22.200 elever i grunnskolen er borte fra skolen i én måned eller mer. Dette kommer frem i en undersøkelse som fagbladet Utdanning har gjennomført.
Steffen Handal var selv en elev med høyt fravær.
– Det første året i grunnskolen så slet jeg med å finne plassen min og stakk egentlig av fra skolen rett som det var. Sånn sett identifiserer jeg meg med disse elevene, sier Handal.
Løsningen for den unge Handal ble relasjonsbygging.
– De rundt meg tok det med en grad av ro, og jeg fikk tid til å bygge trygge relasjoner med elever og lærere.
- Les:
– Større enn jeg trodde
Tallene fra fagbladet Utdanning går inn på Handal.
– Det gjør skikkelig inntrykk. For oss som står i klasserommet gjør det inntrykk på to nivåer. Det gjør inntrykk fordi du har en elev som har fravær og er borte fra undervisningen og så gjør det inntrykk på systemnivå. Jeg er veldig glad for at Utdanning (fagbladet) har avdekket disse tallene.
Handal understreker at dette gir anledning til å snakke om fraværsproblematikk for dem som jobber i skolen og se kritisk på systemet.
Selv innrømmer han at han er overrasket over tallet på 22.000 elever.
– Jeg tror nok ikke vi har vært kjent med at det har vært akkurat på det nivået der. Jeg må si at det var kanskje noe større enn det jeg hadde trodd, sier lederen for Utdanningsforbundet.
Utelukker ikke fraværsgrense
1. august 2016 ble den mye omtalt fraværsgrensen innført i videregående skoler. Én elev kunne ikke lenger ha mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et enkelt fag for å kunne oppnå ståkarakter.
Steffen Handel sier ikke kategorisk nei til en fraværsgrense i grunnskolen.
– Det er ikke et rop fra våre medlemmer nå, men jeg vil ikke utelukke det. Det må i så fall utredes. Jeg tror nok at vi skal konsentrere oss om å følge opp disse elevene enkeltvis og jeg vet at mange skoler gjør dette på en god måte.
I stedet for en fraværsgrense, foreslår Handal andre tiltak. Han understreker at sekkebetegnelsen på 22.000 elever er veldig stor og at forskerne sier det er mange undergrupper.
– Vi må behandle elevene individuelt og ikke med generelle tiltak. Man må ta kontakt med foreldrene umiddelbart og kartlegge hva som skjer. Vi vet at medvirkning fra eleven er kjempeviktig. Det må tilrettelegges på en god måte og på en måte som hjemmet kjenner seg igjen og forstår.
Involvere barna
Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup er daglig leder ved klinikk for krisepsykologi. Hun påpeker, i likhet med Handal, viktigheten av å involvere eleven.
PSYKOLOGSPESIALIST: Heidi Wittrup Djup arbeider ved Klinikk for krisepsykologi.
Foto: Klinikk for krisepsykologi AS– Det er mange perspektiv å ta hensyn til og mange forhold å kartlegge når det gjelder årsakene til fravær og hva som skal til for å forebygge og avhjelpe dette. Det er viktig å ta barna selv med og gi dem en anledning til å bli hørt for å forstå hvordan de selv opplever skolehverdagen og hva som skal til for at de skal kunne oppleve skolen som et trygt, inkluderende og meningsfullt sted å være.
Djup tror i tillegg at sosial forskjeller kan spille en rolle.
– Når forskjellene blir for store vil barnet føle seg utenfor, men også faktisk være utenfor fordi de ikke har forutsetninger for å delta. Vi vet at fritidsaktiviteter og sosial deltakelse utenfor skolen også er viktig, men det er ikke nødvendigvis alle som har økonomi eller ressurser til å bli med på alt.
