Normal

Politistudentene mest tilfreds 

Mange norske studenter er godt tilfreds med kvaliteten på studiene, men politistudentene utmerker seg. I motsatt ende av skalaen ligger lærerstudentene.

Politistudenter

Politistudenter under framlegging av ei stortingsmelding i 2013.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Nye tall fra Studiebarometeret viser at politistudentene i overordnet tilfredshet har et snitt på 4,7 på en skala fra 1 til 5.

Dette er tredje år på rad at politistudentene oppgir best tilfredshet med kvaliteten på studiene.

Til sammenligning er snittscoren 3,6 for studenter ved femårige grunnskoleutdanninger.

Men variasjonen mellom utdanningstypene er ikke stor. Samlet svarte 75 prosent av studentene i undersøkelsen at de er tilfreds eller svært tilfreds med studieprogrammet sitt.

Iselin Nybø

Iselin Nybø (V), nyutnevnt utdanningsminister

Foto: Marit Gjellan / NRK

– Vi ser at tilfredshet med kvaliteten varierer litt. Det må vi ta tak i, sier Iselin Nybø (V), nyutnevnt forsknings- og høyere utdanningsminister.

Hun deltok på lanseringa av tallene hos Nokut i dag.

– Noe å strekke oss etter

Blant forholdene studentene er kritiske til, er muligheten for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet.

84 prosent finner studiet yrkesrelevant, men tilbakemeldinger og veiledning er blant det studentene er minst tilfreds med.

– Det er i sin natur et område der det alltid vil være forbedringspotensiale. Om alt hadde vært bra her, og vi ikke hadde hatt noe å strekke oss etter, da hadde vi hatt et problem, sier Nybø.

Hun er også opptatt av at det meldes om lav grad av integrering mellom norske og utenlandske studenter hos norske studiesteder.

Tidsbruk

Det er femte gang den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret blir gjennomført. Om lag 31.000 studenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 48.

Av undersøkelsen framgår det at heltidsstudentene i fjor i gjennomsnitt brukte 34,9 timer i uken på studier.

Forskjellene er store mellom studieretningene. Arkitektur- og odontologistudenter brukte 49 timer i uken på faglige aktiviteter, mens de fem utdanningstypene med lavest faglig tidsbruk – femårig grunnskolelærer, idrett, pedagogikk, sosiologi og språk – alle ligger under 30 timer i uken.

Studentene på medisin, politi og masterprogrammene i sykepleie oppgir også høy tidsbruk på faglige aktiviteter, over 40 timer i uken.

Heltidsstudenter rapporterte, i gjennomsnitt for 2017, at de hver uke brukte 7,8 timer på betalt arbeid.

Lite digitalisering

At digitale verktøy kun i beskjeden grad brukes i undervisningen, er blant hovedfunnene i årets undersøkelse, som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) står bak.

– Bruken av digitale verktøy har ofte vært avhengig av ildsjeler blant underviserne. Dette blir for tilfeldig, og i dag har universitetene og høyskolene helt andre digitale ambisjoner for egne utdanninger og studenter, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Han framholder at studentene som blir eksponert for digitale hjelpemiddel i stor grad er positive til hvordan disse brukes. Halvparten mener de selv deltar mer aktivt i undervisningen når de faglig ansatte bruker digitale hjelpemidler.

– Innføringen av digitale verktøy må være basert på kunnskap om hvordan studentene lærer ved å bruke verktøyene, sier Mørland.

Studenter innen IT, politi og primærnæringer oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst bruk.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger