– Tror ikke fremmedkrigerne vil tilbake

I ettermiddag presenterer Politiets sikkerhetstjeneste sin åpne trusselvurdering for 2018. Spionasje mot Norge fra andre land, terrortrusselen og høyreekstremisme blir noen av temaene.

Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste presenterte i dag sin åpne trusselvurdering for 2018. Etterretning, terrortrussel og høyreekstremisme er blant temaene i rapporten.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Klokka 13 i dag vil PST-sjef Benedicte Bjørnland legge fram sin årlige trusselvurdering. Det kan du se direkte her på våre nettsider.

Senket terrortrussel

I november satte Politiets sikkerhetstjeneste terrortrusselen mot Norge noe ned, fra sannsynlig til mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et terrorangrep her i landet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

SENKET TRUSSEL: PST-sjef Benedicte Bjørnland sier det ekstreme islamistmiljøet er svekket fordi flere av de farligste personene er drept i borgerkrigen i Syria og Irak eller sitter i fengsel i Norge.

Foto: Peder Bergholt / NRK

På en sikkerhetskonferanse på et høyfjellshotell i Sälen i Sverige tidligere denne måneden begrunnet PST-sjefen det med at det ekstreme islamistmiljøet i Norge er svekket.

– De vi har betraktet som de farligste objektene i Norge har enten blitt drept på bakken i Syria, ellers så sitter de i fengsel, sa Bjørnland til NRK.

– Vi kan ikke avskrive terrortrusselen i Norge, men enn så lenge har vi sett en forsiktig reduksjon

– Vil ikke tilbake til Norge

PST har ikke full oversikt over hva som har skjedd med rundt 40 personer fra Norge som har knyttet seg til terrorgruppa IS i Syria og Irak, men sikkerhetstjenesten tror ikke de vil forsøke å komme tilbake til Norge, hvis de fortsatt lever.

– De har vært der lenge og de er overbevist om at ekstrem islamisme er måten å leve på. Vår vurdering har vært at Norge ikke er et ønsket returland for dem. De vil kanskje søke seg til nye konfliktområder, sier Bjørnland.

I november skrev PST at en eventuell terroraksjon i Norge sannsynligvis vil være av samme type som man har sett ellers i Europa. Dette betyr at metoder som bruk av kniv og kjøretøy mot mål med få sikringstiltak og mange sivile er aktuelle også her.

Spionasje mot Norge

Line Nyvoll Nygaard

ETTERFORSKNING: PST startet tidligere i år etterforskning av hackerangrepet mot Helse Sør-Øst. Politiadvokat Line Nyvoll Nygaard sier de mistenker at en fremmed stat står bak.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Etterretning eller spionasje fra fremmede stater mot Norge får etter det NRK forstår en sentral plass i årets trusselvurdering fra PST.

Tirsdag 16. januar fortalte PST at de har startet egen etterforskning av hackerangrepet mot Helse Sør-Øst.

– Det er mistanke om at noen til fordel for en fremmed stat samler inn opplysninger som, hvis de blir kjent for en slik stat eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende nasjonale interesser som gjelder samfunnets infrastruktur. Dette kan være opplysninger om helseberedskap, sa politiadvokat Line Nyvoll Nygaard i PST.

Bruker navn på nazistorganisasjon

For første gang nevner også PST nazistorganisasjonen "Den nordiske motstandsbevegelse" med navn. Organisasjonen har økt aktiviteten det siste året og NRKs opptelling viser at de består av rundt 40- 50 norske medlemmer.

På sikkerhetskonferansen i Sverige tidligere denne måneden sa PST-sjefen til NRK at den norske delen av nazistorganisasjonen er helt avhengig av støtte fra Sverige.

Jacob Ravndal

HØYREEKSTREMISME: Forsker Jacob Ravndal sier at nazistorganisasjonen som kaller seg "Den nordiske motstandsbevegelsen" har økt sin aktivitet det siste året.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det norske miljøet er ikke i stand til i vesentlig grad å organisere store demonstrasjoner, sånn at det vi har sett i Norge har vært understøttet av svenske høyreekstreme, sier Bjørnland.

Et stort flertall av dem som deltok i den omstridte demonstrasjonen i Kristiansand i sommer var svensker, viser NRKs opptelling.

Men sammenstøt mellom politi og nazister slik vi så i Göteborg i fjor høst har vi ikke sett i Norge ennå. Flere medlemmer i Sverige og flere offentlige aktiviteter øker risikoen for konfrontasjon, sier forsker Jacob Ravndal ved Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo.

– Det er en type situasjon de oppsøker. Den norske avdelingen er fortsatt mye mer urutinert og har kanskje ikke den samme selvtilliten i forhold til voldelig konfrontasjon, men vi kan ikke utelukke at det kan skje i fremtiden, sier Ravndal til NRK.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger