Rekordomsetning for pelsdyrnæringen

Kommunikasjonsdirektør Arild Martinsen i Norges Pelsdyralslag forteller at pelsdyrnæringens omsetning har økt med 100 millioner kroner bare det siste året.

– Det går veldig bra. Skinnprisene har ikke vært så gode på 20 år som de er nå, og det viser at verden vil ha pels, og de vil ha norsk pels. Vi selger alt vi produserer, sier Martinsen.

Skinn fra norske pelsdyr selges på auksjoner i Helsingfors og København, til stadig høyere priser.

– Dit kommer det oppkjøpere fra praktisk talt hele verden, flest fra Kina og Russland, men også fra Ukraina, Tyrkia, Hellas og flere andre land. De kjøper skinnene som på en vanlig auksjon, tar det med til hjemlandet og produserer plagg som så blir sendt tilbake til Europa, sier Martinsen.

Til tross for den nyeste dokumentasjonen av skader på norske pelsdyr er Martinsen optimistisk med tanke på næringens fremtid.

– Jeg tror den er veldig positiv. Vi ser at verdensmarkedet vil ha norsk pels, at bøndene gjør en glimrende jobb på gårdene sine. Det har vært negativ omtale nå, men de gjør en jobb med dyrevelferden som de kan være stolte av, sier han.

Les også: «Valpene får lære seg å drikke selv, eller så får de bare daue»
Les også: Godkjende alle pelsdyrfarmane

En mink: 500 kroner

Etterspørselen er stor, og prisene varierer med verdensmarkedet. Næringen er ifølge Martinsen særlig avhengig av markedet i Kina og Russland.

Ifølge Martinsen vil et reveskinn koste mellom 1300 og 1400 kroner, mens en mink har en snittpris på 500 kroner på auksjon.

– Prisene varierer veldig, men det er lenge siden prisene har vært så høye. Per i dag gjør oppdretterne gode penger på sine pelsdyr, sier han.

Flere av landets største pelsdyroppdrettere står med millioninntekt og -formue.

Det siste året har Norges Pelsdyralslag merket stor interesse for å begynne med pelsdyroppdrett.

– Vi har mellom 25 og 30 nystartere. Det er ikke bare på grunn av økonomien, men de ser at pelsdyr kanskje er en av de få husdyrproduksjonene som er lønnsomme i Norge, kanskje den mest lønnsomme, sier Martinsen.

– Et paradoks

Venstrepolitiker Guri Melby varslet i går at hun vil jobbe for å få til en styrt avvikling av næringen.

– Det er et paradoks at de tjener bedre enn noensinne samtidig som de sier at det ikke er mulig å stille noen strengere krav til dyrevelferden, og at det ikke er mulig å gi disse dyrene bedre levekår. Det synes jeg er paradoksalt, sier Melby.

Melby mener næringen ikke fortjener tillit, og er lei av å se bilder av lidende dyr.

– Jeg mener det er sterkt etisk betenkelig å skulle basere levebrødet sitt på dyr som lider. Dette handler ikke om enkeltsaker eller hvor lang tid det tar før en mink får stell av sårene sine, det handler om grunnen til at de faktisk biter av seg foten, sier Melby.

Les: «Valpene får lære seg å drikke selv, eller så får de bare daue»
Les: Kraftig økning i hastevedtak

Ville doble produksjonen

For et drøyt år siden opplyste Norges Pelsdyralslag at det hadde vært en økning i omsetningen på 40 prosent i 2010 sammenlignet med året før.

I 2010 ble det solgt pels for 320 millioner kroner, og markedet for 90 prosent av pelsproduksjonen var i Kina og Russland.

Markedssjef Torkil Tveter i Norges Pelsdyralslag sa i februar i år at pelsdyralslaget hadde som mål å doble produksjonen i løpet av en 10-årsperiode. Til tross for tidligere press og kritikk, så Tveter da på fremtiden som sikker.

– Det er en lovlig og god næring. Innenfor norsk historie er vi en solskinnshistorie. Det er en næring som tjener gode penger på eksport, og dermed får vi gode valutainntekter til landet. Jeg ser lyst på fremtiden, sa Tveter.

Norge står for 600.000, rundt fem prosent, av de 50 millioner minkskinnene som blir produsert på verdensbasis hvert eneste år.

Bransjen får 35 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet.

Les: – Noen få ødelegger for resten
Les: – Pelsdyr har ikke behov for å reise til Mallorca