Hopp til innhold

LO krever økt kjøpekraft: Har stått stille siden 2015

Mandag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret 2023. Kravene er knallharde når flere yrkesgrupper merker prisøkningene på kroppen.

Fem norske arbeidstakere om framtida

KREVER MER LØNN: Norske arbeidstakere har klare forventninger om økt lønn i år.

Foto: Lars Håkon Pedersen/Vibecke Wold Haagensen/Lars Tore Endresen / NRK

Klokka 12 mandag gikk startskuddet til årets lønnsoppgjør. En ordknapp LO-leder Peggy Hessen Følsvik ga ikke et konkret prosentkrav i møte med pressen, men la vekt på disse tre punktene:

  • Økt kjøpekraft
  • Lavtlønnstillegg
  • Likelønn
NHO- sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik under overrekkelsen av krav mellom NHO og LO i lønnsoppgjøret 2023

NHO- sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik under overrekkelsen av krav mellom NHO og LO i lønnsoppgjøret 2023

Foto: Terje Bendiksby / NTB

NHO-leder Ole Erik Almlid sa på sin side at det helt sikkert blir krevende.

– For oss er det slik at vi har bransjer som opplever ulik utvikling, som har ulike framtidsutsikter og det må vi ta hensyn til, sa Almlid.

Partene har nå fire dager på seg til å bli enige. Hvis ikke går lønnsoppgjøret til megling. Hvis heller ikke meglingen fører fram, kan det bli storstreik.

Forventningene er høye etter magre år.

I fjor var det reallønnsnedgang, som vil si at prisene økte mer enn lønna.

Grovt sett kan en si at det ikke har vært reallønnsvekst siden 2015, siden samlet reallønnsvekst fra 2015 til 2022 ikke har vært høyere enn rundt en halv prosent, sier Geir Axelsen, leder i Teknisk beregningsutvalg.

Utvalget regner ut tallene som partene bruker i lønnsoppgjøret, som braker løs i dag.

Og nettopp på grunn av at lønna ikke har økt like mye som prisene, er lønnskrava ekstra store når LO i dag overrekker sine krav til NHO i frontfaget.

NRK forklarer

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva forhandler de om?

I år er det mellomoppgjør. Det vel si at partene bare forhandler om penger. Det er arbeidstakerorganisasjonen LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som starter med forhandlinger for privat sektor.

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva er frontfagsmodellen?

Lønnsoppgjørene i Norge gjøres etter frontfagsmodellen. Det betyr at privat, konkurranseutsatt industri forhandler først. Det setter en mal for oppgjørene for andre grupper. 

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva krever LO?

LO krevde reallønnsvekst, det vel si at lønna må øke mer enn den antatte prisstigningen på 4,9 prosent. NHO ville ikke love reallønnsvekst, men mente at lønnsevnen hos bedriftene måtte bestemme.

Partene i frontfaget ble enige om en ramme på 5,2 prosent.

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva med de som ikke er i frontfaget?

Ansatte i offentlig sektor forhandler i egne oppgjør. Flere grupper i det offentlige mener det er mulig å gi høyere lønnstillegg innenfor frontfagsmodellen. 

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hvordan foregår forhandlingene?

Lønnsoppgjør begynner med forhandlinger som kan føre til enighet eller brudd. Ved brudd blir det mekling hos Riksmekleren. Fører ikke meklingen fram, kan det bli streik. 

Her er fem norske arbeidstakeres forventninger om egen lønn fremover:

Susanne Rødfjell Solheim, sveiser

  • Lønn: Cirka 500.000
  • Arbeidsplass: Bilfinger, Porsgrunn
  • Stilling: Sveiser
  • Ansiennitet: Seks år
  • Utdannelse: Sveisefag
    Susanne Solheim, sveiser, Bilfinger, på plateverkstedet på Herøya Industripark.

    Tobarnsmoren tar på seg mye overtid for å kunne ha litt penger å leve for.

    Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Nå er jeg tobarnsmamma, og det er ikke veldig bra lønn for å få ting til å gå rundt.

Solheim er medlem i LO-forbundet Industri Energi og stiller seg bak kravene om lønnsøkning som ble overlevert i dag.

– Alt blir dyrere. Det går jo ikke lenger. Så jeg synes det er for dårlig.

Sveiseren forklarer at hun tar på seg mye overtid for å kunne ha noen ekstra tusenlapper å bruke etter at faste utgifter er betalt.

Hun klarer å betale alle regninger takket være at hun har en samboer. Hadde hun vært alene tror hun ikke hun kunne eid noe som helst.

– Jeg håper det blir bedre, så en kan leve litt. At en kan klare seg fint uten å måtte skrape alt som er, sier hun.

Henrik Bukkholmen, butikkmedarbeider

  • Lønn: Cirka 400.000
  • Arbeidsplass: Rema 1000 Stadion, Fredrikstad
  • Stilling: Avdelingsleder for frys og meieri
  • Ansiennitet: Fem år (snart ett år i full stilling)
  • Utdannelse: Bachelor i økonomi
    Rema-ansatt

    Etter økte priser på det meste har 23-åringer lagt om livsstilen og håper han en dag kan nå sine ønsker og mål.

    Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Jeg synes ikke det strekker til like mye som jeg hadde forhåpninger om, sier butikkmedarbeideren om egen inntekt.

