Hopp til innhold

Sendes til Spania ni år etter basketak på Gran Canaria

En Oslo-mann i 50-årene overleveres neste uke til Spania. Før 1. november 2019 utleverte ikke Norge egne borgere til andre europeiske land. Nå står flere saker i kø.

Oslo-mannen i 50-årene skal overleveres til Spania

Oslo-mannen i 50-årene ønsker å være anonym av hensyn til familien i Norge.

Foto: Olav Døvik / NRK

18. januar i år ble mannen pågrepet i Oslo på grunn av en europeisk arrestordre utstedt av spanske myndigheter. Han ble senere løslatt mot meldeplikt.

Han er anmeldt av en spansk kvinne for kroppskrenkelse og trusler i Las Palmas på Gran Canaria for over ni år siden. En anmeldelse han mener er falsk.

Basketak på Gran Canaria

– I januar 2012 havnet jeg i et basketak med en dame på Las Palmas, hjemme hos henne.

– Hun løp ut på gata og ringte politiet som kom veldig kjapt. De så over meg og henne og fant ikke noen tegn på vold, forteller mannen til NRK.

De to politibetjentene, en kvinne og en mann, skal også ha avhørt et vitne som var til stede. En norsk kvinne som mannen tidligere hadde vært kjæreste med.

– På bakgrunn av det så spurte de hvilke hotell de skulle kjøre meg til. De kjørte meg dit og ønsket meg godt opphold videre. Bare med streng beskjed om å ikke dra tilbake til det såkalte offeret. Noe jeg ikke gjorde. Jeg var der i ti dager og visste ikke at dette var noen sak i det hele tatt, sier mannen.

– Slo ned som en bombe

Las Palmas, Grand Canaria

Det planlagte oppholdet på Gran Canaria i 2012 ble ikke som planlagt for mannen i 50-årene.

Foto: BORJA SUAREZ / Reuters

Vi møter ham i en park i Oslo. Han har akkurat fått beskjed om at spanske myndigheter har godtatt premisset om at han skal sone i Norge hvis han blir dømt. Nå går han bare og venter på at spansk politi skal komme å hente ham når som helst.

– Det har vært en stor påkjenning siden dette plutselig slo ned som en bombe, sier han.

Før 1. november 2019 utleverte ikke Norge egne statsborgere til andre land. Fra da ble vi med på en avtale om arrestordre som binder oss til å overlevere også egne borgere til medlemsland i EU.

Norge inngikk avtalen om å tiltre den europeiske arrestordren allerede i 2006. Arrestordreloven ble vedtatt i 2012. Så tok det altså flere år, helt til 2019 før alle EU-landene fikk godkjent avtalen.

Skal ikke vurdere bevisene

Statsadvokat Monica Krag Pettersen

Statsadvokat Monica Krag Pettersen ved Oslo statsadvokatembeter.

Foto: Oslo statsadvokatembeter

– Utgangspunktet nå, dersom det er skrevet en arrestordre, er at vi plikter å overlevere vedkommende til det landet. Vi er nå bundet av de beslutninger som tas av retten i det landet som ettersøker en person. Vi må anerkjenne dem som våre egne, forklarer statsadvokat Monica Krag Pettersen ved Oslo statsadvokatembeter.

Hun uttaler seg generelt. Avtalen Norge nå er en del av bygger på gjensidig anerkjennelse av domstolsbeslutningene i hverandres land. Derfor skal ikke norske myndigheter vurdere om det er sannsynlig at en person har gjort det vedkommende er mistenkt for.

– Hovedformålet med arrestordreloven og at vi har tiltrådt parallellavtalen er en mer effektiv overleveringsprosedyre. For å få til dette effektivt så er det av betydning at man ikke går inn og vurderer bevisene i den enkelte sak, om de holder, sier Pettersen.

– Har retten i det aktuelle landet kommet til at det er skjellig grunn til mistanke eller at det foreligger en rettskraftig dom i saken, så skal ikke vi gå nærmere inn og vurdere om denne dommen er riktig eller om det er slik at det er grunnlag for å ha mistanke mot vedkommende. Det skal vi legge til grunn.

Meling: – Stortinget må ha sovet i timen

Advokat Brynjar Meling

Mannens forsvarer Brynjar Meling mener Stortinget må ha sovet i timen.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Mannen i 50-årene vant første rundt i Oslo tingrett, men politiet anket og Høyesterett bestemte til slutt at vilkårene var oppfylt for at han skal overleveres til Spania.

Mannens forsvarer Brynjar Meling kan ikke forstå at man her har akseptert at lover får tilbakevirkende kraft.

– Vi har prøvd alle rettsmidler og kan ikke forstå at Norge har gitt fra seg sin suverenitet på dette området og aksepterer at spanske myndigheter skal få utlevert norske borgere for handlinger som er begått lenge før den arrestordreloven trådte i kraft. Altså mens norske borgere var beskyttet mot utlevering.

– Er det ikke fint at han får behandlet saken sin i Spania hvis han er uskyldig?

– Jo, selvsagt. Men vi har rettet en anmodning til spanske myndigheter om at han kunne foreta et bevisopptak i Norge hvor han lot seg avhøre. Han er veldig klar på at han ikke har gjort noe galt og kan ikke forstå at han den gangen dette skal ha skjedd, ikke ble avhørt, at det ikke ble etterforsket eller sikret spor, sier Meling.

Forsvareren mener Stortinget som lovgiver må ha sovet i timen da dette ble vedtatt.

Fordeler og ulemper

Statsadvokat Monica Krag Pettersen sier det nye regelverket også har gjort det mye enklere for norske myndigheter å få personer overlevert hit.

– Fordelen er at vi nå får lettere og raskere overlevert personer som vi enten mistenker for å ha begått straffbare handlinger i Norge eller som har usonede dommer i Norge.

– Ulempen kan være at i enkelte saker, på grunn av for eksempel ulikt straffenivå, kan fremstå som kanskje urimelig i den enkelte sak at vi plikter å overlevere en person fra oss til soning av dom i et annet land, sier statsadvokaten.

En gjennomgang NRK har gjort av domstolsavgjørelser viser at minst fem norske statsborgere har blitt utlevert til andre europeiske land etter at Norge ble med på avtalen for halvannet år siden. Flere saker står i kø.

Har du tips i denne saken? Ta kontakt på epost her!

To saker stoppet

To overleveringssaker har blitt stoppet fordi statsadvokatene gikk litt utenfor boka.

I den ene var en mann siktet for en voldtekt i Spania, men han kunne bevise at han var på jobb i Norge som sjåfør da dette skulle ha skjedd. I en annen sak satt en mann i 40-årene varetektsfengslet i Norge i 11 uker, før overleveringsbegjæringen fra Spania ble trukket.

Mannen hadde vært i Spania for å pleie sin syke mor og ble vitne til et gjengoppgjør som det lokale politiet trodde han var en del av. En venn av ham som også er norsk statsborger ble overlevert fra Norge og satt sju måneder i varetekt i Spania. Familiefaren sier også han er helt uskyldig og at de to bare var på feil sted til feil tid.

En kvinne i Hordaland risikerer å bli overlevert til Hellas der hun, uten selv å vite om det, i 2014 ble dømt til åtte år i fengsel i en sak der det skal ha blitt sendt en mindre mengde cannabis i posten i 2010. Denne saken er ikke avgjort.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har hatt to av disse overleveringssakene. En norsk statsborger bosatt i Fredrikstad, som ble dømt i samme terrorsak som mulla Krekar, ble sendt til Italia. I den andre saken ble en mann bosatt i Skien overlevert til Frankrike der han er mistenkt for å ha vært med på et terrorangrep i Paris i 1982.

Vil be om svar fra justisministeren

Jenny Klinge, Senterpartiet.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge fra Senterpartiet vil ha svar fra justisminister Monica Mæland (H).

Foto: Senterpartiet

Senterpartiets justispolitiske talsperson Jenny Klinge vil be justisminister Monica Mæland (H) svare på om rettssikkerheten er ivaretatt for norske statsborgere som overleveres til straffesaker i andre europeiske land.

– Det som vi har hørt om nå kan tyde på at vi har en vei å gå, så jeg vil stille et spørsmål til justisministeren om hvordan denne praksisen har utviklet seg etter at denne avtalen kom i gang og ikke minst om det er noe en kan gjøre for å sikre enda høyere rettssikkerhet for norske borgere.

Klinge som sitter i justiskomiteen på Stortinget vil stille et skriftlig spørsmål til statsråden.

– Vi er opptatt av å ha utleveringsavtaler internasjonalt som også tjener Norge, men det er ingen tvil om at vi er nødt til å sikre høy rettssikkerhet for norske borgere. Det er jo noe av det viktigste vi gjør som stat, sier Klinge til NRK.

Skuffet over norsk politi

Oslo-mannen i 50-årene skulle egentlig ha blitt sendt ut med fly tidlig torsdag morgen denne uka, men overleveringen ble utsatt en uke fordi en av de spanske politibetjentene hadde blitt smittet av korona.

– Jeg synes det er veldig rart, at fra å ikke utlevere seriemordere en gang, så skal man altså nå utlevere pølsetyver og alt mulig rart, uten å stille noen krav. Hvor er rettssikkerheten til norske borgere da?, spør mannen retorisk.

Kvinnen som har anmeldt ham hevder han rev av henne halve håret og påførte henne store kroppslige skader. Det mener han de to politibetjentene som kom til stedet vil kunne avkrefte.

– Jeg har sagt dette hele veien og jeg synes det er veldig rart norsk politi ikke har spurt spansk politi om de kan finne disse to tjenestemennene som kan sjekke meg ut av saken.

Han mener det er klanderverdig av norsk politi at ikke de har spurt spansk politi om å sjekke dette.

Frykter langvarig varetektsfengsling i Spania

Om han må sitte i varetekt når han kommer til Spania og hvor lang tid det vil ta før en eventuell rettssak kommer opp vet han ikke.

– Vi er redd for at han skal kastes inn i en runde med varetektsfengsel og en uoversiktlig fremdrift i en spansk domstol, sier forsvarer Brynjar Meling.

– Hvis jeg kommer ned dit og slipper å sitte i varetekt mens jeg venter på rettssak så skal jeg gjøre det jeg kan for å finne disse to så de kan vitne og si det som jeg sier nå, sier mannen.

Han har nå fått beskjed om at overleveringen til Spania vil skje på ettermiddagen onsdag 19. mai.

AKTUELT NÅ