LO-leder: – Vi er godt forberedt på å ta i bruk de kampmidlene vi har

– Vi har sett i flere år på rad at for flertallet av arbeidstakerne har prisveksten spist opp de lønnstilleggene som vi har forhandlet fram, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Følsvik mener de ikke kan sitte stille og akseptere at trenden også skal fortsette i år.

NHO svarer med at de må styrke norske bedrifter og sikre arbeidsplassene.

– Det er ulik lønnsevne i bedriftene. Noen gjør det bra, men flertallet ser mørkere på framtida, sier leder i NHO Ole Erik Almlid.

Fredag formiddag møtte riksmekler Mats Ruland, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid pressen før de startet meklingen.

– Vi har store forventninger til partene. Partene stiller med svært dyktige delegasjoner, og forutsetningene for å komme til enighet skal ligge til rette for oss alle sammen, sier Riksmegler Mads Ruland.

Kan bli høyeste lønnsvekst på 15 år

Høy prisvekst, svak krone og et stramt arbeidsmarked er stikkordene under årets lønnsoppgjør. Det kan gi lønnsvekst på over 5 prosent, mener økonomer.

– Vi tror lønnsveksten vil ende på 5,2 prosent. Og den kan faktisk bli enda høyere.

Det sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til NRK.

Hun tror årets lønnsoppgjør vil sikre reallønnsvekst for folk flest.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Det er fortsatt to ledige stillinger per arbeidssøker, understreker hun.

Klokken 10 i dag starter meklingen mellom arbeidsgiverorganisasjonen NHO på den ene siden og arbeidstakerorganisasjonene LO og YS på den andre.

Partene skal forhandle om lønnen til drøyt 200.000 ansatte i privat sektor.

Dersom de ikke blir enige, vil 24.500 arbeidstakere bli tatt ut i streik søndag.

Krever minimum 5 prosent mer

I forkant av årets oppgjør har LO varslet tre hovedkrav:

• Reallønnsvekst
• Likelønn
• Lavlønnstillegg

For å sikre reallønnsvekst må lønnen øke mer enn prisveksten. Et ekspertutvalg (TBU) har anslått at prisveksten i 2023 vil ende på 4,9 prosent.

Dermed må lønningene øke med 5 prosent eller mer, for at ikke kjøpekraften skal svekkes.

De siste 7 årene har den samlede reallønnsveksten vært på 0,5 prosent.

– Grovt sett kan en dermed si det ikke har vært reallønnsvekst siden 2015, sa TBU-leder Geir Axelsen til NRK tidligere denne uken.

Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling, skriver NTB.

Les også Nesten 23.000 personer kan bli tatt ut i storstreik søndag

Svak krone kan gi høyere lønn

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror lønnsveksten vil ende et sted mellom 5 1/4 og 5 1/2 prosent i år.

– Det er i så fall den høyeste lønnsveksten vi har hatt på 15 år, understreker hun.

Haugland mener det er flere faktorer som drar i den retningen.

– Lønnstakere krever kompensasjon for høy prisvekst. God lønnsomhet i industrien samlet sett vitner om god lønnsevne. Og forhandlingskortene til lønnstakerne er gode, med det sterke arbeidsmarkedet vi fortsatt har, sier hun.

– Hvordan blir lønnsoppgjøret påvirket av den svake kronekursen?

– En av grunnene til at prisveksten er estimert så høyt som 4,9 prosent, er en veldig svak kronekurs.

Midtgaard i Handelsbanken peker på at den svake kronekursen bidrar til å skape et lønnspress i norsk økonomi.

– Konkurranseutsatt sektor blir mer robust, og derfor kan det presse lønningene opp. Når kronen er svak, så får for eksempel olje- og fiskerinæringen mer igjen for produktene de eksporterer.

– Det gjør at de blir mer robuste, og derfor kan tåle å gi høyere lønninger, sier hun.

– Skal ha sin del av kaken

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea tror årets lønnsoppgjør vil strekke seg opp mot 5,3 prosent.

– Arbeidstakerne har vært veldig tydelige på at de i år vil kreve økt kjøpekraft. Det betyr at de skal ha minst 5 prosent.

Norsk næringsliv har det siste året hatt god lønnsomhet, påpeker Olsen.

– Arbeidstakernes andel av verdiskapningen har falt, og arbeidstakerne vil nå føle at de skal ha sin del av kaken. I sum tilsier det et ganske høyt lønnsoppgjør i år.

– Er ikke det gode grunner til å kreve et enda høyere oppgjør?

– Basert på erfaringer og tilstanden i norsk økonomi med den lave arbeidsledigheten vi har, så kunne man fort ha tenkt seg at lønnsveksten skulle ha landet på 6–7 prosent, sier Olsen.

Men arbeidstakersiden vil ta hensyn til at deres lønnsvekst vil påvirke prisstigningen lenger frem, tror sjeføkonomen.

– Og jo høyere må kanskje Norges Bank sette renta, som i sin tid vil gi økte kostnader for veldig mange som har lån. Da kan arbeidsledigheten stige mer enn hva den ellers ville ha gjort.

– Så jeg tror arbeidstakerne vil ta hensyn til at de ikke kan be om altfor mye lønn, tilføyer Olsen.