– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener Baard Schumann i Selvaag.
Han er sjefen for et av Norges største boligutviklingsselskap, og vet hvor verdifullt det er å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
Ved hjelp av langsiktige opsjonsavtaler sikrer de seg likevel tilgang. For med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Vi har en eiendom med opsjonsavtale som vi endelig har fått omregulert etter 27 år. Noen opsjonsavtaler betaler vi ingenting for, andre betaler vi kanskje opp til en million kroner for. Når en tomt er verdt 500 millioner kroner, blir det bare småbeløp.
- Les også:
– Umenneskelig press
Behovet for nye boliger og veier, er vanskelig å balansere med behovet for dyrka jord som sikrer matforsyningen i Norge. Svimlende summer blir satt opp mot hensynet til verdiskapning gjennom generasjoner.
– Jeg synes at det jeg driver med er kjempeviktig. Her har vi tatt vare på matjorda og drevet gård i flere hundre år, det er det jeg vil fortsette med, forteller en av bøndene NRK har vært i kontakt med.
Jærbonden takket høflig nei da sjefen i et mektig utbyggerfirma kom på døra og tilbød enorme summer. Det hjalp lite når kommunen likevel bestemte seg for å omdisponere eiendommen.
– Det har vært et umenneskelig press og nå vet jeg ikke hva som skjer. Jeg orker ikke å stå frem i media, belastningen og presset er allerede for stort.
- Les også:
- Les også:
«Trusselaktig opplegg»
Bonden har mulighet til å anke avgjørelsen. Da havner den hos landbruksdirektøren i fylket. I tillegg til Rogaland, er Trøndelag et av områdene hvor utbyggingspresset har vært enormt de siste årene.
– Det er et press mot alle som er med i beslutningsprosessen, mener landbruksdirektør i Sør-Trøndelag, Tore Bjørkli.
Han forteller at han både har blitt tilbudt billig bolig og blitt utsatt for det han omtaler som mer «trusselaktig opplegg».
– Særlig i tidligere tider ble det brukt både positive og negative virkemidler for å påvirke landbruksdirektøren og fylkesmannen. Nå presses det og jobbes mer inn mot det politiske systemet.
I følge Bjørkli jobber flere tidligere ordførere for utbyggingsselskaper som ønsker seg nye byggetomter. Det er ingen krav til åpenhet om hvilke økonomiske interesser man har. Landbruksdirektøren mener derfor at det må bli slutt på hemmelige opsjonsavtaler.
– Etter min vurdering burde det vært krav om innsyn for offentligheten. Dette er avtaler som har stor betydning for råderetten over arealene, og gårdene skulle vært konsesjonsbehandlet.
– Må ofre litt matjord
Selvaag-sjefen har ingen problemer med å fortelle åpent om avtalene de inngår, og mener utbygginga er del av en naturlig utvikling.
– Men kan dere ikke bygge andre steder enn på matjord?
– Skal vi klare å bygge miljøvennlig og nær transportårer må vi ofre litt av matjorda. Mye matjord ligger brakk fordi det ikke lenger er lønnsomt for bonden å drive landbruk der lenger. Da passer kanskje jordlappene bedre til boligutbygging.