PST: Ekstrem islam utgjør den største terrortrusselen

Ekstrem islamisme regnes som den største terrortrusselen, men ulovlig utenlandsk etterretning med rekruttering av kilder og agenter regnes også som en økende trussel mot landet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland om trusselvurderingen for 2018.

TRUSSELVURDERING: I dag la PST-sjef Benedicte Bjørnland frem årets trusselvurdering. Ekstrem islamisme anses som en mindre trussel enn tidligere, men regnes fortsatt som den største trusselen mot Norge for det kommende året.

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste frem trusselvurderingen for 2018.

Blant hovedtrekkene var personer og grupper inspirert av ekstrem islam er den primære terrortrusselen mot Norge, og hvordan Russlands etterretningsvirksomhet har størst skadepotensial. Andre land, som Kina, ble også nevnt til å kunne utføre uønsket og skadelig virksomhet mot norske interesser.

Rimelig god oversikt over ekstreme miljøer

PST mener det er «mulig» at ekstreme islamister vil utføre terror i Norge det kommende året, men terrornivået har likevel sunket fra at det i november i fjor ble regnet som «sannsynlig».

– Vi har tatt ned helt konkrete bekymringer med utgangspunkt i ekstrem islamisme, sier Bjørnland.

Hva stoppet dere?

– Vi tok beslag i våpen med utgangspunkt i et ekstrem islamistisk miljø og på den måten fratok vi dem kapasitet, sier hun og viser til en nasjonal etterretningsoperasjon i juni.

Bjørnland påpeker flere faktorer til at trusselnivået som ekstrem islamisme er senket.

– En rekke av de personene vi har vært bekymret for, sitter fengslet og soner dommer. Det er også personer som har dødd i Irak eller Syria. Radikalisering foregår heller ikke lenger med utgangspunkt i organisasjoner, men heller fra enkeltpersoner, så kraften og gjennomslagsevnen i miljøet er svekket, sier Bjørnland.

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste frem trusselvurderingen for 2018.

PST har ikke full oversikt over hva som har skjedd med rundt 40 personer fra Norge som har knyttet seg til terrorgruppa IS i Syria og Irak, men sikkerhetstjenesten tror ikke de vil forsøke å komme tilbake til Norge, hvis de fortsatt lever.

– De har vært der lenge og de er overbevist om at ekstrem islamisme er måten å leve på. Vår vurdering har vært at Norge ikke er et ønsket returland for dem. De vil kanskje søke seg til nye konfliktområder, sier Bjørnland.

– Vi har rimelig god oversikt når vi beskriver reduksjonen, men vi kan samtidig ikke utelukke at noe vil skje, fortsetter PST-sjefen.

Et slikt angrep vil sannsynlig være enkelt og utført med enkle våpen som kniver, skytevåpen, kjøretøy eller eksplosiver, skriver PST i sin vurdering.

PST mener det lite sannsynlig at høyreekstreme vil utføre terrorangrep i Norge, mens det er svært lite sannsynlig at venstreekstreme vil begå terror, til tross for økt aktivitet.

– Det er en bekymring rundt det høyreekstreme miljøet. Den nordiske motstandsbevegelsen er en rasistisk organisasjon med hat mot dem med annen hudfarge og religion. De har et langt større miljø i Sverige enn i Norge, og vi må derfor jobbe aktivt for at de ikke får et fotfeste her, sier justisminister Sylvi Listhaug som også er til stede på pressekonferansen.

Spionasje fra utlandet

PST skriver at fremmed etterretning prøver å få informasjon om norske interesser ved å rekruttere kilder og gjennom hacking eller nettverksoperasjoner.

Spesielt virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling og virksomheter innen kritisk infrastruktur regnes som å være særlig utsatte, står det i vurderingen.

I trusselvurderingen avslører PST at en «trusselaktør» hadde tilgang til et norsk nettverk i flere år før det ble avdekket. Bjørnland vil ikke kommentere hvilket nettverk som var infisert.

Senest i januar varslet Helse Sør-Øst varslet om at det pågikk unormal aktivitet mot datasystemene i regionen, en sak PST nå etterforsker.

Ulovlig utenlandsk etterretning med rekruttering av kilder og agenter regnes også som en økende trussel mot landet.

I trusselvurderinger kommer det også frem at inntrengere som hadde klart å infisere en norsk virksomhet, forsøkte å komme seg enda dypere inn i systemet ved å gi seg selv administratorrettigheter i datanettverket.

– Cyberdomenet er sårbart. Det er kostnadseffektivt og man kan høste betydelige mengder informasjon og gjøre det fra bakken i et helt annet land, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.

– Spionasje er en trussel vi må være på vakt for. Angrep som på Helse Sør-Øst kan skje i andre sektorer også, så her må vi og alle være på offensiven og følge med, sier Listhaug til NRK.

I trusselvurderingen oppfordres det også til at alle som syns vedkommende kan oppføre seg mistenkelig, ved å for eksempel ville innhente informasjon de ikke har tilgang til, må melde fra til PST.

– Vi er avhengig av dette for å skulle utvikle og kartlegge situasjonen bedre, og oppfordrer alle til å melde fra dersom de opplever mistenkelig oppførsel, sier Bjørnland.

Advarer norske virksomheter mot Pakistan

I år advarer PST norske virksomheter spesielt mot Pakistan, som de skriver er en hovedaktør blant landene som forsøker å få skaffe seg varer og teknologi til atomvåpen.

– Pakistan har ikke sluttet seg til den internasjonale ikkespredningsavtalen. De har et program for utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Derfor er vi særlig oppmerksom på anskaffelsesforsøk fra Pakistan, sier Bjørnland.

SISTE NYTT

Siste meldinger