– Tror ikke fremmedkrigerne vil tilbake

Klokka 13 i dag vil PST-sjef Benedicte Bjørnland legge fram sin årlige trusselvurdering. Det kan du se direkte her på våre nettsider.

Senket terrortrussel

I november satte Politiets sikkerhetstjeneste terrortrusselen mot Norge noe ned, fra sannsynlig til mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et terrorangrep her i landet.

På en sikkerhetskonferanse på et høyfjellshotell i Sälen i Sverige tidligere denne måneden begrunnet PST-sjefen det med at det ekstreme islamistmiljøet i Norge er svekket.

– De vi har betraktet som de farligste objektene i Norge har enten blitt drept på bakken i Syria, ellers så sitter de i fengsel, sa Bjørnland til NRK.

– Vi kan ikke avskrive terrortrusselen i Norge, men enn så lenge har vi sett en forsiktig reduksjon

• Les også: – Profetens Ummah ligger nærmest med brukket rygg
• Les også: PST: Sannsynlig med terrorangrep i Norge
• Les også: – Situasjonen for norske fremmedkrigere er uoversiktlig

– Vil ikke tilbake til Norge

PST har ikke full oversikt over hva som har skjedd med rundt 40 personer fra Norge som har knyttet seg til terrorgruppa IS i Syria og Irak, men sikkerhetstjenesten tror ikke de vil forsøke å komme tilbake til Norge, hvis de fortsatt lever.

– De har vært der lenge og de er overbevist om at ekstrem islamisme er måten å leve på. Vår vurdering har vært at Norge ikke er et ønsket returland for dem. De vil kanskje søke seg til nye konfliktområder, sier Bjørnland.

I november skrev PST at en eventuell terroraksjon i Norge sannsynligvis vil være av samme type som man har sett ellers i Europa. Dette betyr at metoder som bruk av kniv og kjøretøy mot mål med få sikringstiltak og mange sivile er aktuelle også her.

Spionasje mot Norge

Etterretning eller spionasje fra fremmede stater mot Norge får etter det NRK forstår en sentral plass i årets trusselvurdering fra PST.

Tirsdag 16. januar fortalte PST at de har startet egen etterforskning av hackerangrepet mot Helse Sør-Øst.

– Det er mistanke om at noen til fordel for en fremmed stat samler inn opplysninger som, hvis de blir kjent for en slik stat eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende nasjonale interesser som gjelder samfunnets infrastruktur. Dette kan være opplysninger om helseberedskap, sa politiadvokat Line Nyvoll Nygaard i PST.

• Les også: PST om russisk kartlegging av Norge
• Les også: PST bekrefter russisk informasjons­operasjon mot Norge

Bruker navn på nazistorganisasjon

For første gang nevner også PST nazistorganisasjonen "Den nordiske motstandsbevegelse" med navn. Organisasjonen har økt aktiviteten det siste året og NRKs opptelling viser at de består av rundt 40- 50 norske medlemmer.

På sikkerhetskonferansen i Sverige tidligere denne måneden sa PST-sjefen til NRK at den norske delen av nazistorganisasjonen er helt avhengig av støtte fra Sverige.

– Det norske miljøet er ikke i stand til i vesentlig grad å organisere store demonstrasjoner, sånn at det vi har sett i Norge har vært understøttet av svenske høyreekstreme, sier Bjørnland.

Et stort flertall av dem som deltok i den omstridte demonstrasjonen i Kristiansand i sommer var svensker, viser NRKs opptelling.

• Les også: Frykter at nazister vil påvirke valget i Sverige
• Les også: Nå marsjerer de i gatene igjen

Men sammenstøt mellom politi og nazister slik vi så i Göteborg i fjor høst har vi ikke sett i Norge ennå. Flere medlemmer i Sverige og flere offentlige aktiviteter øker risikoen for konfrontasjon, sier forsker Jacob Ravndal ved Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo.

– Det er en type situasjon de oppsøker. Den norske avdelingen er fortsatt mye mer urutinert og har kanskje ikke den samme selvtilliten i forhold til voldelig konfrontasjon, men vi kan ikke utelukke at det kan skje i fremtiden, sier Ravndal til NRK.

• Les også: Mange nazister pågrepet i demonstrasjon i Göteborg
• Les også: Demonstrerte mot «homolobbyen» i Kristiansand