Prompet mer etter å ha gått fra kjøtt til grønt

Kuer betegnes ofte som klimabomber, fordi de fiser og raper så mye av den svært sterke klimagassen metan når de fordøyer gress. Hva så med planteeterne blant oss?

Planteetere promper mer enn kjøttetere.

Den svært kraftige klimagassen metan utgjør omkring 7 prosent av en gjennomsnittlig menneskefis. Men slapp av, den er helt luktfri.

Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø / NRK

Fis og rap består i stor grad av klimagassene karbondioksid og metan.

Bare for å sette det i perspektiv: Dinosaurpromp bidro til det varme klimaet på kloden for flere hundre millioner år siden, antyder en studie.

Siden den gang har antallet Homo sapiens på kloden vokst til ufattelige 7,8 milliarder. Det blir det mye promp av.

Men er mengden menneskefis nok til å varme opp kloden ytterligere?

Plantekost produserer promp

Det produseres gass i tarmen når tarmbakteriene løser opp tungt fordøyelige karbohydrater i tykktarmen.

Gress er et slikt tungt fordøyelig karbohydrat. Drøvtygginga og kuas fire mager gjør at kua klarer å utnytte næringa fra høy og gress, som ikke vi mennesker klarer. Derfor produserer kyr mye mer klimagasser enn mennesker.

Dermed ser det ut til at mennesker på grøntfôr produserer mer tarmgass enn mennesker på kjøttdiett, ifølge forskning gjort av Claudia Barber ved Liver and Digestive Diseases Networking Biomedical Research Centre i Barcelona.

I studien, omtalt av New Scientist, fikk 20 menn først en middelhavsdiett bestående av stort sett plantebasert mat, med mye fiber i to uker. Etter to ukers pause gikk de samme mennene tilbake til en mer fettfylt meny med mer kjøtt og melkeprodukter.

Da mennene gikk på dette kostholdet prompet de sju ganger så ofte. Og hver fis inneholdt om lag 50 prosent mer gass, blant annet klimagassen metan.

Det skal dog presiseres at studien ikke ser på mengden tarmgass hos en person som har en bakterieflora som er tilpasset et plantebasert kosthold over tid.

– Men selv når de er langtidsvegetarianere eller -veganer, så er det logisk å slutte at de fiser mer enn kjøtteterne, fordi de jo spiser mer tungt fordøyelige karbohydrater, sier Bjørn Hofstad, overlege ved Gastromedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus til NRK.

Planteetere promper mer enn kjøttetere.

Selv om plantebasert kosthold forårsaker mer metanutslipp fra tarmen, er regnestykket litt mer komplisert enn som så.

Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø / NRK

Er all denne prompingen farlig?

Da skulle man kanskje tro at jo mer plantekost, jo større er klimagassutslippene vi mennesker forårsaker.

Men så enkelt er det dessverre ikke. Og skal du gå ut i verden med riktig konklusjon, er nok dette en av artiklene du bør lese helt til bunns.

For selv om man femdobler fisinga, forårsaker en vanlig kjøttspisende nordmann metanutslipp som er minst 30 ganger høyere enn en vegetarianer på prompediett.

Det skriver forsker Erik Joner ved Norsk institutt for bioforskning (Nibio) på nettstedet Forskning.no.

Grunnen er blant annet at kuene raper langt mer metan enn mennesker fiser. Dessuten er det bare rundt 40 prosent av befolkningen som har metanproduserende bakterier i tarmen.

All prompingen betyr heller ikke at et vegansk kosthold er usunt for oss, sier forsker Rosemary Stanton ved University of New South Wales i Sydney til New Scientist:

– Vår vestlige idé om at promping er et tegn på at noe er galt, er helt feil. I de fleste tilfeller er det et tegn på et sunt kosthold og en sunn tykktarm.

Kyrne går oss en høy gang

Selv om alle verdens mennesker veier like mye som alle verdens kyr, er menneskefis kun som en fjert å regne i forhold til klimabomben kurap.

En ku raper 145 kilo metan i løpet av ett år.
Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø / NRK

Metan fra hele menneskehetens totale flatulens ligger på under en 1 million tonn årlig, antyder forskning. Til sammenligning utgjør metan fra kurap og -fis omkring 100 millioner tonn per år.

Menneskefis utgjør altså en forsvinnende liten del av den totale mengden metanutslipp i verden.

  • Ett menneske: 0,15 kilo metan årlig
  • Én ku: 145 kilo metan årlig
  • Én avlspurke: 1,5 kilo metan årlig
  • 1 kilo biff = 1 kilo metan

Du skal med andre ord ikke spise mer enn én biff i løpet av et år før kjøttforbruket ditt har ført til et mye større metanutslipp enn det du selv fiser i løpet av et helt år.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger