Maduro talte foran tusenvis av soldater under en militærparade da eksplosjonene fant sted. Sju soldater er bekreftet skadd, men det er ikke meldt om omkomne.
– Eksplosjonene fra droner under presidentens tale, var et klart angrep på president Maduro, sier kilder i regjeringsapparatet.
Dette bestrides av brannfolk som kom til stedet.
– Høye smell og panikk
Anledningen var feiringen av nasjonalgardens 81-års jubileum. Midt under presidentens tale ble to høye smell hørt ved 17.40-tiden, lokal tid.
Maduros kone, Cilia Flores, sto ved siden av ham på scenen. På TV-bildene kan man se at hun rykker til og ser etter lyden.
Det påståtte attentatforsøket tvang presidenten til å avbryte talen.
Hundrevis av soldater som sto vakt og som marsjerte i prosesjon, begynte å løpe. Ifølge nyhetsbyrået AP brøt det ut panikk blant soldatene under seremonien.
TV-sendingen ble også avbrutt uten noen videre forklaring da presidenten raskt ble ført ned fra scenen av sikkerhetsvakter.
– Rettet mot Maduro
Informasjonsminister Jorge Rodriguez sier eksplosjonene var et angrep rettet mot presidenten. Han konstaterer at attentatet var mislykket.
Han sier til Reuters det dreide seg om «flere droner som var lastet med eksplosiver». Disse skal ha blitt detonert nær plattingen som presidenten sto på.
Informasjonsministeren sier til Reuters at verken presidenten, regjeringsmedlemmer eller militæroffiserer som sto ved siden av ham på scenen, ble skadet.
Brannfolk: – Det var en gasseksplosjon
Etter angrepet rykket brannvesenet i Caracas ut og begynte å slukke en brann som hadde brutt ut i en bygning like ved.
Ifølge nyhetsbyrået AP skal brannfolkene som var på stedet, bestride regjeringens versjon av det som skjedde.
Tre offentlige ansatte som uttalte seg på betingelse av at de ikke ble navngitt, sier at det dreier seg om en gasseksplosjon i en leilighet like ved.
På TV-bilder kan man ifølge AP se røyk komme ut av et vindu i en bygning på stedet.
Ukjent militær gruppe: – Det var vi som står bak
Samtidig hevder en gruppe som kaller seg «Soldater i T-skjorter», og som skal bestå av sivile og militære personer, at det var de som sto bak det angivelige attentatforsøket.
– Det strider mot militær ære å støtte en regjering som ikke bare har glemt grunnloven, men som også bruker sine offentlige stillinger for å oppnå rikdom, sier gruppen i video spredd på sosiale medier.
Det skal ifølge videoen ha vært to droner med eksplosiver, men at disse ble skutt ned av militæret. Det er ikke lagt ut bildebevis eller annet som bekrefter dette.
Ifølge BBC har medier søkt kontakt med gruppen, som ikke har kommet tilbake med svar.
Skyldte på Santos
President Maduro kom etter en stund ut igjen på scenen og TV-skjermene, der han snakket om det påståtte attentatforsøket. Han sa at etterforskningen alt var i gang, og at «materiale var beslagslagt».
Presidenten fortalte at et flygende objekt eksploderte rett foran ham.
Han sa rett ut at han mener at nabolandets avtroppende president, Colombias Juan Manuel Santos, sto bak et attentatforsøk mot ham sammen med høyreorienterte venezuelanere.
– Det var et forsøk på å drepe meg. Jeg er overbevist om at Juan Manuel Santos står bak dette angrepet, sa han.
Han la til at han tok det hele med ro.
– Jeg har full tiltro til denne byen og til de væpnede styrkene. Gud beskytter meg. Jeg står her nå, i live og seierrik, sa Maduro.
Colombianske myndigheter svarer at president Juan Manuel Santos har vært opptatt med dåpen til sitt barnebarn og ikke attentatplaner mot nabopresidenten.
Politisk krise
Colombianske myndigheter varslet i juli at de ville gi opphold til mer enn 440.000 venezuelanere som har tatt seg ulovlig inn i Colombia, på flukt fra situasjonen i hjemlandet.
- Les:
- Les:
Venezuela er inne i en dyp sosioøkonomisk krise. I mai ble Maduro tatt i ed av grunnlovsforsamlingen for sin andre seksårsperiode som president etter et valg som har fått massiv internasjonal kritikk.
- Les:
Den omstridte grunnlovsforsamlingen ble juli i fjor beordret satt sammen av nettopp Maduro. Ifølge flere nyhetsbyråer er den fylt opp med tilhengere av presidenten.
Forsamlingen fikk makt til å endre lover, og kunne i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen hadde kontrollert siden valget i 2015.
Les korrespondentbrevet: