Det går en taubane opp på Zeppelin-fjellet i Ny Ålesund på Svalbard. Der, langt unna lokale utslipp, er et godt sted å måle konsentrasjonen av klimagasser over den nordlige halvkule.
I motsatt ende av landet, på Birkenes i Agder, ligger også en målestasjon. Over denne blåser luftmassene fra kontinentet.
Disse to er del av et nettverk av målestasjoner over hele verden. Målingene forteller hvor mye klimagasser som har lagt seg som en dyne rundt jorda og varmer den opp. Svaret får vi i årsrapporten til Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).
I 2019 satte verden nye, dystre klimarekorder, ifølge den ferske rapporten.
Frykter selvforsterkende effekt
CO₂-nivået i 2019 var på rundt 410,5 ppm (milliondeler) – en økning fra 407,9 ppm i 2018. Dersom verden ikke skal bli farlig varm, bør det ligge under 400 ppm over tid.
Økningen i CO₂ skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossil energi, sementproduksjon og avskoging, ifølge WMO.
Når det gjelder de høye nivåene av metan – en klimagass som er mye sterkere enn CO₂ – er forskerne langt mer usikre på hva som er årsaken. De frykter endringer i klimaet har gjort at naturen selv har begynt å lekke metan.
– Økningen av metan er fortsatt et lite mysterium for klimaforskerne. Vi vet ikke med sikkerhet om det skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren. Det siste må vi gjøre det vi kan for å unngå, sier Cathrine Lund Myhre.
Hun er forsker ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu), og leder overvåkningen av klimagasser fra de to norske målestasjonene som bidrar til rapporten.
– Vi vet ikke helt hva som er grunnen. Metanutslipp er vanskelig å måle, og det kan være en god blanding av menneskeskapte og naturlige kilder, som påvirker hverandre, tror klimaforsker ved Cicero, Borgar Aamaas.
Våtmark og tining av permafrost
Tidlig på 2000-tallet så nivået av metan ut til å stabilisere seg i atmosfæren- Men de siste ti årene har nivået økt jevnlig. Økningen ble forsterket i 2014, ifølge WMO. I 2019 var nivået 1 877 ppb (milliarddeler), det høyeste som er målt.
Med en slik vekst i metannivået i atmosfæren blir det vanskelig å nå klimamålene i Parisavtalen. Klimaforskere bruker ulike fremtidsscenarioer for global oppvarming. Veksten WMO nå ser, ligger mellom de to verste av disse scenarioene.
Ifølge WMO kommer rundt 60 prosent av metanutslipp fra menneskelig aktivitet, som landbruk, søppelfyllinger og utvinning av fossil energi.
Rundt 40 prosent er fra naturlige kilder, som våtmarker og tining av permafrost. Et varmere og våtere klima kan gjøre at det produseres mer metan fra naturen.
Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og lekker ut i havet og så ut i atmosfæren.
– Når metanutslippene øker så mye som nå, må CO₂-utslippene reduseres enda mer enn først antatt, om vi skal nå målet i Parisavtalen, sier Lund Myhre.
Ser ingen koronaeffekt
Rapporten fra WMO peker også på at utslippskuttene som kom som følge av koronakrisen, ikke har senket konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.
Da nedstengningen var mest utbredt kan de daglige globale utslippene ha gått ned så mye som 17 prosent, ifølge WMO. Men konsentrasjon av klimagasser er et resultat av samlede utslipp over lang tid. Ifølge rapporten er ikke effekten av pandemien større enn de normale svingningene fra år til år.
– Fallet i utslipp som kom fra nedstengningen er kun et ørlite glimt i den langsiktige grafen. Vi trenger en vedvarende utflating av kurven, sier WMOs leder Petteri Taalas.