ta i betraktning uansett hvor og blant hvem de befinner seg. Jehovas vitner er klar over det. Derfor ønsker vi at våre retningslinjer når det gjelder håndtering av anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige, skal være så gode som overhodet mulig. Hvis det viser seg at det er rom for forbedring på noe område er vi åpne for å gjøre endringer.
Gitt at en overgrepssak er meldt, og det ikke er to vitner: Vil mistenkte da kunne fortsette i menigheten?
Svar: Det kan ikke gis et generelt ja eller nei-svar til det. Menighetens tilsynsmenn tar stilling til det man vet om saken og vurderer det i lys av de krav Bibelen setter til en som kan være medlem av menigheten.
I et brev datert 1. oktober 2012 står det at tilsynsmenn skal etterforske alle overgrepssaker. Hvordan foregår denne etterforskningen?
Svar: Dette brevet siterte jeg i et tidligere svar. Det står blant annet i dette brevet at «Mange land, deriblant Norge, har lover om overgrep mot barn som avhengig av sakens fakta pålegger eldste å melde fra til myndighetene om en anklage om dette». Jehovas vitner overlater i tråd med dette alle opplysninger som de får om seksuelle overgrep mot mindreårige til politiet. Menigheten tar kun stilling til om en slik person kan forbli medlem av menigheten.
I boken heter det at en bror helst ikke skal ta en annen bror til en verdslig rettssak. Hvordan står dette prinsippet i forhold til at dere hevder å varsle politiet?
Svar: Boken drøfter her det bibelske prinsippet i 1. Korinter brev kap. 6, versene 1-7. Når man leser veiledningen i boken i sin sammenheng vil man fort se at det dreier seg om saker som også lovverket gir rom for at den enkelte kan løse sammen med sin motpart uten å måtte benytte domstolen.
Hvorfor er det selv i kriminalsaker hemmelig at det holdes et Dømmende utvalg? Hva gjør dere med opplysninger dere sitter med i en slik sak?
Svar: Jehovas vitner tar kun stilling til om en person som har begått alvorlige overtredelser av bibelske prinsipper kan forbli i menigheten. Kriminalsaker etterforskes av politiet. Jehovas vitner forholder seg fullt ut til det. Blir menighetenes tilsynsmenn kjent med opplysninger som myndighetene har krav på å få kjennskap til, for eksempel om seksuelle overgrep mot mindreårige, så gå man til politiet med det. Men som åndelige hyrder har samtidig tilsynsmennene taushetsplikt når det gjelder opplysninger som blir dem betrodd. Menighetens medlemmer må ha denne tilliten til sine åndelige hyrder.
Hvorfor oppfordres det det til umiddelbart å ringe Jehovas vitners egen lovavdeling dersom tilsynsmennene får vite om en overgrepssak? Bør det ikke være politiet som umiddelbart bør varsles?
Svar: Vi ser det som en sikkerhet. Menighetens tilsynsmenn vet at politiet skal varsles. Det er heldigvis svært sjelden at noen tilsynsmenn blir kjent med slike anklager, om det i det hele tatt skjer. Ved at de kontakter avdelingskontoret umiddelbart vil man forsikre seg om at tilsynsmennene følger disse prosedyrene.
Jehovas vitner er dømt for å skjule overgrep mot barn. Når Jehovas vitner i Norge følger de samme retningslinjene som i land hvor det har vært et problem at Jehovas vitner skjuler overgrep, hvordan kan vi da være sikre på at dette ikke skjer i Norge?
Svar: Vi kjenner ikke til den saken dere henviser til og kan ikke kommentere den. I våre svar til dere har vi redegjort for våre retningslinjer her i Norge. Vi føler at de er fullt ut i samsvar med norsk lovgivning. Det ønsker vi at de skal være. Vi er hele tiden våken for muligheter til å forbedre våre rutiner.
Dersom alle tilsynsmenn er klar over at de skal gå til politiet i en overgrepssak, hvorfor forteller da to tidligere tilsynsmenn at praksisen fører til at politiet ikke kontaktes?
Svar: Det er trist å høre at to tidligere tilsynsmenn sier det. Vi vet ikke hvilken sak de eventuelt refererer til. Uansett burde det aldri skjedd og viser nettopp hvor viktig det er å hele tiden være våken for å forbedre rutiner på dette området.
Dere beskriver eldsteboken som en håndbok til interne forhold. I hvilken grad legger interne forhold innad i Jehovas vitner føring for hvordan man forholder seg til omverdenen i forhold som kan omfattes av straffeloven?
