Høyre og Frp størst i skolevalget – flertall for høyresiden

Høyre er den store vinneren i skolevalget. Partiet har fått støtte fra 21,9 prosent av elevene på videregående skoler landet over, en oppgang på 8,9 prosentpoeng fra 2019.

Det er første gang siden 2013 at Høyre er største parti i skolevalget. Over all forventning, mener Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

– Jeg tror iallfall vi kan erklære generasjon Greta Thunberg død, utbrøt han på ungdomspartiets valgvake.

Fremskrittspartiet er overraskende nest største parti. 19,5 prosent av elevene har stemt på Frp. Med en oppgang på 11,4 prosentpoeng går partiet mest fram av samtlige i årets skolevalg.

– For tre år siden bestemte FpU seg for å slutte å beklage meningene våre. Vi sluttet å bry oss og heller stå for egen politikk. Det har vi fått betalt for, sier FpU-leder Simen Velle.

I partileder Sylvi Listhaugs hjemfylke Møre og Romsdal fikk Fremskrittspartiet støtte fra 40 prosent av skoleelevene.

Kjempenedtur

For Arbeiderpartiet er valget en real nedtur. Støtte fra 17,0 prosent av skoleelevene gjør at partiet bare er tredje størst. Det er en nedgang på 9,5 prosentpoeng fra 2019. For to år siden fikk Ap 23,3 prosent av stemmene i skolevalget.

– Dette er lavere enn vi hadde håpet på, men jeg synes vi har gjort en utrolig innsats. Det var målinger tidligere i sommer som viste at 10 prosent av ungdommen så mot Ap, og så ender vi nærmere 20, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Det er en høyrevind blant unge i dette skolevalget, men så er valget på mandag, legger statsministeren til.

AUF-leder Astrid Hoem lover å jobbe døgnet rundt for å sikre Ap-vekst fram mot valgdagen mandag.

– Vi skal stå på de siste dagene nå for å overbevise de som ennå ikke har stemt i kommune og fylkestingsvalget, om at det er Ap som har den beste politikken for oss unge og for resten av fellesskapet.

Borgerlig flertall

Skolevalget også samlet sett med solid dominans for de fire partiene på borgerlig side i norsk politikk.

Samlet får de fire partiene på høyresiden, nemlig Høyre, Frp, Venstre og KrF, støtte fra 53,6 prosent av velgerne.

Venstresiden, med Ap, Sp, SV og Rødt, samt MDG, får totalt 40,7 prosent av stemmene.

Venstre gjør det som regel godt i skolevalg, så også i år. Men støtte fra 9,4 prosent av velgerne betyr at partiet faller noe tilbake sammenlignet med valget i 2019.

Partileder Guri Melby skryter av innsatsen til ungdomspartiet.

– Dette gir oss i Venstre ekstra motivasjon for å kjempe beinhardt i valgkampinnspurten, sier hun.

Valgdeltakelsen i skolevalget var 76,3 prosent.

Nedtur for MDG

For MDG ble valget en gedigen nedtur.

Partiet fikk støtte fra 3,8 prosent av velgerne, en tilbakegang på 7,1 prosentpoeng siden 2019.

– Vi er selvfølgelig ikke fornøyde med 3,8 prosent. Nå skal unge over hele landet gi alt de kan den siste uka for å sørge for et godt resultat i det virkelige valget, sier Tobias Oftedal Stokkeland, talsperson i Grønn Ungdom, til NRK.

SV er fjerde største parti i skolevalget. Partiet får støtte fra 11,1 prosent av velgerne, en fremgang på 1,3 prosentpoeng sammenlignet med 2019.

Partiet er dermed det eneste rødgrønne partiet som går fram i årets skolevalg.

– Vi går fram fordi SV har levert politikk for rettferdig fordeling og miljø. Vi har vist at vi er et tydelig alternativ for alle som vil kutte utslipp, bygge ut velferden vår og skape en rettferdig skole, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Synnøve Kronen Snyen.

Store endringer

Da elevene stemte som om det var et lokalvalg forrige gang, i 2019, stemte 60 prosent av elevene på partiene som står på rødgrønn side i rikspolitikken, nemlig Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, samt MDG.

34 prosent stemte på partiene som står på høyresiden i rikspolitikken, altså Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

To år senere tok blå side innpå med om lag sju prosentpoeng.

Ved valget i år er det altså sterk borgerlig dominans, med Høyre og Frp som de to største partiene.

I de tre siste skolevalgene har Høyres resultat vært betydelig svakere i skolevalget enn i det reelle valget.

Arbeiderpartiets oppslutning i skolevalgene har lignet mer på det reelle valgresultatet.

Det er Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør og Utdanningsdirektoratet – som gjennomfører skolevalget og utarbeider resultatene.

Mandag er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge.