Hopp til innhold

- Hvorfor hjelper ikke Norge oss?

I 35 år har 165.000 saharawier levd i eksil i flyktningleiere i Algeries ørken, mens Marokko og internasjonale selskaper tømmer landet for verdier.

Basiri Mulay og Jamila Agdafna jobber for fred i Vest-Sahara.

Basiri Mulay (t.v) og Jamila Agdafna har vokst opp i flyktningleire i Vest-Sahara, og jobber for fred i landet.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Folk blir sinte og veldig skuffet over vestlige land som ikke hjelper oss. Vi hadde ærlig talt trodd bedre om Norge som et demokratisk og fredselskede land, men når man samarbeider med Marokko bidrar man samtidig til okkupasjonen av Vest-Sahara, sier Basiri Mulay, som selv er født og oppvokst i flyktningleirene sørvest i Algerie.

Havner på norske bord

Ifølge en dokumentar fra Sveriges Television (SVT) kjøper det norske selskapet GC Rieber Oils fiskeolje laget av fersk fisk fanget i havområder utenfor Vest-Sahara.

Gjennom en serie artikler har NRK vist at fisken fra det okkuperte området males opp til olje og sendes med tankskip til en fabrikk i Kristiansund i Norge som produserer Omega 3-kapsler som selges som helsekost i mange norske butikker.

Lever under tøffe forhold

Mulay kom til Norge for to år siden og jobber i dag for Amnesty. Han har tidligere jobbet for Fredskorpset og er veldig engasjert i situasjonen i Vest-Sahara. Et land han aldri har fått muligheten til å besøke på grunn av den marokkanske okkupasjonen som har pågått siden 1975 .

Foreldrene hans flyktet ut i ørkenen da Marokko og Mauritania invaderte landet for 35 år siden. Siden den gang har de aldri fått returnere til landet som ligger rett ved siden av de populære ferieøyene på Gran Canaria.

I alt bor hver tredje av landets 500.000 innbyggere i disse teltleirene som for det meste ligger ute i ørkenen i sørvest Algerie.

Flyktningleir i Vest-Sahara

Flyktningleir i Vest-Sahara. Slik bor rundt 165.000 mennesker i disse områdene.

Foto: Louafi Larbi / Scanpix/Reuters

– Det er veldig tøffe forhold der. Om dagen er det ekstremt varmt, mens natten er iskald, sier Jamila Agdafna, som også har vokst opp i teltleirene i Algeries ørken.

– Kommer ikke lokalbefolkningen til gode

Det som av mange kalles Afrikas siste koloni er i utgangspunktet er rikt land fra naturen sin side. Med store forekomster av fosfor og havområdene utenfor kysten er rikt på fisk.

For ikke lenge siden ble det også oppdaget olje i landet. Disse naturforekomstene gjør landet interessant for flere enn dem som bor der. Og mange store internasjonale selskaper er engasjert i landet.

– Hadde bare pengene kommet lokalbefolkningen til gode hadde det vært greit, men det er bare de marokkanske myndighetene og de marokkanske bosetterne som nyter godt av de utenlandske selskapene, sier Mulay.

– Dette fører bare til at okkupasjonen fortsetter. De utnytter landet vårt og gir ingenting tilbake til folket, fortsetter han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Omstridt fiske

SVT avslørte at moderne fiskebåter fanger opptil 600 tonn fisk hver dag. Fisk som er ment for lokalbefolkningen, som for det meste bor i flyktningleire.

– Vi lever stort sett av bønner og ris i leirene. Der får vi utdelt 1 kg ris som skal vare hele måneden. Det er sjelden fisk eller kjøtt i leirene, og før var det mange som døde av mangelsykdommer, sier Jamila.

Det europeiske fisket utenfor Vest-Afrika er omdiskutert etter at Europaparlamentets juridiske avdeling har kommet fram til at fiskeriavtalen mellom EU og Marokko kan stride mot folkeretten.

Avtalen mellom EU og Marokko sier at inntektene fra fisket skal komme folket i Vest-Sahara til gode.

Fangstene utenfor Algerie og Vest-Sahara er gode

Fiskere ombord på store båter tar i landet store mengder fisk utenfor kysten av Vest-Sahara hver dag.

Foto: Louafi Larbi / Scanpix/Reuters

Den 35 år gamle konflikten i Vest-Sahara er sjelden omtalt i mediene, til tross for at 165.000 flyktninger bor i leire under vanskelige forhold. Marokko har bygd en mur, lengre enn den kinesiske, gjennom det okkuperte området.

Da kolonimakten Spania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1975, invaderte to naboland, Marokko og Mauretania, øyeblikkelig området. Mauretania trakk seg senere ut. Vest-Sahara, som ligger i Vest-Afrika, har en lang atlanterhavskyst, og består mest av ørken.

Krever selvstendighet

Titusentalls av Saharas nomader flyktet til Algerie etter invasjonen. Der bor de og barna fortsatt i flyktningleire.

Frigjøringsbevegelsen «Polisario» krever et selvstendig Vest-Sahara, og har i dag sin base i flyktningeleirene i Algerie.

For å holde geriljaen ute, har Marokko bygget en mur som skiller den tredelen «Polisario» kontrollerer fra de marokkanskokkuperte delene.

Norske politikere engasjerer seg

Venstres Trine Skei Grande

Venstres Trine Skei Grande har tatt saken opp med Jonas Gahr Støre.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Nå har Venstres leder Trine Skei Grande engasjert seg i saken og sendt et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre der hun ber ham tale saharawienes sak.

– Det er bred folkerettslig enighet om at Vest-Sahara i dag er et ulovlig okkupert område, og området omtales som Afrikas siste koloni, skriver Skei Grande til utenriksministeren, og spør:

– På hvilken måte vil utenriksministeren bidra til tydelighet med hensyn til at det er uakseptabelt med norsk kommersielt engasjement i Vest-Sahara, og på hvilken måte vil regjeringen bidra i internasjonale fora for å tale saharawienes sak?

– Vi håper Gahr Støre kan bidra til å løfte debatten, og sette konflikten på dagsorden, sier Skei Grande, som trekker frem NRK sine saker om fiskeoljeproduksjon som en utløsende faktor for hun igjen engasjerer seg i saken.

– Et av problemene med Vest-Sahara er at Marokko ikke er blant de verste arabiske landene, og konflikten blir dermed ofret i møtene mellom arabiske og vestlige land, men jeg mener at vi ikke kan ha noen doble standarder når det dreier seg om demokrati, sier Venstre-lederen som tror konflikten må løses raskt.

– Vestlige ledere må reagere nå, for når oljen blir pumpet opp vil konflikten eskalere ytterligere og dermed vanskeligere å løse.

Vil ta opp saken

Fiskeolje-saken er ikke første gang kommersielle interesser fra Norge har vært knyttet til Vest-Sahara. Senest i høst ble det avslørt at norske myndigheter hadde investert milliardbeløp i selskaper som opererer i Vest-Afrika

Utenriksdepartementet på sin side sier de benytter alle aktuelle fora for å fremme saharawienes sak.

– Det er viktig med et internasjonalt press på partene for å få til en løsning, og UD tar opp situasjonen i Vest-Sahara i alle relevante fora, sier Kjetil Elsebutangen, kommunikasjonsrådgiver ved UD.

UD har tidligere denne uken henvendt seg til GC Rieber og fortalt dem om Norges holdning til handel med myndighetene i det okkuperte landet.

– Norske myndigheter støtter FNs generalsekretærs innsats for en politisk løsning på situasjonen i Vest-Sahara. Med utnevnelsen av FNs spesialutsending Christopher Ross er det nye forsøk på å bringe partene nærmere, og Norge oppfordrer partene til å bruke denne anledningen, sier Elsebutangen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT