Hopp til innhold

– Alle trekker seg vekk i løpet av én natt

De har mistet kontakt med omgangskretsene sine etter å ha brutt med trossamfunnene de vokste opp i. Nå håper de musikken deres vil gi trøst, hjelp og forståelse.

Joachim Kyllevik og Rakel Fjelltvedt sitter på en pianokrakk og ser inn i kamer. Bak dem er et piano og bilder av Rakel sin sønn.

Joachim Kyllevik og Rakel Fjelltvedt har begge brutt ut av trossamfunn.

Foto: Erik Waage / NRK

– Jeg savner det sosiale veldig. Men det er ikke verdt det å leve et falskt liv for å ha noen venner. Det er det ikke, sier Joachim Kyllevik (28).

Han er vokst opp i trossamfunnet Brunstad Christian Church (BCC), også kjent som Smiths venner. Han beskriver en lykkelig oppvekst full av lek, venner og fast tro.

Men i 2015 mistet han troen.

Joachim Kyllevik

Joachim Kyllevik vokste opp i BCC, også kjent som Smiths venner.

Foto: Erik Waage / NRK

– Jeg begynte å tenke litt på hva jeg egentlig vil, i stedet for hva jeg har blitt lært til at jeg vil, så da ville jeg ikke lenger. Det var et enkelt valg å ta å melde meg ut av menigheten. Men da jeg først stod på utsiden, var det vanskelig å stå i valget.

NRK møter ham sammen med Rakel Fjelltvedt (27), som tidligere var medlem i Jehovas vitne.

«Tør eg det?»

Nå formidler de to følelsene sine i «utbryterprosjektet» gjennom organisasjonen Hjelpekilden, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam.

Skal jeg se over skyar, må jeg opp fra kne
Må tåle å miste, for å finne fred
Om jeg tar sats nå, vil jeg fly eller detter jeg ned?
Tør jeg det?

Fra låten «Tør eg det» av Joachim Kyllevik, Rakel Lima Fjelltvedt og Kristiane Kulterud

Målet er å gi hjelp, trøst og skape forståelse.

– Det er mange som på ulike vis møter disse unge som er med i lukkede menigheter, som jeg tror har godt av å ta inn over seg historiene deres. Og tenke litt over hva de kanskje står i, kommer til å stå i eller har stått i, sier Rakel Fjelltvedt.

Rakel Fjelltvedt og Joachim Kyllevik har begge tatt tattovering av sangtittelen "Tør eg det". På bildet vises begge sine tatoveringer. Joachim foran på sin høyre arm og Rakel bak på sin venstre arm.

Fjelltvedt og Kyllevik har begge tatovert «Tør eg det» på hver sin arm.

Foto: Erik Waage / NRK

Prosjektet har resultert i fire låter, hvor to av dem er skrevet og framført av Kyllevik og Fjelltvedt.

– Jeg er veldig opptatt av å sette søkelyset på hvordan vi kan hjelpe barn og unge som har negative opplevelser i menighetene. Musikken kan vekke noe i andre som hører på dette, sier Fjelltvedt.

«Dårlig omgang forderver gode seder»

Joachim Kyllevik har fortsatt god kontakt med familien, men vennene brøt kontakten.

– Man får ikke beskjed om at man må gjøre det, men det er trykk på et bibelvers som sier «Dårlig omgang forderver gode seder».

Da han brøt ut av menigheten, hadde han ingen på utsiden.

– Du kjenner ingen. Som 20-åring kom jeg hjem fra skolen, lå på rommet og kikket i taket. Det er en kamp. Den største kampen jeg sliter med nå, er sosial krets i voksen alder.

Rakel Fjelltvedt har ikke mistet sin tro, men valgte å bryte ut av Jehovas vitner for fire år siden på grunn av strenge rammer og forkynnelsen til trossamfunnet.

– Da jeg fikk sønnen min, tenkte jeg at jeg ikke kan la ham vokse opp i dette. Jeg kjente umiddelbart at dette ikke gikk.

Rakel Fjelltvedt prater. Bildet er tatt fra siden. I øret har hun flere øreringer, blant annet en med et kors hengende fra det.

Rakel Fjelltvedt har vært åpen i media om sin opplevelse i Jehovas vitner. Nå forteller hun også gjennom musikken.

Foto: Erik Waage / NRK

– Alle trekker seg vekk

Hun ble i Jehovas vitner i noen måneder for å la familien bli kjent med sønnen, men trakk seg til slutt. Da hun gikk ut av trossamfunnet, ble hun ekskludert. Også av familie.

– Alle trekker seg vekk i løpet av én natt. Det er det verste jeg har kjent på i livet. Det er så enormt mange jeg er skikkelig glad i.

Hun har tidligere vært åpen i media om opplevelsene sine. I ettertid har hun blitt kontaktet av flere unge som har det vanskelig i trossamfunnene.

Rakel Fjelltvedt og Joachim Kyllevik

Både Rakel Fjelltvedt og Joachim Kyllevik har opplevd å miste kontakt med store deler av nettverkene sine etter brudd med trossamfunn.

Foto: Erik Waage / NRK

– Det er barn, ungdommer og unge voksne som går ut, som fremdeles er i en fase der de trenger foreldrene sine. Og så får de ikke det, sier hun og legger til:

– På ett vis kan jeg forstå foreldrene fordi de har en sterk tro på at dette er det rette å gjøre, og at det er den eneste veien til Paradis. Setter du deg i deres ståsted og tenker at det står om evig liv å følge eksklusjonsordningen, gjør man jo kanskje det.

Vitnet mot Jehovas vitner

For to år siden gikk Jehovas vitner til søksmål mot staten etter å ha blitt fratatt statstilskudd og registrering som trossamfunn.

I retten vitnet Rakel Fjelltvedt mot trossamfunnet hun var ekskludert fra.

– Jeg syntes det var veldig tøft, og det var veldig spesielt å gå inn i tingretten i Oslo og bli møtt av mange av Jehovas vitner. De møtte ikke blikket mitt. Ingen sa hei. Dette er folk som kjenner meg og som har sett meg vokse opp, forteller hun.

Årsaken til tilbakekallelsen av statstilskuddet var at Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren mener eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding.

– Det å miste nærmest all kontakt med familie og nettverk skaper en type frykt, eller i alle fall en så høy terskel for å gå ut, at det ikke anses som fri utmelding.

Pressekontakt i Brunstad Christian Church Stavanger, Lydia Vedvik, skriver i en e-post til NRK at de ønsker å ha et godt forhold til alle, uansett om de er medlemmer eller ikke. Jehovas vitner har ikke svart på NRKs henvendelse.

  • Endring i artikkel: I første versjon av denne artikkelen ble BCC og Jehovas Vitne av NRK omtalt som lukkede trossamfunn. Dette har blitt endret. Hvorvidt et trossamfunn kan kalles lukket eller ikke er del av en debatt som denne artikkelen ikke tar sikte på å gå inn i. Denne saken handler om de personlige subjektive erfaringene to mennesker har hatt med å bryte ut av disse trossamfunnene, og hvordan de med musikk ønsker å formidle disse erfaringene.
Ungane i Guds menighet får ikkje gå på vanleg skule. Fagfolk er bekymra for at dei blir isolert. Samtidig får skulen statsstøtte.

Ungene i Guds menighet får ikke gå på vanlig skole. Fagfolk er bekymra for at de blir isolert. Samtidig får skolen statsstøtte.