Bønder bygger ned egen matjord

Bondelaget krever en handlingsplan fra regjeringa for å stanse nedbygging av matjord. Men de er selv den nest største årsaken til at matjord blir borte.

Bonde Håkon Marius Kvæken i sin nye fjøs

– Det nye fjøset gir bedre velferd for dyrene og bedre mat til forbrukerne, sier bonde Håkon Marius Kvæken i Løten. Han har ikke dårlig samvittighet for å ha bygd bedre fjøs. Foto: Ola Bjørlo Strande

Foto: Ola Bjørlo Strande

– Det ble jeg faktisk litt overraska over. Der har vi virkelig en jobb å gjøre. Men der må vi ta vår del av ansvaret, sier 2. nestleder i Bondelaget Brita Skallerud til NRK.

Brita Skallerud foran grønn eng

OVERRASKET: Brita Skallerud, 2. nestleder i Bondelaget er overrasket over at bønder selv står for den nest største nedbyggingen av matjord. Det gjør de ved å bygge driftsbygninger og landbruksveger.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

SSB og Norsk institutt for bioøkonomi la akkurat fram en rapport som viser at det har blitt bygget ned over 8.100 dekar matjord hvert år de siste årene.

Det er dobbelt så mye matjord per år i forhold til hva Stortinget har satt som makstak etter 2020.

Hedmarksbønder ødelegger mest matjord

Hedmark er det fylket hvor bønder selv bygger ned mest matjord. Bonde Håkon Marius Kvæken i Løten bygde 1200 kvadratmeter fjøs på dyrkbar jord. Men det har han ikke dårlig samvittighet for:

– Det nye fjøset gir bedre velferd for dyrene og bedre mat til forbrukerne, sier han til NRK.

At matjord forsvinner er likevel en bekymring han deler. For rundt 20 år siden solgte han unna 40 mål med god matjord til boliger. Det gir ham fortsatt dårlig samvittighet, men han har altså ikke dårlig samvittighet for å ha bygd bedre fjøs.

Bonde Håkon Marius Kvæken

Bonde Håkon Marius Kvæken i Løten bygde 1200 kvadratmeter fjøs på dyrkbar jord.

Foto: Ola Bjørlo Strande

Matjord forsvinner for alltid

Når matjord blir borte, er den borte for alltid. Derfor mener Norges Bondelag at landbruksministeren må lage en handlingsplan for hvordan man skal komme ned til 4.000 dekar per år.

– I Norge er det bare tre prosent matjord, vi har et spesielt ansvar å forvalte den for kommende generasjoner, sier Brita Skallerud.

Vi møter henne på noe som engang var matjord på Hvam i Skedsmo kommune i Akershus. En seks felts motorvei spiser seg her gjennom grønne enger. Og like ved veien er det bygget et større handelsområde på det Bondelaget beskriver som prima matjord. Budskapet er at næring, boliger og veier i større grad må bygges andre steder enn på matjord.

– Er det ikke rart at bøndene selv står for den nest største nedbyggingen av matjord, når den er så viktig å ta vare på?

– Vi kan bli mye flinkere

– Vi kan bli mye flinkere vi også, for eksempel ved å rive gamle låver og bygge nye der gamle har stått. Egentlig har vi ikke hatt mye fokus på det tidligere dessverre. Der må vi ta oss sjøl skikkelig i nakken, sier Skallerud og trekker fram at moderne krav til driftsbygg og landbruksveger i seg selv krever areal.

Landbruksminister Jon Georg Dale mener handlingsplanen bøndene ber om, allerede ble levert i 2015.

– Vi har laget en strategi som går i 17 punkt for å nå målet som Stortinget satt, sier landbruksminister Dale (FrP).

Truer med søknadsplikt

– Utfordringen er jo at bøndene selv bygger ned nesten 22 prosent av den totaldyrka jorda som går ut av drift, sier Dale.

Pressekonferanse om jordbruksoppgjøret

– Utfordringen er jo at bøndene selv bygger ned nesten 22 prosent av den totaldyrka jorda som går ut av drift, sier landbruksminister Jon Georg Dale.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Og nå truer Dale om å pålegge bønder søknadsplikt, som gjelder når man skal bygge vei, næringsvirksomhet eller boliger på matjord.

– Bøndene kan ikkje fortsette å bygge ned så mye av den dyrka jorda uten at vi skal vurdere om også bøndene skal få søknadsplikt, avslutter Dale.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger