PST: En straffesak mot Krekar kunne ha gått i Norge

Politiadvokat Signe Aalling i PST oppsummerte onsdag hvorfor hun mener mulla Krekar og en 42 år gammel irakisk statsborger bosatt i Drammen kan utleveres til Italia. Italiensk påtalemyndighet mener Krekar er hovedmannen i et internasjonalt terrornettverk, der 42-åringen også skal være medlem, og vil straffeforfølge begge for dette i Italia.

I og med at PST ikke har stevnet noen vitner i saken, men nesten utelukkende har forholdt seg til de italienske fengslingskjennelsene i saken, ble det en kort avslutningsprosedyre på rundt 45 minutter fra Aalling.

Etter at PST hadde sagt sitt, hadde tingrettsdommer Jannicke Johannesen et spørsmål hun mente var ubesvart:

Hvilken betydning har det for utleveringen av Krekar at han har vært i Norge i perioden det angivelige terrornettverket «Rawt», eller «Rawti Shax», ble opprettet?

– Saken kan føres i Norge

Krekars forsvarer Brynjar Meling har vært inne på spørsmålet flere ganger i løpet av behandlingen i Oslo tingrett. Krekar og hans forsvarer har hevdet at utleveringssaken mot Krekar har kommet etter et politisk spill fra norske og italienske myndigheter.

Politiadvokat Aalling pekte i sitt svar til dommeren på at Krekars angivelige terrororganisasjon, Rawti Shax, skal ha celler i en rekke europeiske land.

– Det å stedfeste Krekars oppfordring om å opprette en kampgruppe til Norge eller Italia, er vanskelig. Det er ikke åpenbart hvor dette har skjedd, i og med at en celle i Italia tar form etter ordre fra Norge, sier Aalling, som beskriver Krekars nettverk som «transnasjonal kriminalitet».

Hun pekte også på at italiensk antiterrorpoliti har startet sin etterforskning på eget initiativ, og mente derfor det er «naturlig» at de siktede samles i Italia for straffeforfølging der.

– Da kan jeg ikke se at det er åpenbart at det er mest hensiktsmessig at det skal iretteføres i Norge. Men det kan også gjøres, innrømmer politiadvokaten.

– Kunne fått bedre bevis

Meling har vært opptatt av at det det angivelige terrornettverket Rawti Shax allerede har vært belyst i flere rettsprosesser i Norge, uten at Krekar har blitt dømt. Dette var grunnen til at han tirsdag stevnet professor Brynjar Lia som vitne. Lia forklarte seg om også om nettverket i en straffesak mot Krekar i 2012.

Aalling påpekte onsdag at det PST har lagt til grunn i rettsforhandlingene i Oslo tingrett, kun er et utvalg av etterforskningsmaterialet til italiensk antiterrorpoliti. PST har for eksempel ikke spilt av lydopptak av avlyttede samtaler fra tiden Krekar satt fengslet på Kongsvinger, men heller lagt fram sammendrag av disse.

Dette har Krekars forsvarer Brynjar Meling og den medsiktede 42-åringens forsvarer Solveig Høgtun reagert på.

De mener blant annet det er vanskelig å vurdere den eksakte ordlyden i samtalene. Alling erkjenner tirsdag retten ville fått bedre oversikt over den italienske saken mot Krekar, dersom man hadde tilgang til alt italiensk antiterrorpoliti har samlet inn.

– Det er grunn til å anta at det samlede etterforskningsmaterialet kunne gitt et vesentlig mer komplett bevisbilde, sier Aalling.

Tingretten ga forsvaret innsyn i lydopptakene, mens lagmannsretten ga PST medhold i at bevisene skulle holdes skjult. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse.

– Må ha tillit til andre lands rettssystemer

Bevispraksisen som er lagt til grunn i utleveringssaken innebærer blant annet at avlyttede samtaler fra Kongsvinger fengsel er sendt til Italia, der det har blitt oversatt og sendt tilbake til Norge.

– I denne saken er det kopi av råmaterialet som ikke er innhentet og lagt ved som bevis i utleveringssaken. Dette er bevis som er innhentet i Norge og det finnes kopi her, sier Aalling, som mener dette er mindre viktig, fordi Oslo tingrett kun skal ta stilling til om det er grunnlag for utlevering av Krekar og 42-åringen.

Da er det ikke nødvendig for tingretten å få innsyn i alle bevisene italiensk politi sitter på i saken, ettersom italiensk rett i fengslingskjennelser slår fast at det er skjellig grunn til terrormistanke mot de siktede.

– Påtalemyndigheten mener eventuell innhenting av bevis må bestemmes av hva retten skal stilling til, ikke hvor tilgjengelige bevisene er, sier Aalling.

Aalling pekte også på en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg fra 2001 som sentral i saken, som fastslo at man i forbindelse med utleveringsbegjæringer i høy grad kan ha tillit til rettssystemene i EU/EØS- og Schengen-land som står Norge nært rettslig og politisk.

– Derfor må man kunne tillegge en domsslutning fra en italiensk domstol vesentlig vekt, uttalte hun.