Nesten 23.000 personer kan bli tatt ut i storstreik søndag

Meklingen hos Riksmekleren starter klokka 10 på fredag. Blir det ikke enighet mellom NHO på den ene siden og LO og YS på den andre, kan det bli streik.

22.947 LO-medlemmer fra bedrifter og industri over hele landet kan bli tatt ut i en mulig storstreik.

– Vi har alltid som mål å bli enige, men er godt forberedt på streik, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK.

På lenken under kan du lese den fulle oversikten over hvilke bedrifter som skal først ut i en streik:

• Detaljert liste over bedrifter.

– En utvikling som må snus

Blant bedriftene som rammes, er Ringnes, Mack, Aas, Hansa og Dahls bryggerier.

Særlig Ringnes går det hardt utover, som nevnes 19 ganger i oversikten.

Flere industriarbeidere og fergeansatte blir også rammet.

Oversikten, en varsel om plassfratredelse, ble offentliggjort av LO tirsdag. De ansatte vil bli tatt ut i en eventuell streik fra og med lørdag 15. april ved midnatt.

– Ved en eventuell konflikt planlegger LO å ta ut et bredt spekter av bransjer over store deler av landet, uttaler Følsvik.

LO-lederen mener utviklingen i personøkonomien i landet ikke kan fortsette som nå.

– To år på rad har flertallet av arbeidstakere opplevd at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten. Dette er en utvikling som må snus.

Deres medlemmer skal ha sin del av kaka, sier Følsvik, som understreker at flere bedrifter nå går med høye overskudd.

– Norske arbeidstakere har tatt ansvar gjennom flere utfordrende år for norsk arbeidsliv. Vårt mål er å utjevne forskjeller mellom folk og sikre at arbeidstakerne får sin del av verdiskapningen.

YS tar ut 1500 i mulig streik

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund varslet tidligere tirsdag at de tar ut 1500 medlemmer hvis det blir streik i frontfaget.

Frontfaget består av industri som er internasjonalt konkurranseutsatt. Det er deres lønn som forhandles først.

Det man kommer frem til i disse forhandlingene, utgjør en ramme for resten av lønnsoppgjøret.

YS har varslet Riksmekleren om plassfratredelse for 1441 medlemmer. De har også varslet plassoppsigelse for omtrent 16.300 medlemmer.

NHO: – Naturlig med bistand fra Riksmekleren

Bruddet mellom partene skjedde 30. mars. Dermed måtte Riksmekleren inn.

I år skal hovedforbundene, LO for arbeidstakerne og NHO for bedriftene, forhandle på vegne av alle.

185.000 arbeidere er med.

Les også LO krever økt kjøpekraft: Har stått stille siden 2015

– Det er skuffende at NHO ikke ville komme arbeidstakerne i møte. Derfor må vi nå be om hjelp fra Riksmekleren i håp om å komme til enighet der, uttalte Følsvik om bruddet.

NHOs toppsjef Ole Erik Almlid fulgte opp:

– Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekleren om bistand, sa han.

Les også Brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO

Reallønnsvekst

Tidligere i vinter vedtok LO sine krav.

Tre hovedkrav er reallønnsvekst, likelønn og lavlønnstillegg.

Neda Karimi i hjemmetjenesten i Oslo fortalte NRK hvordan høye priser har spist opp hennes lønnsøkninger de to siste årene.

Lønna hennes er ca. 450.000 kroner i året, fortalte hun.

Samlet kan man si at det ikke har vært reallønnsvekst på åtte år, sier Geir Axelsen, leder i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

– Samlet reallønnsvekst fra 2015 til 2022 har ikke vært høyere enn rundt en halv prosent, sier han. Grovt sett kan en dermed si det ikke har vært reallønnsvekst siden 2015.

TBU antar at prisveksten blir på 4,9 prosent i 2023.

Lønnstilleggene må over dette hvis det skal bli reallønnsvekst.

Utvalget regner ut tallene som partene bruker i lønnsoppgjøret.

NHO har svart at bedriftenes konkurransekraft og lønnsevne må være avgjørende i årets oppgjør. NHO peker på at de har mange forskjellige bedrifter som kan bli rammet ulikt av høye lønnskrav.