Hopp til innhold
Replikk

Uten praktikere lykkes vi ikke

Skal vi gripe de store mulighetene Norge har, trenger vi flere hender å gripe med.

Jan Christian Vestre, arbeidsminister Tonje Brenna og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Norske skoleelever trenger mer praktisk og variert opplæring gjennom hele skoleløpet. Det arbeidet er regjeringen i gang med, skriver (f.v.) næringsminister Jan Christian Vestre, arbeidsminister Tonje Brenna og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Foto: Øyvind Jacobsen / Kunnskapsdepartementet

Elin Eika Bringas kronikk hos NRK Ytring er tankevekkende. Vi trenger praktisk kunnskap og ferdigheter mer enn på lenge.

Omstillingen av Norge er ikke en teoretisk øvelse. Det er i stor grad en praktisk utfordring. Når vi skal ta i bruk ny teknologi, jobbe smartere og fase inn grønne løsninger, kommer vi raskt til det helt konkrete.

Noen må faktisk gjøre det. Folk som kan bruke både hode og hender. Som har praktisk kunnskap, ferdigheter og erfaring, og dermed kan finne praktiske løsninger.

Innen 2035 vil vi mangle rundt 90 000 fagarbeidere, ifølge SSB. Allerede i dag merkes mangelen i industrien og flere steder i arbeidslivet. Arbeidet for å løfte frem praktiske evner og interesser må starte første skoledag. Vi er i full gang!

«Omstillingen av Norge er ikke en teoretisk øvelse.»

Lærere over hele landet ber om mer ressurser til utstyr og praktiske læringsarenaer. Det har vi lyttet til. Derfor har vi foreslått 127 millioner kroner til praktisk utstyr i norske klasserom i 2024-budsjettet.

Vi legger også opp til en rentekompensasjonsordning på 1 milliard kroner årlig de neste åtte årene. Pengene skal gå til større investeringer i praktiske læringsarenaer, som skolekjøkken og sløydsaler, men også læringsarenaer som kan bidra til mer praktisk læring i andre fag enn de klassiske praktiske og estetiske fagene.

I 2024 vil vi legge frem en stortingsmelding, der målet er å gjøre 5. til 10. trinn mer praktisk og variert, slik at elevene kan trives og lære bedre. Vi er enige med Bringa om at elevene trenger mer praktisk og variert opplæring gjennom hele skoleløpet.

«Elevene trenger mer praktisk og variert opplæring gjennom hele skoleløpet.»

Når elever får flere praktiske erfaringer i skolen, blir det også lettere for dem å velge yrkesfaglig opplæring.

I tillegg satser regjeringen stort på yrkesfag. Derfor styrker vi arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. I år har vi satt av 458 millioner kroner til dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2024 foreslår vi å styrke ordningen til totalt 485 millioner kroner.

Fra og med høsten 2024 innføres det også en rett til å ta et nytt fagbrev selv om man har ett fra før, eller man har fullført studiekompetanse. Da kan enda flere bestå yrkesfag, uavhengig av alder og livssituasjon.

Fagskolene skal få en større rolle i å utdanne fagkompetanse, og videreutdanne arbeidskraft i hele landet. I tillegg vil vi prioritere studieplasser innenfor tekniske fag, helse- og omsorgsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

«Næringslivet og industrien må gjøre sitt ved å tilby attraktive arbeidsplasser og lærlingeplasser.»

Regjeringen gir også et løft for utdanning i hele landet. Gjennom satsingen på fleksibel og desentralisert utdanning, vil vi legge til rette for å utdanne folk der de bor, basert på lokale kompetansebehov.

Samtidig må næringslivet og industrien gjøre sitt ved å tilby attraktive arbeidsplasser og lærlingplasser. Vi har fantastiske fagarbeidere her i landet. Ungdommen må få mulighet til å lære fra de beste.

Få ting skaper mer motivasjon i skolen enn gode muligheter i arbeidslivet.

Skal vi gripe de store mulighetene Norge har, trenger vi flere hender å gripe med. For akkurat som hånden er menneskets fremste redskap i det praktiske liv, er hendene også helt sentrale i utviklingen av framtidas bærekraftige, grønne, norske næringsliv.

Les kronikken: