Professor er kritisk til regjeringens plan for å redde naturområder

– Dette kalles for Oslo-områdets urskog. Den første som etablerte seg da landet steg opp av havet.

Naturforvalter Sylvia Stolsmo har akkurat funnet balansen i en bratt skråning, blant noe som for hvermann kanskje ser ut som helt alminnelig skog.

– Kalklindeskogen er sterkt truet. Dette på grunn av utbygging og spredning av gran, som har utkonkurrert linden. Så det eneste stedet den nå overlever, er i skrenter som dette, sier Stolsmo.

Hun er miljørådgiver i Norconsult, og er en av dem som har fått i oppdrag å fra Miljødirektoratet å lage et såkalt økologisk grunnkart.

Målet er at landets kommuner og utbyggere skal vite mer om naturområdene som de planlegger å bygge i.

– Det at vi får et økologisk grunnkart er viktig prioritering. Men den versjonen som lanseres nå kommer ikke til å ha tilstrekkelig innhold til å fylle de behovene samfunnet har, sier professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, Vigdis Vandvik.

Utslippsbomben skog

Nylig kunne NRK fortelle hvordan regjeringen årlig bruker flere millioner kroner på å restaurere myr, samtidig som enda større områder graves opp til nydyrking og utbygging.

Totalt står ødeleggelse av myr for mellom syv og 10 prosent av norske klimagassutslipp. Dette er like mye som utslippet fra alle norske personbiler.

Å finne ut eksakt hvor mye myr som blir gravd opp i landet, og hvor mye karbontap det medfører, var ikke mulig da NRK jobbet med saken.

Dette er fordi dette ikke er noe kommunene trenger å rapportere eller kartlegge.

Også avskoging er en kilde til store klimagassutslipp. Sammen med drenert myr, regnes disse som de to største årsakene til tap av karbon i norsk natur, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Hvert år fører avskoging til utslipp tilsvarende 2,6 millioner tonn CO₂. Det er mer enn årlige utslipp fra alle innenlands flyreiser.

– Vi tar i aller høyeste grad naturen for gitt i Norge. Vi har ingen oversikt over hva slags naturverdier vi har, og vi har dårlig oversikt over hva vi taper og tar vare på, sier professor Vigdis Vandvik.

Hun legger til at 50 prosent av norsk natur var villmarkspreget for 100 år siden. I dag har tallet sunket til 11 prosent.

– Når vi er en supermakt på natur, har vi også et ansvar for å ta vare på den. Her leverer vi ikke, fortsetter Vandvik.

Det er nettopp dette som er baktanken med det økologiske grunnkartet.

I alle landets fylker kartlegges nå 109 naturtyper, som regnes som verdifull natur, som befinner seg i pressområder og områder med mye utbygging.

Dette er naturtyper som står på den norske rødlisten, eller som er hjem for truede arter.

– Når vi nå kartlegger naturtyper, er det først og fremst for at kommuner og utbyggere lettere skal få kunnskap om hvor den verdifulle naturen er, slik at de lar være å bygge veier og jernbane i disse områdene, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hamrbo.

Totalt er et område på 2 prosent av landets areal nå kartlagt. Dette er like mye som det bebyggede området i Norge.

Naturens svake stemme

Professor Vandvik sier det økologiske grunnkartet er en god idé, og at det kommer til å bli verdifullt for forvaltningen.

Samtidig mener hun kvaliteten på innholdet ikke er bra nok.

– Den viktigste informasjonen – hvordan naturtypene har det, hva slags naturkvaliteter de har, hvor lenge naturtypen har vært der og hva de trenger for å trives – det vil ikke finnes der. Det er derfor utrolig viktig at vi investerer for å samle inn mer data, og gjør det tilgjengelig og forståelig for dem som trenger det, sier Vandvik.

Hun stiller seg også kritisk til at ingen holder kommunene ansvarlig når de taper natur, og at dette ikke er noe som må rapporteres inn.

– Alle er enig om at det er viktig å ta vare på naturen, men problemet er at den har en veldig svak stemme. Opp mot økonomiske interesser vil den nesten alltid tape, sier Vandvik.

Ellen Hambro sier det er et klart behov for kunnskapsheving og bedre kart i norsk naturforvaltning, men at kartleggingen som gjøres nå er veldig bra.

– Dette gir betydelig økt kunnskap enn vi har hatt før, og bedre drift på kartlegging. Nå har vi fått en heldigital kjede, og det viktigste er at vi har et vitenskapelig etterprøvbart system, slik at beskrivelsen av natur er gjenkjennbar og helt uavhengig av hvem som står for kartleggingen, sier Hambro, og legger til at det økologiske grunnkartet stadig vil være i utvikling.

– Men hvordan kan dere forsikre dere om at kommuner og utbyggere faktisk vil ta hensyn naturinformasjonen til kartet?

– Det er en generell nasjonal interesse at man skal ta hensyn til verdifull natur når man bygger ned arealer. Kommunene er forpliktet til å ta hensyn til det, og staten kan også dra i nødbremsen, sier Hambro.

En felles portal for de økologiske grunnkartene skal lanseres i desember, men kommunene og andre interesserte kan i dag finne kartet med naturtyper på Miljødirektoratets sider.