Politiet om konflikten i Lørenskog-saken: – Ikke heldig

Til høsten er det fire år siden forsvinningen. De siste ukene har det vært flere nyheter om uenigheter innad i politiet, enn selve etterforskningen.

– Det har aldri vært vårt ønske at etterforskningsledelsen ikke lenger skulle jobbe med saken, men det er et valg de har tatt på bakgrunn av at vi ønsker en ny type organisering, og det må vi respektere, sier politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt.

I juli ble det kjent at Gjermund Hanssen trekker seg i rollen som påtaleleder etter nesten to år. I forrige uke skrev VG at også resten av etterforskningsledelsen slutter.

– Ikke heldig

Sammen med påtaleleder Hanssen, har etterforskningslederne Børge Rønning fra Øst politidistrikt, Frode Lier fra Kripos og politiadvokat Jane Lundstadsveen fra Øst politidistrikt hatt fremtredende roller i etterforskningen som startet opp da Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra Lørenskog den 31. oktober 2018. Alle disse fire gir seg nå.

Nå forteller ledelsen i Øst politidistrikt mer om uenighetene.

– Så klart er det ikke heldig at det skjer på den måten det skjer. Samtidig er politiet godt vant med at vi må bytte etterforskningsledelse av ulike grunner. De som går ut er veldig profesjonelle og vil i en god periode overføre sin kunnskap til den nye ledelsen, sier enhetsleder i Øst politidistrikt, Frode Gunnar Larsen.

– Uenighet rundt videre ressurssetting

Han sier at det handler om «en faglig uenighet rundt videre ressurssetting og drift».

– De har jobbet i et slags team som har vært skånet for andre saker. Vi vil nå lede Lørenskog-saken på samme måte som andre saker i Øst politidistrikt, sier han.

Enhetslederen er klar på at den nye modellen ikke er en nedprioritering av saken.

– Det er aldri hyggelig når vi havner i en slik type konflikt, men jeg er helt trygg på at de som overtar vil gjøre en veldig god jobb. Det er jeg ikke bekymret for, sier han.

Kari Karlsen Aas tar over som påtalefaglig etterforskningsleder i saken etter Gjermund Hanssen. Hun blir den tredje påtalelederen i saken siden 2018. Politiet presenterte hele den nye ledelsen i forrige uke i en pressemelding.

Etterforskningen av forsvinningssaken har vært svært omfattende. Siden forsvinningen for snart fire år siden har egne etterforskere arbeidet 100 prosent med saken. Så mange som 30 etterforskere har til enhver tid vært koblet på saken.

Flere spor

I april 2020 ble ektemannen Tom Hagen pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap på Anne-Elisabeth Hagen.

– Må dere finne Anne-Elisabeth Hagen for å løse saken?

– Det er vårt klare mål å finne Anne-Elisabeth Hagen, men det er kanskje ikke helt avgjørende for å løse saken, sier Larsen.

– Hvilke prosjekt vil du sette av store ressurser på fremover for å løse saken?

– Per nå bruker vi mye ressurser på det såkalte kryptosporet, samt på å gjennomgå mange beslag fra åstedet og så videre. Vårt håp er at analyser derfra vil gi et gjennombrudd, sier Larsen.

Han nevner også at det blir viktig for politiet å spore brukerne av SIM-kortene kjøpt på Bunnpris i Iladalen eller Grønland. Disse er knyttet til et mobilnummer som ifølge politiet er brukt i forberedelsene til bortføringen.

Politiet gikk til pågripelse av Tom Hagen etter en langvarig og skjult etterforskning mot ham.

Han ble løslatt fra varetekt kort tid senere, og har hele tiden nektet for å ha noe med forsvinningen å gjøre.

Forsvarer at siktelsene fortsatt opprettholdes

Til NRK har Tom Hagen sagt at han ikke har noe med forsvinningen å gjøre.

Hagen har fortsatt status som siktet i saken. Politiet har tidligere ikke ville svare på om mistanken mot ham er styrket eller svekket.

I tillegg er en annen mann siktet for grov medvirkning til frihetsberøvelse. Også han nekter straffskyld.

Politimesteren i Øst politidistrikt sier hun har stor forståelsen for belastningen det er for de siktede i saken.

– Har dere en grense for når det må tas en påtaleavgjørelse?

– Ja, det har vi. Det er slik at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det kalles uskyldspresumsjon. I tillegg til det har alle krav på en rettferdig rettergang. Det ligger i menneskerettighetene. Det betyr at hvis du blir siktet i en sak har du et krav om at skyldspørsmålet avklares innen en forsvarlig tid. Vi er opptatt at det er fremdrift i saken som forsvarer at siktelsene fortsatt opprettholdes, sier politimesteren.