Flyskam, oljeskam, kjøttskam.
Det finnes mye man kan skamme seg over, og problemstillingen ble aktualisert sist uke da statsminister Erna Solberg meldte seg på i flyskam-debatten.
– Jeg flyr på ferie i sommer, og det gjør jeg helt uten flyskam, sa Solberg på Politisk kvarter i forrige .
Dette utløste nye runder på debatt-flatene, og både MDGs Eivind Trædal og Ciceros Glen Peters har skrevet kronikker på NRK Ytring.
Så, burde vi egentlig kjenne på skammen?
– Når det ikke finnes gode løsninger, da er det lettere å ignorere den dårlige samvittigheten, sier psykolog Sidsel Fjelltun på NRKs «Ukeslutt» lørdag.
Hun mener at det ikke blir rett om enkeltpersoner skal ta på seg alt ansvaret, når samfunnet er tilrettelagt for flytrafikk heller enn tog, særlig nord i landet.
– Det har ingen hensikt å bare føle skam, hvis det ikke driver oss mot å finne løsninger, sier psykologen.
Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten.
Men i klimasaken møtes skam med sinne, forteller hun.
- LES OGSÅ:
Mye skam i hverdagen
Fjelltun forklarer at mange føler på at miljøbevegelsen kommer og tar fra dem gleden, når de for eksempel skal på ferie med fly.
– Ferie er en tid vi skal slappe av på og plutselig føler man på en bismak etter at flyet har landa, sier hun.
Psykologen mener skam ofte blir malplassert i hverdagen. For eksempel når vi skammer oss over at vi ikke trener nok.
– Vi burde kanskje starte med klima. Planeten er jo helt nødvendig. Det er ikke like farlig å gå opp to kilo, sier hun.
– Hva er egentlig skam?
– Skam er en opplevelse, en slags advarsel eller anerkjennelse at dette er ikke den jeg vil være. På et samfunnsnivå avgrenser skam hva som er greit og akseptabel å gjøre.
Fjelltun mener skam har mange gode funksjoner, men at det også blir brukt på måter som ikke er greit. For eksempel skam over seksualitet.
- LES OGSÅ: Når det svir i dobbeltmoralen
– Eier du ikke kjøttskam?
Anne Rokkan, kommentator i Bergens Tidene mener derimot at det er på tide å kjenne litt på kjøttskammen, slik noen skammer seg over å fly.
Det skriver hun i en kronikk i Bergens Tidene.
Rokkan mener skammen påvirker henne, men at hun likevel ikke klarer å kutte kjøtt helt ut. Derfor ønsker hun regulering av kjøttindustrien.
– Skam kan være en fin kraft. Kanskje på sikt vil kjøtt bli litt harry. Kanskje til og med bil og fly, sier hun til NRK.
– Burde vi egentlig bruke skambegrepet så mye?
– Det er like dekkende å si at vi har god og dårlig samvittighet. Men skambegrepet er kraftfullt. Det hadde ikke blitt like mye debatt hvis man brukte ord som kjøttansvarlighet og konsekvenstenkning, sier Rokkan.
