Klimaforskere: – Stopp bruken av «verst tenkelig»-scenarioet

Skrekkscenario er ikke lenger sannsynlig, mener klimaforskere.

To australske brannmenn slåss mot flammer.

SKUMMELT NOK: Brannmenn kjempet mot flammene og sterk vind nær byen Nowra i Australia i desember i fjor. I fremtiden forventer forskerne at det kan bli flere branner, uavhengig av om det blir to grader varmere eller mer.

Foto: Saeed Khan / AFP

FNs klimapanel legger til grunn en oppvarming på nær fem grader i sitt verst tenkelige scenario for år 2100.

– Slutt å bruke dette som det mest sannsynlige utfallet, skriver to forskere i en kommentar i tidsskriftet Nature. Den ene av disse er Glen Peters, forskningsleder ved Cicero, Senter for klimaforskning i Oslo.

Budskapet rettes til andre forskere og medier og har samtidig satt fyr på en internasjonal debatt om de ulike scenarioene som FNs klimapanel bruker.

Peters mener bruken av verst tenkelig-scenarioet er misvisende, og at tiden er moden for en oppdatering fra FNs klimapanel i 2020.

Glen Peters

KRITISK: Glen Peters (Cicero) har skrevet en kommentar i tidsskriftet Nature, sammen med Zeke Hausfather (Berkeley Earth).

Foto: Monica Bjermeland/CICERO

– Har blitt mindre sannsynlig

For omtrent et tiår siden laget forskerne fire fremtidsmodeller for global oppvarming relatert til klimagassutslipp.

For det mest katastrofale utfallet (RCP8.5) ble det lagt til grunn at verden hadde en kraftig økning i kullforbruk og en tredobling av utslippene av drivhusgasser.

Deler av tysk kullgruve

REDUSERT: Verst tenkelig-scenarioet forutsetter en kraftig økning i kullforbruk, men det går tilbake i Europa og USA. Her fra Prosper Haniel-gruvedriften, den siste i Tyskland, lagt ned i 2018.

Foto: PATRIK STOLLARZ / AFP

– De siste årene har scenarioet heldigvis blitt mindre sannsynlig. Spesielt siden kullforbruket går sterkt tilbake i Europa og USA, og toppen samtidig ser ut til å være nådd i Kina, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret. Han gir Peters støtte.

Glen Peters mener at verst tenkelig-modellen har blitt fremstilt som mer sannsynlig enn den faktisk er, både av makthavere, medier og forskere. Fokuset har i overkant blitt på det ekstreme.

– I mange år har denne «business as usual»-frasen blitt brukt, uten at forskere og mediene har reflektert nok over hva det betyr. Kommunikasjonen har vært for dårlig. Nyansene har forsvunnet.

Frykter resignasjon

– Fortsetter vi å male et verst tenkelig-scenario, blir det vanskelig å få med seg alle menneskene som må bidra til å løse klimaproblemene. Både klimaskeptikerne og de som tror at utfordringene er uløselige, sier Peters.

Han tror bruken av et verst tenkelig-scenario kan få uønsket effekt:

– Responsen kan bli: «Hvorfor skal vi bry oss? Det er ikke noe vi likevel kan gjøre.»

Må kommunisere at det er håp

– Hvordan bør dette kommuniseres?

– Den beste måten å kommunisere på, er å si tingene som de er. Fortelle hvor vi er på vei . Ikke hva som kan kollapse om tusen år.

– Vi må fortelle at vi går mot en oppvarming på tre grader med dagens kurs, noe som også gir katastrofale effekter. Men samtidig må vi kommunisere at det gir håp, om vi gjennomfører den riktige politikken. Da kan vi bøye utviklingskurven i retning to grader oppvarming, sier Glen Peters.

– Avlyser ikke klimaendringene

Direktør for Bjerknessenteret, Tore Furevik, sier at verdenssamfunnet fortsatt må jobbe hardt for å klare togradersmålet fra Parisavtalen.

Selv om det verste scenarioet fra i FNs klimapanel blir stadig mindre sannsynlig, så avlyses ikke konsekvensene av klimaendringene.

– Selv en oppvarming på 3–4 grader, som vi i dag kan kalle «current policy», vil ha dramatiske konsekvenser for natur og samfunn, sier Furevik.

Brukes i norsk samfunnsplanlegging

Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir anbefaling om bruk av tall for havnivåstigning til norske planleggere og utbyggere, legges verst tenkelig-scenarioet til grunn (RCP8.5).

– I samråd med Norsk Klimaservicesenter og Kartverket er det disse tallene som skal brukes, sier Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Longva sier at beslutningsgrunnlaget er «Klima i Norge 2110», som baseres på FNs femte klimarapport. For havnivåstigning gjelder «Sea Level Change for Norway», som baseres på samme rapport.

– Når neste klimarapport kommer, så vil norske forskere og havnivåeksperter igjen samle seg for å lage en nasjonal rapport med tall for praktisk bruk. Men inntil videre så forholder vi oss til de offisielle tallene, sier Longva.

Graf som viser fire scenarioer fra FNs klimapanel

ULIKE FREMTIDER: Grafen viser ulike scenarioer for fremtidige utslipp av CO₂. Den øverste linjen viser det omdiskuterte «worst-case scenario», RCP8.5.

Foto: Glenn Peters
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Per Espen Stoknes er klimapsykolog ved BI. Han viser hvilke mekanismer det er i oss som gjør oss til klimasinker, selv om vi vet bedre. 
Episode 1:10 Distanse. Det skjer ikke meg.

Derfor vil vi ikke høre

Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Klimapsykolog Per Espen Stoknes guider deg gjennom jungelen av menneskelige forsvarsmekanismer.

Fem personer som har endret hverdagen sin for å få en mer miljøvennlig hverdag.

Klimafikserne

Møt fem mennesker som har endra livet til fordel for planeten vi bor på.