NRK Meny
Normal

Skeptisk til DNA-testing i Os

Datatilsynet er skeptisk til at politiet vurderer å DNA-teste alle menn som var i Os sentrum første nyttårsdag da 98 år gamle Hilde Feste ble voldtatt og drept.

Hilda Feste (98) ble drept på Os

Hilda Feste (98) ble drept med stump vold mot hodet første nyttårsdag.

Foto: Oddmund Lunde/Ketil Jordan

Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet

Ove Skåra i Datatilsynet minner om navnet ditt blir knyttet til drapssak selv om du ikke har noe med den å gjøre.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Politiadvokat Asbjørn Onarheim

Politiadvokat Asbjørn Onarheim utelukker ikke masseinnsamling av DNA-prøver.

Foto: Inger Åse Skage / NRK

Politiet i Os har ennå ikke pågrepet noen for det brutale drapet på 98 år gamle Hilde Feste. Derfor har de vurdert å gjennomføre DNA-testing av alle menn som var i Os sentrum drapskvelden.

Gjennom utskrifter av mobiltrafikken i Os sentrum, kan politiet plukke ut menn i den aktuelle aldersgruppen som var i det aktuelle området da drapet ble begått. De kan vente seg et brev i postkassen hvis politiet velger å masseinnkalle til DNA-testing. Gjerningsmannen er beskrevet som en hvit mann i 30-40-årene.

Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, sier at de har store betenkeligheter med denne praksisen.

– Selv om man er uskyldig, må man bevise sin uskyld. Det kan oppfattes som belastende for den som blir bedt om å avgi en DNA-test, sier Skåra til NRK.no.

Skåra sier at politiet har lov til å innhente mobildata fra Os sentrum, og at folk frivillig kan avgi DNA-test i slike saker.

– Men det blir problematisk dersom politiet legger opp til en rutine som av den enkelte ikke oppleves som reelt frivillig, og som fører til opplysninger om deg blir registret og knyttet til en drapssak til nærmest evig tid, sier Skåra.

Navnet ditt lagres

Politiet i Bergen benyttet seg av en lignende metode i desember 2010 da de innkalte 100 menn til en DNA-test. Bakgrunnen var at politiet sto på bar bakke etter en voldtekt av en 80 år gammel kvinne i Bergen sentrum.

Politiet brukte mobildata fra det aktuelle området den kvelden, og sendte brev til 100 menn i en gitt aldersgruppe. Politiets taktikk ga straks resultater – en mann tilsto senere ugjerningen.

Selv om de aller fleste samtykket til DNA-testingen, følte flere menn seg mistenkt. Datatilsynet uttrykte da stor skepsis til innsamling av DNA fra personer som ikke var mistenkte i en straffesak.

Når navnet ditt blir knyttet til en alvorlig kriminell handling, blir det lagret hos Rettsmedisinsk institutt til evig tid.

– Datatilsynet har krevd at instituttet fjerner navnet ditt fra dette registeret når du er sjekket ut av saken, men slik er ikke instituttets praksis i dag. Dette må de som avgir frivillig prøve være klar over, sier Skåra til NRK.no.

Fortsatt til vurdering

Politiet har ennå ikke bestemt seg for om de vil gjennomføre DNA-testing i Os. Torsdag meldte de at de foreløpig lagt planene om DNA-testing på vent, for å se om noen melder seg.

– Nei, det har vi ikke bestemt oss for ennå. Dette er et metode som vi vurderer å ta i bruk, sier politiadvokat Asbjørn Onarheim til NRK.no torsdag etter middag.

Onsdag sa Onarheim at han regner med at det ikke vil bli store reaksjoner fra menn i Os-området dersom politiet velger å gå for en slik løsning.

– Jeg vil tro at de aller fleste vil stille seg positive til noe som kan være med på å oppklare alvorlige straffesaker, sa han.

Oslo-politiet droppet metoden

Da Oslo-politiet vurderte å innhente DNA i forbindelse med overfallsvoldtekten i hovedstaden, var de usikker på de kunne kalle inn folk til DNA-testing på bakgrunn av informasjon fra teleselskapene. Derfor valgte de ikke å bruke denne metoden.

– Slik bør det ikke være. Politiet bør ikke benytte denne metoden hvis det innen norsk politi er usikkerhet omkring hjemmelsgrunnlaget, sier Skåra.

Datatilsynet vil nå skrive brev til Justisdepartementet avklare politiets praksis og hjemmelsgrunnlag for innhenting av DNA fra ikke-mistenkte personer.

Dette er en problemstilling som blir mer og mer aktualisert ettersom teknologien gjør det stadig enklere, raskere og billigere for politiet å foreta DNA-testing.

– Det er ikke lett for den enkelte selv å sette grenser for politiets fremtreden i forhold til seg selv. Vi kan heller ikke la det være opp til politiet selv eller teknologien å sette disse grensene. Det må lovgiver gjøre, sier Skåra.

Ingen mistenkte

Politiet har sikret spor fra åstedet. De er sendt inn til Folkehelseinstituttet for analyser, men politiet har ennå ikke fått svar på prøvene.

Derfor vet politiet foreløpig ikke om de har DNA-spor fra åstedet.

– Vi har fortsatt ingen mistenkte og etterforsker bredt. Vi ønsker å komme i kontakt med alle som har vært i Os sentrum mellom kl. 19:30 og 22:30 første nyttårsdag, sier Onarheim.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger