Den dramatiske pågripelsen av Tom Hagen avsluttet en langvarig og skjult etterforskning mot ham.
I all hemmelighet hadde han vært politiets hovedmistenkte i mange måneder.
En viktig del av etterforskningen var å overvåke Tom Hagen uten at han selv var klar over det – og i løpet av nesten ett år hadde politiet tilnærmet full kontroll over 70-åringens bevegelser og samtaler, får NRK opplyst.
Dette en eneboligen til Tom Hagen. Huset ligger ved Langvannet i Lørenskog.
Politiet satte opp skjulte mikrofoner inne i huset og kunne høre det som ble sagt.
Den skjulte etterforskningen av Tom Hagen startet i juni 2019 - åtte måneder etter Anne-Elisabeth Hagen forsvant - og varte helt frem til dagen han ble pågrepet i april 2020.
NRK har stilt politiet en rekke spørsmål. De ønsker ikke å kommentere metodebruken i den skjulte etterforskningen av forsvinningssaken.
Etter det NRK forstår, skal dette være en av de mest omfattende skjulte etterforskningene som har vært gjennomført i Norge.
Tom Hagen ble nylig kjent med omfanget av de skjulte metodene politiet brukte mot ham.
– At en massiv overvåking har pågått over lang tid er ubehagelig, sier Tom Hagen til NRK.
Etter pågripelsen ble Hagen varetektsfengslet og siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone, Anne-Elisabeth Hagen.
Han ble senere løslatt fordi Eidsivating lagmannsrett mente det ikke var skjellig grunn til mistanke mot han.
Tom Hagen mener den skjulte overvåkningen ikke har gjort funn som styrker politiets teori om at han har drept kona eller at han står bak forsvinningen hennes.
– Den underbygger jo at jeg ikke har noe med dette å gjøre, sier han til NRK.
Øst politidistrikt ønsker ikke å svare på om den skjulte etterforskningen har styrket eller svekket mistankegrunnlaget mot 71-åringen.
Hagen har helt siden pågripelsen nektet for å ha noe med forsvinningen å gjøre, og snart tre og et halvt år etter hun siste ble sett, er ingen tiltalt i saken.
Varslet ny fase i etterforskningen
Politiets hovedteori er at Anne-Elisabeth Hagen ble drept inne i Sloraveien 4 og fraktet bort fra åstedet i bil.
I juni 2019, da hun hadde vært forsvunnet i åtte måneder, opplyste politiet at etterforskningen skulle over i en ny fase.
Fremover skulle den «bli tyngre og dypere», fortalte politiinspektør Tommy Brøske til NRK den 5. juni. Dagen etter, den 6. juni 2019, startet politiet den hemmelige etterforskningen av Tom Hagen.
Tom Hagen fikk da status som siktet i saken. Det ble automatisk oppnevnt en såkalt skyggeadvokat som skulle ivareta hans rettigheter. Alt dette skjedde uten at Hagen selv var klar over det.
Slik ble Tom Hagen overvåket
Eneboligen til Tom Hagen har i flere omganger blitt gjennomsøkt av politiet.
Kripos har beskrevet huset som Norges mest undersøkte åsted, uten at det har løst forsvinningsgåten.
De nye opplysningene om den skjulte etterforskningen av Tom Hagen, viser hvor grundig 71-åringen ble overvåket av politiet før pågripelsen:
I 327 dager, fra 6. juni 2019 til 28. april 2020, kunne politiet følge med på når deres hovedmistenkte kom og gikk, samt hvem som besøkte huset innerst i Sloraveien i Lørenskog.
NRK er også kjent med at politiet har spanet på Tom Hagen i en rekke sammenhenger i det samme tidsrommet.
Politiet installerte også et skjult kamera som overvåket gårdsplassen utenfor ekteparets enebolig.
Her er Tom Hagen på vei til arbeidsplassen, hvor politiet også hadde installert avlyttingsutstyr.
Kommunikasjonskontroll: Samtidig som det skjulte kameraet ble satt opp for å overvåke gårdsplassen, fikk politiet i den samme perioden tilgang til å avlytte Tom Hagens mobiltelefon.
Etter det NRK forstår, så skal politiet ha fulgt med på telefonsamtalene i sanntid. Spesialtrente politioperatører jobbet på skift for å overvåke hvem Hagen snakket med og hva som ble sagt.
Det kreves strenge vilkår for å benytte kommunikasjonskontroll.
– Kommunikasjonskontroll kan kun brukes i de mest alvorlige sakene. Det vanligste er ved mistanke om grove narkotikaforbrytelser og mistanke om organisert kriminalitet. Det må være mest sannsynlig at de mistenkte har begått slike straffbare forhold, skriver Norges domstoler på sin hjemmeside.
Romavlytting: I all hemmelighet tok politiet seg også inn flere steder og plasserte skjulte mikrofoner der Tom Hagen oppholdt seg.
Ifølge lovdata kan retten bare gi politiet tillatelse til romavlytting dersom det må antas at avlytting vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Etter det NRK får opplyst ble det gjennomført romavlytting i flere perioder mellom juni 2019 og april 2020.
To av stedene hvor det var satt opp skjulte mikrofoner, var hjemme hos Hagen i Sloraveien 4 og på Tom Hagens arbeidsplass i Lørenskog.
I time etter time satt politiet og hørte på hva Tom Hagen sa, enten han var hjemme eller på jobb.
I tillegg til å kunne overvåke og avlytte Hagen hjemme og på jobb, skal også politiet ha avlyttet ham på offentlig sted.
For å kunne benytte seg av romavlytting på offentlige plasser, kreves det «særlige grunner» av retten.
Etter det NRK får opplyst, ble det også installert overvåkingsutstyr for romavlytting i ekteparets hytte på Kvitfjell.
I mai 2020, bare dager etter at Tom Hagen hadde blitt pågrepet, gjorde Kripos undersøkelser utenfor den samme hytta. Da ble tomta blant annet undersøkt med en 3D-skanner.
I oktober 2018, da Anne-Elisabeth Hagen forsvant, disponerte ekteparet to biler. Etter det NRK får opplyst, fikk politiet rettens tillatelse til å gjennomføre romavlytting av et av Hagens kjøretøy.
- Hemmelige ransakelser: En annen metode politiet brukte i den skjulte overvåkingen av Tom Hagen, var å foreta såkalte hemmelige ransakinger. Det ble etter det NRK erfarer godkjent ransakelser i tre forskjellige perioder mellom juni 2019 og januar 2020. Politiet fikk tillatelse fra retten til å gjennomføre ransakelser i bilen, huset og arbeidsplassen til Tom Hagen.
– Svært inngripende
Tom Hagens forsvarer, Svein Holden i advokatfirmaet Hjort beskriver politiets skjulte metoder som inngripende.
– Det er klart å få overvåket livet sitt såpass intenst over et så langt tidsrom må man jo karakterisere som svært inngripende, sier Holden.
Forsvareren mener at omfanget av overvåkingen har svekket mistankegrunnlaget mot klienten hans.
– Dersom Hagen hadde hatt noe med dette å gjøre, så hadde jeg forventet at politiet ville funnet spor av dette i den skjulte etterforskningen, sier han til NRK.
Forsvarer for mann i 30-årene: – Det er grusomt
Også mannen i 30-årene, som er siktet for medvirkning til grov frihetsberøvelse, er avlyttet på telefon. Politiet har også overvåket ham to andre steder. Totalt er det snakk om over fire måneder i 2019 og 2020.
Forsvarer Dag Svensson synes det er bra at politiet har undersøkt klienten.
– Jeg synes det er bra. Da har politiet fulgt med i flere måneder uten at han har visst noe om det. De burde da ha forstått at han ikke har medvirket til det han er siktet for og henlagt saken mot han, sier Svensson.
Ifølge VG ble mannen utsatt for en stor undercoveraksjon, der en politimann utga seg for å være en investor.
– Hvordan opplever klienten din overvåkningen?
– Han har ikke noe å skjule, men ingen setter pris på å få privatlivet sitt invadert av politiet.
– Hvordan er det for ham å ha disse anklagene hengende over seg?
– Det er grusomt. Han blir minnet på det hver eneste dag og føler han står på stedet hvil. Det er snart to år siden siktelsen. Det sier seg selv at det er en voldsom belastning, sier Svensson.
Taus om metoder
Politiinspektør Gjermund Hanssen i Øst politidistrikt ønsker ikke å kommentere metodene som er brukt i etterforskningen av Tom Hagen.
Han viser til at saken ennå er under aktiv etterforskning.
– På generelt grunnlag er det politiets oppgave å benytte de tvangsmidler og metoder som best mulig kan opplyse saken på en objektiv måte, og innrette etterforskningen på en slik måte at den best mulig kan avklare spørsmålet om skyld eller uskyld for de som er under mistanke i saken, skriver han i en epost til NRK.