Rådmann: – Må innføre eiendomsskatt om vi blir stående alene

– Vi ville fått nytt sykehjem og langt bedre økonomi med sammenslåing. Nå må vi klare oss selv, sier rådmannen i Nedre Eiker kommune, Truls Hvitstein.

For innbyggerne sa nei, og politikerne har signalisert at de vil følge folkets råd.

Følelser trumfer kommuneøkonomi

Nedre Eiker er én av 48 norske kommuner som har så store økonomiske problemer at de er satt under statlig styring (se faktaboks om Robek). Men når innbyggerne blir spurt om de vil slå seg sammen med naboen, er svaret som oftest nei.

• 24 såkalte Robek-kommuner har eller skal ha folkeavstemning.
• Når én avstemning gjenstår viser resultatene at seks av avstemningene endte med ja-flertall.
• I hele 17 Robek-kommuner mener flertallet at kommunen bør stå alene.

Men et nei til endring, betyr ikke at alt vil fortsette som før.

Nedre Eiker har 52 millioner i gjeld, lave inntekter og behov for et nytt sykehjem. For å løse utfordringene, må inntektene økes.

– Jeg kan vanskelig se for meg at politikerne kan unngå å vedta eiendomsskatt. Gjør de ikke det, må de redusere tjenestetilbudet og endre ambisjonene om et nytt sykehjem, sier rådmannen.

Ifølge Hvitstein kunne det vært unngått ved sammenslåing.

Han viser til intensjonsavtalen mellom Svelvik, Drammen, Nedre Eiker, Sande og Øvre Eiker som slo fast at den nye kommunen ikke skal ha eiendomsskatt . Samtidig skulle Nedre Eiker få et «framtidsretta omsorgstilbud til demente i tilknytning til nytt sykehjem innenfor nåværende kommunegrense».

– Må øke inntektene

Men når kommunestyret samles 15. juni vil ordfører Bent Inge Bye (Ap) stemme for at kommunen skal stå alene. På spørsmål om det betyr innføring av eiendomsskatt svarer han:

– Det vet vi ikke, men vi vet at vi må øke inntektene. Vi er på Robek-lista, og når vi ikke får mer fra statlig hold, så må vi øke inntektene. Jeg er skuffet over at Nedre Eiker ikke får mer i det nye inntektssystemet.

– Dere ville jo fått mer om dere slo dere sammen?

– Folkeavstemningen har vist at det ikke er aktuelt for oss, så sånn er det, sier Bye.

Bye appellerer til statlige myndigheter, og sier det er deres ansvar at kommunene er i stand til å yte gode tjenester for innbyggerne.

Men kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har hele veien vært klar på at målet med det nye inntektssystemet er å få kommunene til å slå seg sammen.

– Slik at de som går sammen får gode økonomiske rammebetingelser, med en forutsigbarhet i 20 år framover. Det er økonomiske gulrøtter som ikke vil legges på bordet etter denne stortingsperioden, sier han.

Den forutsigbarheten mangler kommuner som blir stående alene, og Sanner er blitt beskyldt for indirekte tvang.

Frykter for grendeskolen

I Robek-kommunen Steigen er rådmannen så redd for konsekvensene av å stå alene, at han nærmest trygler innbyggerne om å stemme ja til sammenslåing når de går til urnene mandag.

– Å stå alene betyr nedleggelse av skoler og sykehjemsplasser. Med det inntektssystemet som er i dag har vi ikke sjans til å klare oss alene. Å bli en del av en større kommune kan lette litt på det økonomiske presset, sa rådmann Torben Marstrand til NRK i starten av juni.