Det er Kristelig Folkeparti som har lagt fram krav om en lærernorm. Dette har blitt det største stridsspørsmålet mellom de fire borgerlige partiene i forhandlingene som foregår på Stortinget.
Etter planen skulle de sluttføre forhandlingene mandag kveld, men de har ennå ikke kommet til enighet.
– Jeg tror vi alle håper å få til en løsning så fort som mulig, men det er viktige spørsmål som gjenstår, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Han trekker frem lærernormen som en av de viktigste sakene, og håper forhandlingene kan løses i løpet av tirsdagen.
– Vi har fått økte bevilgninger år etter år, men vi har ikke fått mange nok lærere fordi vi ikke har hatt en norm. Vi stiller selvfølgelig krav til det som er viktig for oss. Jeg tror KrF oppleves som konstruktive, men målbevisste, sier Hareide.
Det er ventet nye møter mellom de fire partiene, og i partigruppene for seg selv, i løpet av dagen.
KS: Skeptisk
Kommunenes interesseorganisasjon (KS) advarer regjeringspartiene mot å gå god for en lærernorm på tampen av forhandlingene.
– Nå er det gjennomført betydelig forskning på dette temaet over mange år. Resultatet er stort sett at dersom man vil løfte kvaliteten i skolen, så er det ikke først og fremst en lærernorm som er rette tiltaket, sier Helge Eide i KS.
Han er skeptisk til KrF-forslaget om en lærernorm som gir et minimumstall på lærere i norske klasserom.
Han sier KS ønsker satsing på lærere velkommen, men peker på at det er mangel på kvalifiserte lærere. Han tror en lærernorm vil treffe ulikt forskjellige steder i landet.
– Det er først og fremst i byene denne lærernormen vil få effekt, men det er ikke først og fremst i bykommunene det er behov for enda flere lærere. Den beste skoleutviklingen skjer lokalt, og detaljstyring på antall i den enkelte klasse, tror vi ikke er rette måten å få en god skoleutvikling på, sier Eide til NRK.
Applauderer kravet
Utdanningsforbundet applauderer derimot kravet om lærernorm. Leder Steffen Handal mener alle elever i Norge har krav på et minstetall av lærere rundt seg.
– Dette er snakk om en minstenorm, slik at læreren har tid til å se hver enkelt elev, enten de bor på Utsira eller i Oslo, sier han.
Saker som pleiepengeordningen og uenighet om maskinskatt ble på forhånd trukket fram som vanskelige spørsmål. Nå ser det ut til at det er KrFs krav om lærernorm som skaper mest problemer.
Partiet går inn for å pålegge kommunene et maksimaltall på 15 elever per lærer i 1.–4. trinn, og 20 elever i 5.–7. trinn. Dette vil koste 850 millioner i året, og Høyre har vært klart imot.
Nikolai Astrup, som leder forhandlingene for Høyre, ville i går kveld ikke si noe som partiet kommer til å snu.