Svar: Jehovas vitner tar kun stilling til hvem som kan være medlemmer av menigheten. Hvis et medlem av menigheten i alvorlig grad handler i strid med bibelske prinsipper, vil menighetens tilsynsmenn vurdere om medlemskapet må opphøre eller om vedkommende kan fortsette å være medlem av menigheten. Det er et grunnleggende bibelsk prinsipp at Jehovas vitner skal være lydige mot lovverket i det landet de bor i. Hvis man bryter dette lovverket vil Jehovas vitner som andre borgere av det aktuelle landet, måtte ta konsekvensene av det i forhold til myndighetene.
Flere kvinner NRK har snakket med forteller om eldste som stiller ubehagelige og svært detaljerte spørsmål om seksuelle erfaringer. Er det nødvendig å spørre om kvinner fikk orgasme og om hun ble penetrert? Hvorfor?
Svar: Boken er svært tydelig på at man skal unngå spørsmål som er for nærgående og private når man skal ta stilling til om en person har begått handlinger som har betydning for om han eller hun kan fortsette å være medlem av menigheten.
Har du forståelse for at kvinner finner det ubehagelig at tre menn stiller spørsmål om dette?
Svar: Hvis noen har følt ubehag i slike situasjoner så er det beklagelig.
Stifteren av Silent Lambs i USA, William Bowen hevder at alle hovedkontorene til Jehovas vitner, og også det norske, har et overgrepsregister med alle overgrep rapportert inn til hovedkontoret. Stemmer dette? Hvordan lagrer hovedkontoret informasjon de får om overgrep?
Svar: Seksuelle overgrep mot barn er avskyelig. Vi ønsker å beskytte våre barn mot det. I tillegg til at man her i Norge går til politiet umiddelbart med anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige som menigheten får kjennskap til, så kontakter man avdelingskontoret. Vi ønsker å forsikre oss om at eventuelle overgripere ikke under noen omstendighet får bevege seg fritt i våre menigheter.
Flere NRK har snakket med forteller at de ønsker seg ut av Jehovas vitner, men forteller at de mister familien sin dersom de forlater trossamfunnet. Hvorfor kan ikke familien til de som velger å forlate trossamfunnet fortsatt ha kontakt med de som velger å gå ut?
Svar: Når Jehovas vitner velger å avslutte fellesskapet med personer som selv «melder seg ut» eller som blir ekskludert, så er det i samsvar med den bibelske veiledningen om dette. 1. Korinterbrev 5:9-12 og 2. Johannes brev 10. Samværet med familiemedlemmer berøres av dette. Tilhører man samme husstand fortsetter det naturlige familieliv som før. Hvis den som er ekskludert ikke er en del av husstanden, vil kontakten bli sterkt begrenset, i tråd med Bibelens veiledning. Man kan velge å kritisere Jehovas vitner for å følge Bibelen, men vi vil fortsette å gjøre det vi kan for å forsvare dens prinsipper både når det gjelder dette og på andre områder.
Hvor stort er rommet for å komme med tanker som er kritiske til Jehovas lære innad i trossamfunnet?
Svar: Det å stille spørsmål om ting man ikke forstår eller synes er vanskelig å forstå er en nøkkel til læring. Det er viktig at både barn og voksne gjør det.
Hvor går grensen for hva som er akseptabelt?
Hvor går grensen for hva som er akseptabelt?
Svar: Hvis en voksen person etter å ha fått forståelse av hva som er Bibelens forklaring på det spørsmålet man har reist, så velger å ikke godta det og kanskje til og med agiterer for et avvikende syn til andre og over noe tid, så vil man se det slik at en slik person ikke lenger deler Jehovas vitners oppfatning av Bibelen og dens lære.
Hvorfor er det slik?
Svar: Vi tror at Bibelen er Guds ord.
Hvorfor praktiseres utstøtelse av personer som stiller seg kritisk til sentrale momenter i Jehovas lære?
Svar: Det er bare personer som ser Bibelen som Guds ord og som aksepterer dens lære, som blir Jehovas vitner. Hvis man så på et senere tidspunkt velger å avvike fra det synet Bibelen holder fram, da er man i realiteten ikke en som «vitner» om Guds lære.
Stemmer det at man sammenlikner enkelte kritiske røster med Satan? Hvorfor?
Svar: Bibelen viser at Satan er Guds største motstander. Hvis mennesker agiterer for gudsfiendtlige tanker, holdninger og handlinger så vil det ikke være urimelig å si at en slik person legger for dagen en holdning som ligner på den som Guds største motstander har.
Psykologer sier at oppvekstsvilkårene til barn i Jehovas vitner kan være potensielt skadelige på grunn av den overhengende Harmageddon. Hva sier du til det?
Svar: Ulike psykologer sier ulike ting når det gjelder barneoppdragelse. Vi har ingen indikasjoner som tyder på at barn tar skade av å vite at Gud snart skal gripe inn på jorden og gjøre den til et rettferdig og godt sted å leve på.
Hva forteller dere til barn om endetiden?
Svar: Se svaret ovenfor.
I barnebøkene deres er det bilder av folk som blir steinet, døende og beskrivelser av vold. Hva gjør dette til egnet barnelitteratur?
Svar: Vår barnelitteratur inneholder mange bilder. Noen svært få skildrer dramatiske hendelser som Bibelen forteller om. Når man sammenligner vår litteratur med ulike spill og barnetv-programmer som barn generelt eksponeres for i dag, så er vår litteratur svært uskyldig.
Dette kan skape angst og stress hos barna, sier noen. Hva sier du til det?
Svar: Se svar på spm ovenfor.
I flere nummer av Vakttårnet står det skrevet at barna så tidlig som mulig skal lære hva Harmageddon innebærer dersom det ikke lever i Jehovas ånd, og at barn ikke spares bare fordi de er barn. Har dere noen «aldersgrense» for når barn bør eksponeres for denne faren?
Svar: Vi har tillit til at ansvarsbevisste og kjærlige foreldre vet hvordan og når de skal snakke med sine barn om livets realiteter, enten det gjelder moral eller det gjelder Bibelens budskap.
Fordømmer dere spedbarn av tvilende til døden gjennom Harmageddon?
Svar: Nei.
Barneombudet har tidligere henvendt seg til dere ifbm med at barn helt ned i seksårsalderen kommer på døren til folk for å forestå misjonering. Hva er retningslinjene for dette?
Svar: Henvendelsen fra barneombudet er ukjent for oss. Men vi mener at det er foreldrenes ansvar å vurdere hva slags aktiviteter de ønsker at deres barn skal være med dem på og hvor gamle de skal være når de får være med sine foreldre når de forkynner Bibelens lære.
Dere blir kritisert for programmering og tankekontroll av barn, og enkelte eksperter bruker så sterke ord som at dette er et overgrep mot barn, fordi det skaper angst og stress hos barn. Barn som opplever denne type overgrep kan bli skadet, både nevrobiologisk og psykololgisk, sier en barnepsykolog. Hva sier du til det?
Svar: Foreldre som er Jehovas vitner gjør sitt beste for å oppdra sine barn til å bli harmoniske og samfunnsnyttige voksne. Samtidig føler de også et ansvar for å lære dem om Bibelen og dens budskap. Vårt inntrykk er at barn av Jehovas vitner generelt sett er glade og trygge barn.
Barn har rett til å si sin mening om medlemsskap i trossamfunn fra 12 år etter lov om trossamfunn, og det åpnes for egne synspunkter om dette fra syvårsalderen etter barneloven. I hvilken grad går deres praksis sammen med dette?
Svar: I det største kirkesamfunnet her i landet blir man døpt som spebarn. Slike har ingen forutsetninger for å «si sin mening» om det medlemskapet de da får. Hos Jehovas vitner gjør foreldre sitt beste for å gi barnet et grunnlag for selv å ta en beslutning når de selv føler at det er naturlig for dem å ta stilling til religionstilhørighet.
Eksperter mener måten dere agerer på overfor barn minner om hjernevask og manipulasjon. Hva sier du til det?
Svar: Det er «ekspertuttalelser» som er ukjente for oss.
I hvilken grad stimulerer Jehovas vitner barn til rasjonell, kritisk tekning og nyanserte oppfatninger av verdensbildet og virkelighetsforståelsen?
Svar: Det er nettopp noe av hensikten med at vi er ivrige bibelstudenter. Bibelen tar til orde for et svært positivt menneskesyn og forteller om et enestående håp for menneskeheten.
Hvordan fremstiller dere verden utenfor deres trossamfunn for medlemmene?
Svar: Som mennesker som man skal respektere uansett hvor de kommer fra og hvilket livssyn de måtte ha.
Hvordan oppfattes det dersom barn har nettverk utenfor menigheten (for eksempel skolekamerater)?
Svar: Hvem den enkelte i menigheten velger å omgås er en privatsak, men vi oppfordrer dem til å finne nære venner som har en god innflytelse på dem.
Hvorfor får ikke barn delta i jule- og bursdagsfeiringer i skolens regi?
Svar: Jehovas vitner feirer ikke disse høytidene på grunn av deres bakgrunn og innhold. På samme måte som vi respekterer at andre vil delta, setter vi pris på at vi blir møtt med respekt for det valget vi har tatt om dette.
Mange som hopper av/blir utstøtt fra Jehovas vitner sliter psykisk og sosialt i lang tid etterpå. Vanlige bivirkninger er depresjoner og angst, og i noen tilfeller selvmord. Hva tenker dere om det?
Svar: Uansett hva slike personer oppgir som grunn til at de sliter med angst, depresjoner og selvmordstanker, så synes vi det er leit at de har det slik.
