NRK Meny
Normal

PST-sjefen mener man bør være oppmerksomme på russiske og kinesiske kolleger

Aldri før han en trusselvurdering vært mer detaljert om hvordan utenlandske etterretningstjenester kan spionere på Norge. – På sikt er dette noe som kan skade oss mest, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Benedicte Bjørnland/PST

PÅ VAKT: PST-sjef Benedicte Bjørnland sier man må være på vakt for at utenlandske agenter kan prøve å komme i kontakt med flere norske virksomheter i året som kommer.

Foto: Helge Carlsen / NRK

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem sin trusselvurdering for 2018.

Utenlandsk etterretning har vært nevnt i tidligere rapporter, men aldri før har PST gått så detaljert til verks i å forklare hvordan spionasje på Norge foregår.

– Dette er fordi vi vurderer at fremmede staters ulovlige etterretningsvirksomhet i Norge mot nasjonale interesser på sikt kan skade oss mest, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.

Må passe på «innsidere» på jobbmesser

– Vi har sett at fremmede lands etterretning forsøker å rekruttere kilder og agenter i Norge som har tilgang til skjermingsverdig informasjon. Dette forsøker de videre å hente ut av norske kilder, sier PST-sjefen.

PST omtaler kildene og agentene som «innsidere» i trusselvurderingen.

– En innsider er en person som er rekruttert, som oftest, av sitt eget lands etterretningstjeneste. Disse gjør en jobb for en annen nasjon og er egnet til å skade Norge, forklarer Bjørnland.

Ulovlig utenlandsk etterretning med rekruttering av kilder og agenter regnes også som en økende trussel mot landet.

SE VIDEO: Bjørnland snakker på tirsdagens pressekonferanse om utenlandsk etterretning.

Videre forklarer hun hvordan en «innsider» har som vane for å operere.

– Et klassisk rekrutteringsforsøk vil begynne i det små. Det kan for eksempel starte på en konferanse eller en messe, hvor innsideren oppretter en form for relasjon, sier Bjørnland.

I starten kan «innsideren» komme med forsiktige forespørsler, som etter hvert kan utvikle seg til større forsøk på påvirkning, forklarer PST-sjefen. Det kan til slutt også resultere i at man blir tilbudt penger mot å utlevere informasjon.

– Erfarer man underlige spørsmålsstillinger, blir kontaktet av personer man normalt ikke har noen naturlig relasjon til og opplever at det fiskes etter opplysninger, så bør man ta kontakt med oss, sier Bjørnland.

Det er i hovedsak snakk om forsvarssektor, forsvarskapasiteter, politi- og beredskapssektor og kritisk infrastruktur. Bjørnland oppfordrer spesielt ansatte innenfor disse virksomhetene til å være ekstra årvåkne for mistenkelig aktivitet.

Agenter kan bli presset fra hjemlandet

Bjørnland avviser ikke at dette kan være et tema hos andre norske arbeidsplasser.

Kan det hende man kan få en kollega som er rekruttert av en utenlandsk etterretningsorganisasjon?

– Vi tror ikke dette er et gjennomgående fenomen i for eksempel offentlig sektor i Norge, men man skal ha et bevisst forhold til det. Det er personer som er født og oppvokst her i landet som kan være særlig sårbare for påvirkning fra fremmede makter, sier Bjørnland.

PST-sjef Benedicte Bjørnland presenterer sin trusselvurdering for 2018 tirsdag ettermiddag. T.v. justisminister Sylvi Listhaug

Justisminister Sylvi Listhaug var også tilstede på PSTs pressekonferanse.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Personer som for eksempel har familie i et annet land kan oppleve press og trusler fra det aktuelle landets etterretningstjenester, påpeker PST-sjefen.

I vurderingen står det også at PST kjenner til flere tilfeller av dette, hvor privatpersoner, bedrifter eller statlige virksomheter i enkelte land er forpliktet til å samarbeide med landets etterretningstjenester.

Russlands etterretningsvirksomhet blir regnet for å ha størst skadepotensial mot Norge, og Kina er også nevnt.

– Vi gjør særlig oppmerksom på land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier Bjørnland.

Er det slik at man da bør være forsiktige med å ansette russere og kinesere?

– Det er mange mennesker med tilhørighet til både Russland og Kina som er anstendige, hardtarbeidende folk, men vi ser at det er enkelte land som har andre metoder mot sine landsborgere. Disse må man være oppmerksom på at kan være særlig sårbare for påvirkning og utpressing, svarer hun.

Drone observert på forsvarsøvelse

Trusselvurderingen nevner også at det i 2017 ble observert en rekke droner tett på forsvarets øvelser.

drone

EFFEKTIVT: PST-sjefen sier at droner antagelig er en effektiv metode for utenlandsk etterretning for å hente inn informasjon og kartlegging.

Foto: Amos Gumulira / AFP

Bjørnland sier dette er blitt en effektiv metode og at det er vanskelig å avdekke.

– Bruk av droner er antagelig en effektiv innhentings- og kartleggingsmetode. Det er vanskelig å avdekke disse hendelsene fordi dronen kan bli flydd fra et område som er langt unna for eksempel der forsvaret øver, sier hun.

Hva er det de er ute etter?

– De er ute etter å kartlegge både kapasitet, utstyr og metodikken vi bruker. Det er ganske krevende å finne ut av dette. Men kartlegging av ansatte i forsvaret og sentrale stillinger vet vi er av interesse for fremmede makter, sier Bjørnland uten å ville kommentere om de har tatt noen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger