Hopp til innhold

Psykisk helse var tema i rettssaker: – Det er helt sentralt

Fristen for helseforetakene til å levere dokumentasjon rundt behandlingen Zaniar Matapour har fått, går ut mandag. Forsvarerne vil avklare om siktede har fått tilstrekkelig helsehjelp, siden han har hatt diagnosen paranoid schizofreni.

Zaniar Matapour - bildet er hentet fra et overvåkningskamera på en restaurant i oslo. Matapour har på seg blå tskjorte og en sort lue. Han har grånende skjegg. Rundt ham er trebord og mørke skinnstoler. Han ser til høyre ut av bildet.

UNDERSØKES: Zaniar Matapours psykiske helsetilstand undersøkes. Selv hevder han at han er frisk etter skytingen i Oslo 25. juni.

Foto: politiet

Som tidligere bekreftet av flere kilder er han tidligere diagnostisert som paranoid schizofren. Han påstår seg frisk på nåværende tidspunkt, og utover det er det oppnevnt sakkyndige for å nærmere redegjøre for hans psykiske helse både på gjerningstidspunktet og nåværende tidspunkt, sier advokat Bernt Heiberg ved Elden advokatfirma til NRK.

Han uttaler seg om sin klient Zaniar Matapour (43).

Heiberg er en av flere som forsvarer Matapour etter at han tok livet av to og skadet 21 da han skjøt mot flere utesteder i Rosenkrantz' gate i Oslo natt til lørdag 25. juni i år.

Mandag 1. august er også siste frist for flere helseforetak å levere informasjon til Statsforvalteren i Oslo og Viken om hvilke helse- og omsorgstjenester den siktede eventuelt har mottatt de siste fem årene.

Denne saken er høyt prioritert hos oss, så der vil man jo få en avklaring så raskt som mulig, sier jurist Thea Marie Lindquist Belseth hos Statsforvalteren til NRK.

Psykisk uhelse tema i rettssaker

Matapour er siktet for drap med terrorhensikt. Politiets hypoteser går på at angrepet er ekstrem islamistisk terror, hatkriminalitet, eller et resultat av psykisk uhelse.

Fredag forrige uke hadde Matapour sitt første møte med to av de tre rettsoppnevnte sakkyndige som skal undersøke hans psykiske tilstand, Synne Sørheim og Pål Grøndahl. Det bekrefter forsvarer Heiberg overfor NRK.

Advokatene Bernt Heiberg og John Christian Elden

Bernt Heiberg (til venstre) og John Christian Elden forsvarer terrorsiktede Zaniar Matapour. De kjenner ikke hele hans sykdomshistorikk.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Heiberg vil ikke mene noe om at Matapour påstår seg frisk etter angrepet i juni.

Jeg noterer hva han sier til oss, hvilke diagnoser som er satt tidligere, og hvordan domstolen ved tidligere kontakt med ham har beskrevet psykiske problemer. Gjentatte ganger i kontakt med domstolene er det beskrevet psykiske problemer.

Er det tvil om han er frisk?

Det er det åpenbart, hvis ikke hadde det ikke vært oppnevnt sakkyndige. Vilkår for sakkyndige er nettopp at det er behov for å nærmere redegjøre for psykisk helse.

Er dette noe som burde blitt fanget opp fordi han har vært i kontakt med offentlige etater?

Det er i alle fall lett å tenke at det er noe som burde blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men da må vi nærmere gå gjennom både tilsynssaken og se hva de sakkyndige eventuelt konkluderer med senere.

Ser etter avvik fra god praksis

Oslo kommune, Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus er bedt om å overlevere informasjon.

Det må foreligge et visst avvik fra det man kaller god praksis, som på en måte er en gullstandard, for at man skal kunne konkludere med brudd, sier Belseth hos Statsforvalteren om helsetilsynssaker.

 Thea Marie Lindquist Belseth ved Statsforvalteren i Oslo og Viken

Thea Marie Lindquist Belseth ved Statsforvalteren i Oslo og Viken sier tilsynssaken har høy prioritet.

Foto: NRK

Belseth uttaler seg på generelt grunnlag. Hun sier at hva en tidligere pasient foretar seg i tiden etter at hen har mottatt helsehjelp, ikke er en del av vurderingen.

Vi forholder oss ikke til det som skjedde i etterkant, men til det tjenestene visste på det tidspunktet de var i kontakt med pasienten eller brukerne.

– Helt sentralt

Forsvarer Heiberg har stor forståelse for at det er opprettet en tilsynssak.

Det synes vi er fornuftig. Det er naturlig når en person med en slik diagnose foretar en slik handling at man går gjennom og ser om oppfølgingen har vært god nok tidligere.

Hvor viktig tenker du den siktedes psykiske helse blir i skyldspørsmålet?

Det er helt sentralt. Både med tanke på om dette er å anse som en terrorhandling, eller om dette er et resultat av sykdom. Også med tanke på spørsmålet om tilregnelighet, vil spørsmålet om den siktedes psykiske helse være viktig.

Han kan ikke gå inn på hvilken helsehjelp som allerede er gitt, men bekrefter at Matapour har hatt kontakt med helsevesenet over en lengre periode. De har ikke fått klarlagt om han har fått helsehjelp i nyere tid.

Per nå har ikke vi innhentet alle dokumenter på det. Han har heller ikke ønsket å oppheve taushetsplikten overfor politiet, så politiet har begrenset mulighet til å innhente den informasjonen.

Heiberg vil ikke si om Matapour har opphevet taushetsplikten overfor forsvarerne sine, men understreker at de har tett kontakt med ham.

Vi snakker med han tilnærmet daglig, men vi avhører ham jo ikke.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger