Budsjettforhandlingene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre fortsatte ut i de tidlige morgentimene onsdag, uten at partene klarte å komme helt i mål.
– Vi har kommet et godt stykke på vei, men fortsatt er det noen små avklaringer som gjenstår, sa Høyres forhandlingsleder Nikolai Astrup til NRK i halv fem-tiden onsdag morgen.
Etter at forhandlingslederne har snakket med stortingsgruppene sine, er det ventet at partene samles til et nytt møte onsdag formiddag for å få på plass de siste detaljene.
Dette er det viktigste vi har tatt med oss fra årets budsjettforhandlinger.
1. Det har stått mer på KrF enn på Venstre
KrF har vært svært opptatt av å få tydelig gjennomslag i forhandlingsinnspurten, og har kjempet hardt for sine saker. Venstre, som ønsker å fortsette forhandlingene om regjeringsdeltakelse, har vært fornøyd med gjennomslagene de har fått til nå.
KrF har særlig én sak som Høyre synes er vanskelig – lærernorm – og én sak som Frp synes er vanskelig – maskinskatt. Nå står striden om KrF kan få gjennomslag for begge deler, eller om stortingsgruppa vil gi seg på det ene.
2. KrFs ønske om lærernorm har gjort forhandlingene vanskelige
Både Høyre og KrF ønsker flere lærere i skolen, mer er uenige om måten man skal oppnå det på.
Høyre har vært villig til å utrede en lærernorm og bevilge mer penger til lærere i småskolen, men det viktige for KrF er en garanti om at det i fra første til fjerde klasse bare skal være femten elever per lærer, og fra femte klasse 20 elever per lærer.
Høyre har vært uenig i denne måten å tenke på, fordi de mener tiltaket vil flytte ressurser inn mot byene og vekk fra skoler der man trenger flere lærere enn normen legger opp til.
Frykten er dermed at normen i praksis kan bli et tak, og ikke et gulv.
3. Partene har slitt med å finne inndekning for pengebruken
Det har lenge vært klart lenge at finansieringen av tiltakene partene ønsker seg kom til å bli noe av det vanskeligste i årets forhandlinger.
Det har vært spilt inn ulike forslag underveis, og jo mer penger KrF og Venstre har krevd, jo vanskeligere har de videre forhandlingene blitt. Men alt må altså finansieres.
4. Skatter og avgifter har skapt hodebry
Ett problemområde er den såkalte maskinskatten, skatten næringslivet betaler på produksjonsutstyr og -installasjoner, og som har gitt store inntekter til industrikommuner.
Når regjeringen i sitt budsjettforslag har foreslått denne skatten fjernet, har det vært diskutert å innføre en kompensasjonsordning med økte tildelinger til kommunene som rammes.
KrF er imidlertid skeptisk til at en slik kompensasjon må forhandles om hvert eneste år, og mener det ikke vil være bærekraftig budsjettseier.
Det har vært diskutert å øke momsen på brus og godteri, men dette er en vanskelig avgrensning å gjøre rent teknisk. Dermed kan det bli aktuelt å i stedet gjøre noe med sukkeravgiften, som er et mer avgrenset og målrettet tiltak.
5. Partene forhandler om små summer
Litt avhengig av hvordan man regner, handler budsjettforhandlingene om å flytte på rundt seks milliarder i et statsbudsjett på godt over 1300 milliarder.
Det er mindre enn det man flyttet på i fjorårets budsjettforhandlinger, men samtidig mye mer enn det regjeringen la på bordet ved starten av forhandlingene. Både fredag og i går la regjeringen ytterligere penger på bordet, blant annet for å finansiere flere lærere.
6. Forhandlingene har vært mindre dramatiske enn i fjor
Partene har hatt en felles forståelse av at man skal bli, må bli og vil bli enige. Det har gjort at det har vært lavere skuldre i år, selv om det har vært detaljer som har vært vanskelige i innspurten.
SEKS FAKTA: NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand lister opp de viktigste momentene i budsjettforhandlingene i Politisk kvarter onsdag.
