Sine (22) kan få gjeldssmell etter stipendkutt

I går la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett.

For å bøte på prisstigningen i samfunnet, inneholder budsjettet strengere prioriteringer.

Noe av det som ble kuttet i er studiestøtten til norske studenter i utlandet.

– Dette er en tilpasning vi gjør i en ny økonomisk virkelighet. Vi er nødt til å stramme inn og benytte pengene mer effektivt, sier Ola Borten Moe (Sp). Han er statsråd for forskning og høyere utdanning.

Men for utenlandsstudent Sine Schei er virkeligheten en annen. I høst begynte hun på en toårig mastergrad i internasjonale utviklingsstudier i Sveits. Hun regnet med at 70 prosent av skolepengene skulle dekkes av studiestipend fra Norge.

Men det er ikke lenger sikkert. I det foreslåtte statsbudsjettet barberes utenlandsstipendet ned til 40 prosent fra neste høst – det samme som for innenlandsstudenter.

For Schei betyr kuttet at hun må betale mer for utdanningen. Hadde hun visst det, ville hun revurdert studieplanene.

– Lommeboken som avgjør

– Da jeg sjekket før jeg dro til utlandet visste jeg at jeg skulle få 70 prosent av skolepengene dekket, noe som gjorde utdanningen til en reell mulighet for meg. Men med dette kuttet tror jeg absolutt at jeg ville gjort en nøyere vurdering av andre utdanninger med lavere krav til skolepenger.

– Regjeringen måtte legge frem et ganske stramt budsjett i år. Hvorfor skal ikke studentene bidra i den innstrammingen?

– Det synes jeg er et urimelig premiss. Studentene har hatt tøffe kår i mange år og tjener langt under fattigdomsgrensen med den studiestøtten vi allerede får. Å ta en gruppe som står såpass svakt i samfunnet og kutte i støtten deres synes jeg blir helt feil, svarer Schei.

Heller ikke Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i Sosialistisk Venstreparti, er begeistret over stipendkuttet.

– I enda større grad enn i dag vil det være lommeboken som avgjør om folk kan studere i utlandet eller ikke, poengterer han.

– Studenter som tar utdanningen sin i utlandet vil få lik andel stipend som studenter i Norge. Hvorfor er ikke det rettferdig?

– Det har vært et mål i seg selv at flere får deler av, eller hele utdanningen sin, i utlandet. Det gir en styrking av kompetansenivået i hele det norske samfunnet. Så å svekke muligheten for dette mener vi er problematisk, forklarer han.

Ikke bekymret

Til tross for at Schei betaler rundt 86 000 norske kroner for skolepenger i året, ser også hun merverdien av å studere i utlandet.

– Det handler ikke bare om at utdanningene er bedre eller verre enn det som er i Norge, man får også et annet tilbud og man kan spesialisere seg innenfor det man virkelig brenner for.

Statsråd for høyere utdanning, Ola Borten Moe, blir likevel ikke bekymret om færre nordmenn tar utdanning i utlandet.

– Det ville nærmest vært en kapitulering på vegne av det norske utdanningssystemet hvis det er sånn at vi aktivt skal sende studenter til utlandet fordi vi ikke tror at vi kvalitativt holder mål i Norge, sier han.

– Men dette kan altså føre til at færre norske studenter velger å ta utdanningen sin i utlandet. Er det et ønske fra regjeringen?

– Nei, det er det ikke. Vi mener fremdeles at det er en god finansieringsordning for å ta studier i utlandet. Men finner man ut at man ikke har råd til det på grunn av skolepenger, er det selvsagt mulig å ta den samme utdanningen her i Norge.