Forsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.
Foto: Bjørn Opsahl / NRKElevene kommer dårlig ut både når det gjelder prestasjon, motivasjon, sosiale ferdigheter, trivsel og atferd, sier skoleforsker og professor i pedagogikk Thomas Nordahl. Han viser til rapporten om spesialundervisning som han utarbeidet på oppdrag fra Midtlyngutvalget.
- Elevene i denne gruppen er mer utsatt for mobbing, hevder skoleforskeren.
Han mener skolen mislykkes med elever som trenger spesialundervisning. Forskning og statistikk på feltet bekrefter dette.
Store konsekvenser
- Læringspotensialet til disse elevene blir ikke realisert. Elevene går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive. Ringvirkningene av at norsk skole ikke lykkes med spesialundervisningen kan være dramatiske.
- Dårlige resultater har ikke bare betydning i grunnskolen, men kommer til å få betydning i et livsperspektiv, hevder Nordahl.
Skoleforskeren føyer seg i rekken av dem som mener at ansatte med formell pedagogisk kompetanse er for lav. En av tre spesialundervisningstimer utføres av assistenter uten pedagogisk utdannelse.
- Lærere som sliter med å undervise i hele klasser blir alt for ofte satt til undervisning i spesialklassene, sier han.
Måler ikke effekten
Nordahl etterlyser en systematisk evaluering av spesialundervisningen i norsk skole.
- Forskning på effekt - og lærings resultater er så og si fraværende. Vi måler sjelden elevens faktiske læringsutbytte. Det er en skam med tanke på alle pengene som brukes på dette området, sier Nordahl.
- Elever kan gå mange år uten at vi vet hva de faktisk har lært. Den økende andelen av barn som får spesialundervisning viser at stadig flere elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen. Det beviser at kvaliteten på undervisningen er for dårlig. Skolen har utviklet seg til å bli en institusjon der stadig flere har problemer med å finne seg til rette, mener Nordahl.
Dårlig resultater
NRK har tidligere skrevet at andelen elever med spesialundervising øker. På ungdomsskolen mottar en av ti elever spesialundevisning. Det står i sterk kontrast til målsettingen om tidlig innsats til elever som har problemer i skolen.
I Stortingsmelding fra kunnskapsdepartementet i fjor, står det:
" (...) det er gap mellom målsettingene for elevenes læring og tilstanden i mange kommuner og skoler".
Mange elever mangler gode nok grunnleggende ferdigheter og kunnskaper når de går ut av grunnskolen. Da Høyreleder Erna Solberg gikk ut og hevdet at avgangselever ikke kan lese og skrive, møtte hun sterk kritikk.
Imidlertid er det et faktum at norske 15-åringer har hatt fallende prestasjoner i lesing, regning og naturfag de siste ni årene. Tilbakegangen i lesing har vært særlig stor. Dette til tross for at det satses mer på skole enn noen gang.
Det forekommer i liten grad øremerking av penger til skole over statsbudsjettet. Det er kommunepolitikerne i de enkelte kommunene som bestemmer hvor mye penger som skal brukes på skole. I fjor ble det brukt 53 milliarder kroner på skole i kommunenorge.
Se dokumentarserien "Lærerne":
Last ned "Lærerne" som Podcast:
Les hva lærene svarte på nettmøtet:
Les mer:
Les mer:
Les mer:
