Simon (18) om fraværsgrensen: – Den rammer urettferdig

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at flere elever enn noensinne fullfører videregående skole.

Av alle elever som begynte på videregående i 2012, fullførte 74,5 prosent i løpet av fem år. Det er en økning på fem prosentpoeng, sammenlignet med kullet som begynte i 2006.

Kunnskapsdepartementet er fornøyde med at færre dropper ut av videregående, og mener det har en sammenheng med fraværsgrensen som ble innført i 2016.

– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag, at de sluttet, eller at den ville ramme de svakeste elevene. Vi mener tallene viser at det motsatte har skjedd, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen (Frp).

• Les også: Skolefraværet er kraftig redusert, men rektorer er bekymret

Mener tallene brukes feil

Leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, mener at måten tallene brukes på er misvisende.

Hun viser til at det er mange elever som ikke er inkludert i frafallsstatistikken, fordi tallene kun gjelder for de som har sluttet i løpet av skoleåret.

– Hvis du fullfører skoleåret, men ikke får karakter i fag på grunn av fravær, regnes du ikke som en del av statistikken. Så her er det store mørketall.

• Les også: Fraværsgrensa har ført til mindre fravær – men flere elever stryker

– En frafallsfelle

Waage peker i tillegg på at trenden med synkende frafall begynte i 2012, altså fire år før fraværsgrensen ble innført.

– Likevel vet vi nå at mange elever faller fra nettopp på grunn av fraværsgrensen. Over halvparten av elevene som får «ikke vurdert» i fag, får det på grunn av fraværsgrensen.

• Les også: Fikk støtte for fraværsgrense i ungdomsskolen

Hun kaller fraværsgrensen en «frafallsfelle», fordi de som får «ikke vurdert» (IV) i fag, vil slite med å ta opp fagene etter endt skoleår.

– Det er lett å ta opp én eksamen, men med en gang du må ta opp mer enn ett fag, blir det dyrere, tyngre og mer krevende, sier Waage.

Simonsen i Kunnskapsdepartementet erkjenner at fraværsgrensen i noen tilfeller har skylden for at elever ikke blir vurdert i fag, men mener likevel de positive effektene veier opp.

– For samtidig er det sånn at andelen som ikke får karakter totalt sett har gått ned, understreker han.

• Les også: Slet det første året på skolen: – Jeg stakk av rett som det var

Se hele debatten mellom Elevorganisasjonen og Kunnskapsdepartementet her:

Presset ut av fraværsgrensen

Én som har følt på konsekvensene av fraværsgrensen, er 18 år gamle Simon Hansen fra Nordland. På grunn av kraftig migrene slet han med å leve opp til de nye kravene om dokumentasjon for fravær.

Til tross for at han hadde en generell legeerklæring, ble det en stressfaktor å skulle fylle ut skjemaene hver gang han var borte fra skolen.

– Det at jeg var borte én til to dager i uka ga mye stress, fordi jeg konstant måtte fylle ut skjemaer slik at fraværet ble godkjent. Det gjorde at migrenen ble verre, og dermed fikk jeg enda høyere fravær.

Han legger til at han også fikk lite oppfølging fra skolen, som gjorde jobben med å fylle ut skjemaene vanskelig. I tillegg fikk han lik arbeidsmengde som medelevene, slik at han slet med å holde tritt på skolen.

Etter første året på videregående hadde Simon «ikke vurdert» i fire fag.

Det gjorde at han ikke fikk fortsette i 2. klasse sammen med folk på hans egen alder.

– Det er selvfølgelig veldig kjipt og det har vært demotiverende.

• Les også: Flere skoleelever er anmeldt for falsk legeerklæring

– Rammer urettferdig

18-åringen synes ikke fraværsgrensen bør avskaffes, men at grensen på ti prosent fravær per fag er for streng.

– Den rammer urettferdig. For eksempel så jeg flere eksempler på folk som kom syke på skolen. Hvis eleven faktisk er syk, har omgangssyke eller forkjølet, bør de få lov til å ha en dag hjemme uten å gå til legen og få legeerklæring. Det burde være mulig å gjøre noen unntak.

Simonsen i Kunnskapsdepartementet understreker at fraværsgrensen ikke er ment å straffe syke elever.

– Man må ikke til legen hver gang man er syk, er man kronisk syk holder det med en generell legeerklæring. Fraværsgrensen tillater også 10% udokumentert fravær. I tillegg kan rektor godkjenne, i spesielle tilfeller, fravær opp til 15%. Det er med andre ord rom for at uforutsette ting skjer."

• Les også: Medisineringen av unge økte etter fraværsgrensa

Simon tror ikke fraværsgrensen er det riktige virkemiddelet for å sørge for at de som allerede skulker mye kommer seg på skolebenken.

– Det jeg har sett er at de som har lyst til å skulke, kommer til å skulke uansett. Sånn jeg ser det gjør fraværsgrensa mer skade enn nytte.

Simon har jobbet siden han sluttet på videregående i fjor, men er nå i gang med å ta opp fag hos privatist, slik at han kan begynne i 2. klasse høsten 2019.

I en tidligere versjon av denne artikkelen fremgikk det ikke at Simon Hansen hadde en generell legeerklæring. Dette ble senere rettet opp.