Onsdag presenterte Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, sin årsrapport for 2015. Fondet selv beskriver resultatet som tilfredsstillende i et urolig år.
Oljefondet fikk i 2015 en avkastning på 2,7 prosent. Det tilsvarer 334 milliarder kroner.
– Dette er et godt resultat gitt de rammene som er gitt fra forvaltningen. Nå er det viktig at vi ikke begynner å tenke kortsiktig. Hovedmålet må være høy langsiktig avkastning til akseptabel risiko, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 3,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,3 prosent.
– På sikt er Oljefondets avkastning usikker. Det vil bli krevende å nå fire prosent realavkastning i årene som kommer, men vi har ikke et bestemt anslag for hva vi kan forvente, sier sentralbanksjefen.
- Les også:
– Et urolig år
Yngve Slyngstad er leder for Norges Bank Investment Management, avdelingen i Norges Bank som står for forvaltningen av oljefondet.
– 2015 har vært et urolig år med negative renter, valutauro, fallende oljepris og svekkede forventninger til veksten i fremvoksende markeder, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad, og legger til:
– Oljefondet er blitt såpass stort at vi forventer svingninger på 800 milliarder kroner i året. Vi må også være forberedt på tap i denne størrelsesorden hvert sjette år, advarer han.
I årsrapporten pekes det på et Oljefondet i et kraftig fallende marked kan utløse tap på inntil 24 prosent i løpet av ett år.
Den samlede avkastningen på aksje- og renteinvesteringene var 0,5 prosentpoeng høyere enn referanseindeksenes avkastning.
– Forferdelig 3. kvartal
Etter en veldig god start på fjoråret, snudde det brått i løpet av høsten.
– Vi opplevde et forferdelig 3. kvartal preget av utviklingen i Kina, en oljepris i fritt fall og lavere rente. Januar var en utfordrende måned, men så langt i år er det ikke så ille stilt. Likevel må vi være forberedt på urolige tider, sier Yngve Slyngstad.
Sentralbanksjef Øystein Olsen ber forvaltere og eiere om å beholde roen.
– Vi har veldig mange gode år bak oss nå, men aksjemarkedene vil svinge. Nå er det viktig at alle har is i magen. Situasjonen nå er at 2016 kanskje innebærer et skifte. Det kan ligge an til at overføringen av penger må gå motsatt vei, fra Oljefondet til statsbudsjettet, påpeker sentralbanksjefen.
- Les også:
Mer i eiendom
Eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 10,0 prosent. For øvrig økte andelen av fondet som er investert i eiendom, i løpet av året til 3,1 prosent.
– Fondet gjorde færre, men større eiendomsinvesteringer. To investeringer sto for hoveddelen av investert kapital i 2015. Vi åpnet egne eiendomskontorer i Tokyo og Singapore i løpet av året, sier Slyngstad.
- Les også:
Svakere krone
Kronekursen svekket seg mot mange av hovedvalutaene i løpet av året. Dette bidro til å øke fondets verdi med 668 milliarder målt i norske kroner, opplyser oljefondet i en pressemelding onsdag.
I tillegg ble fondet tilført 42 milliarder kroner.
Fondet utgjorde totalt 7.475 milliarder kroner per 31. desember 2015. I dag er fondets verdi vel 7.000 milliarder kroner.
61,2 prosent av fondet var ved utgangen av fjoråret investert i aksjer, 35,7 prosent i rentepapirer og 3,1 prosent i eiendom.
- Les også:
Første uttak av oljefondet
For få dager siden ble det kjent at Norge for første gang har tatt penger ut av oljefondet. Det første uttaket skjedde i januar og var på 6,7 milliarder kroner, viser tall fra statsregnskapet, som nylig ble offentlig.
Årsaken er reduserte inntekter til staten som følge av lav oljepris. Siv Jensen (Frp) er den første finansminister som tar ut penger fra Oljefondet.
Siden første innskudd i 1996 er det overført nær 3.500 milliarder kroner til fondet, inkludert innskudd i de to siste månedene av fjoråret.
– Norge tåler lav oljepris
Ifølge sjeføkonom i Swedbank Harald Magnus Andreassen kan Norge i prinsippet forholde seg til en oljepris på null kroner fatet uten at det vil påvirke statsbudsjettet.
– Norge har gjort noe ingen land har gjort før. Vi sparer alle inntektene fra oljevirksomheten i Oljefondet. Det som finansierer statsbudsjettet er ikke de løpende inntektene, men en overføring av avkastningen fra Oljefondet – den såkalte handlingsregelen, sier Andreassen.
Han mener budsjettet på kort sikt tåler en enda lavere oljepris enn dagens nivå.
– Hvis oljen var gratis, vil ikke fondet tilføres én eneste krone. Men på grunn av fondets avkastning kan vi bruke like mye penger i 2017 som i 2016, sier Andreassen.
- Les også:
EIA: Oljeprisen skal videre ned
Det amerikanske energidepartementets statistikkfløy, EIA, tror oljeprisen skal videre ned i år. Ifølge I EIAs Short Term Energy Outlook-rapport for mars nedjusteres anslaget for Brent-prisen for 2016 til henholdsvis 34,28 dollar per fat, skriver Dagens Næringsliv.
Økonomiprofessor på Handelshøgskolen BI, Hilde C. Bjørnland, sier det som hele tiden har reddet norsk økonomi, er at man har økt oljefondets størrelse.
– Dermed har avkastningen blitt større. Men det kan vi i mindre grad regne med fremover. Vi nærmer oss toppen mye raskere, advarer hun.
Professoren mener Norge ikke har råd til dagens oljepris på sikt. Hun mener man etter hvert må tære av kapitalen på oljefondet for å holde hjulene i gang.
– Det skal man ikke gjøre. Fondet skal stå uberørt, man skal kun ta av avkastningen. Derfor må man på sikt kutte i utgiftene eller øke skatteinntektene, mener Bjørnland.
Les også:
Ny finanskrise truer norsk økonomi
Skulle verden bli rammet av en ny finanskrise, vil det skje på et verst tenkelig tidspunkt for norsk økonomi, advarer sentralbanksjef Øystein Olsen.
– Vi har noen særlige utfordringer. Men skulle en ny nedtur internasjonalt komme på toppen av den omstillingsprosessen vi er inne i, er timingen dårlig, sier Olsen til NTB.
– Dette er nok den største bekymringen fra vårt ståsted og for utsiktene for norsk økonomi, konstaterer han.