Regjeringa forsvarer hemmelige millionavtaler på matjord: – Svakt

– Det er på tide å våkne, sier Else May Botten, stortingspolitiker for Ap.

I forslaget til nytt statsbudsjett kom svaret på ei bestilling fra Stortinget om jordverntiltak. Der avvises et råd fra landbruksdirektoratet om å forby såkalte opsjonsavtaler på matjord.

– Det var et svakt svar. Vi kan ikke garantere at et forbud vil virke, men noe må gjøres om man skal nå jordvernmålet, sier Botten.

– Her har man ikke kontroll på situasjonen, sier hun.

Hun minner om at regjeringa er forplikta til å få ned takta på nedbygging av matjord i løpet av de neste tre åra.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener Ap «famler i blinde, som vanlig».

• Les også: Millionkrig om matjorda presser bøndene
• Les også: Advarer mot kinesiske oppkjøp av matjorda

Botten: «På tide å våkne»

Rundt flere av de store byene i Norge er det en kjent praksis at utbyggere sikrer seg retten til å bygge på jorda til en grunneier gjennom en såkalt opsjonsavtale (se faktaboks).

De private avtalene om mulig, framtidig jordkjøp er ofte hemmeligholdte. Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene.

Som ved Ikeas utbyggingsprosjekt i Vestby og en sak i Trondheim der Adresseavisen avslørte at en lokalpolitiker i et politisk møte diskuterte utbygging av et område der han selv hadde inngått en opsjonsavtale.

Regjeringa vil ikke forby praksisen, blant annet fordi det kan gjøre det «vanskeligere å legge til rette for utbygging», ifølge budsjettforslaget.

• Les også: Kleppa vil forby opsjonsavtaler

Dale: – Symbolpolitikk fra Ap

Landbruksminister Jon Georg Dale mener det ikke er bevist at et forbud vil hjelpe mot nedbygging, og tror ikke det vil lette på presset mot matjord i tettbygde strøk.

– Dette framstår som symbolpolitikk fra Ap som jeg ikke ser behovet for, sier Dale.

Han mener utfordringa ikke ligger i avtalene, men i vedtakene om utbygging hos kommunene, som bestemmer over matjorda. Selv om han har mulighet til å kreve åpenhet om avtalene, slik landbruksdirektoratet også foreslår, vil Dale la praksisen fortsette som før.

– Dette er privatrettslige avtaler. Det er grunneieren som eier jorda, ikke staten, sier han.

Landbruksdirektoratet vil ikke kommentere saken.

Forsker: Problematisk hemmelighold

Forsker ved NMBU, Kristine Lien Skog, mener det er mange grunner til at avtalene bør forbys, men sier regjeringa har rett i at man vet lite om hvordan opsjonsavtaler på matjord påvirker planprosesser i kommunene.

– Det er en del av selve problemet, sier Skog, som mener det bør innføres krav om at avtalene skal være offentlige, for å sikre gjennomsiktighet i saksbehandling.

– En slik avtale strider jo mot formålet med jordloven. Det strider også med selve driften som mange mottar tilskudd for, når man har inntekt fra slike avtaler i tillegg, sier hun.

• Les også: Vil bygge Ikea på landets beste matjord
• Les også: Politisk strid om Ikea på Vestby

Ministeren innrømmer: Det har ikke gått fort nok

I fjor ble 6026 dekar matjord nedbygd, ifølge SSB. Det er femti prosent mer enn målet for årlig nedbygging som skal nås innen 2020.

– Det er på tide å våkne. Vi ligger langt bak målet, sier Ap-politiker Botten.

– Vi kommer aldri til å nå målet i 2020 om vi skal ha ei regjering som sitter med bind for øynene og ikke gjør tiltak, sier Botten, og spør hva regjeringas mirakelkur for å nå jordvernmålet består av.

Landbruksministeren innrømmer at regjeringa ikke er helt i rute for å nå jordvernmålet.

– Hittil går det ikke fort nok til å nå målet, men det kommer vi til å hente inn igjen, sier Dahle, som anser Bottens forbudsforslag som et «politisk halmstrå for å vise at man gjør noe».

På spørsmål om hva Dale selv gjør for å nå målet, viser han til følgende punkt:

• Kompetanseheving i kommunene, via samarbeid med KS.
• Beskjed sendt ut til offentlige etater om å vektlegge jordvern.
• Kommunereformenen, som ministeren mener vil gi kommunene større arealer å fordele utbygginspresset på.
• Kartlegging av «hva som er god og hva som er mindre god matjord».
• Samle inn tall på faktisk utbygd areal, i motsetning til dagens tall som viser faktisk omdisponert areal.
• Sørge for at bøndene selv ikke bygger ned mer matjord enn høyst nødvendig.