Mat, lån og andre utgifter har gjort et stort innhugg på hans personlige økonomi det siste året.

Han føler det blir et større og større avvik mellom hvor mye han får inn og hvor mye det koster å leve.

– Jeg hadde jo en forhåpning om at jeg skulle gå opp mer i lønn slik at jeg kunne få realisert drømmene mine litt tidligere.

23-åringen må prioritere hardt og har lagt om livsstilen. Han forsøker å ta smarte økonomiske valg og har for eksempel begynt å reise kollektivt.

– Jeg er en person som ikke trenger så mye for å leve greit, men en har jo alltid ønsker og mål om å kunne gjøre ting, sier han.

Kristoffer Aure Hoenvoll, lærer

  • Lønn: 535.000
  • Arbeidsplass: Ra ungdomsskole, Larvik
  • Stilling: Adjunkt med opprykk
  • Ansiennitet: Fire år som lærer og fire år som skuespiller
  • Utdannelse: Skuespiller og lærerutdannelse
    Lærer Kristoffer Aure Hoenvoll i et klasserom på RA ungdomsskole

    Hoenvoll har regnet ut at han har 4000 kroner igjen å leve for i hele 2023, når forventede faste utgifter er betalt. Det inkluderer ikke ferie.

    Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Når jeg ser på alle faste utgifter, mat, strøm, husleie, vann og avløp, bil, bursdag- og julegaver til barn, nevøer og nieser så har jeg 4000 kroner igjen til å bruke på hva jeg vil i hele 2023. Det inkluderer ingen ferieturer, sier han.

Hoenvoll trives i jobben som lærer og klarer å leve av lønna.

Han synes imidlertid andre yrkesgrupper tjener for mye, og håper på en kraftig lønnsøkning.

– Du kan skille mellom forventninger og håp. Jeg forventer ikke at det blir noen endring. Etter fire år som lærer har jeg gitt det litt opp. Jeg vil gjerne tro det kan bli bedre, men jeg har ikke noe troa på KS.

Han har ikke vurdert å slutte som lærer. Ennå.

– Men jeg har for første gang i år begynt å tenke mer på om jeg kanskje skal være noe annet senere i livet, og det har jeg ikke gjort før nå, sier han.

Even Resell, sykepleier

  • Lønn: 565.000
  • Arbeidsplass: Hjemmesykepleien, Hamar
  • Stilling: Sykepleier
  • Ansiennitet: Ti år
  • Utdannelse: Sykepleier
    Even

    Han forventer en lønnsøkning på over 5 prosent.

    Foto: Vibecke Wold Haagensen / NRK

– Alt blir jo dyrere. Jeg har kone og to barn. Mat, strøm. Alt sammen tærer jo på, sier han.

Med en kone som også jobber fulltid klarer de sammen å få endene til å møtes.

Likevel skulle sykepleieren gjerne hatt mer lønn i forhold til ansvaret og arbeidstrykket som er på sykepleiere.

– Jeg forventer en lønnsøkning, ja. På over fem prosent, sier han.

Silje Mæland, lærling som platearbeider

  • Lønn: 144.000
  • Arbeidsplass: Bilfinger, Porsgrunn
  • Stilling: Ett års lærling hos Bilfinger som platearbeider
  • Ansiennitet: Under ett år
  • Utdannelse: Under utdanning
    Silje Mæland, læring som platearbeider hos Bilfinger på plateverkstedet på Herøya Industripark.

    Hun representerer fremtiden til industrien og håper på en lønn å leve av.

    Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Med lærlinglønn har ikke 18-åringen råd til å kjøpe et sted å bo, og har sagt opp leiligheten hun leide sammen med kjæresten.

Samboer-drømmen ble for kostbar.

– Det ble veldig dyrt. Og når maten ble dyrere, så ble det ikke så mye til overs. Jeg går i null hver måned.

De økte strømprisene merker hun spesielt godt.

– Jeg prøvde å ikke vaske klær, men jeg må jo ha reine klær.

Hun har forventninger til lønnsoppgjøret, og at det vil bli en lønn å leve av som platearbeider i fremtiden.

– Jeg trives veldig her og i yrket. Men det er litt skremmende med den lønna. Jeg kan jo ikke leve av kjæresten min heller, liksom, ler hun.

Høyt prisnivå

Lederen for ekspertutvalget TBU sier at de anslår en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,9 prosent fra 2022 til 2023.

– Dermed må årslønnsveksten bli høyere enn dette for at reallønna skal øke for de som har samme lønn og lønnsvekst som gjennomsnittet for alle lønnstakere, sier Geir Axelsen.

Hvordan er utviklingen i lønn for ulike grupper siste år?

Lønnsveksten for industrien samlet anslås til 4,1 prosent i 2022, og innenfor dette området hadde arbeiderne enn lønnsvekst på 3,5 og funksjonærene på 5 prosent.

Han forklarer videre at ansatte i varehandelen hadde en lønnsvekst på 3,7 prosent i fjor, mens ansatte innenfor finanstjenester hadde 5 prosent i årslønnsvekst.

Statsansatte hadde en årslønnsvekst på 4,4 og kommunene på 3,7.

I den samme foreløpige TBU-rapporten anslås det at ansatte i statlige virksomheter som er organisert i arbeidsgiverforeningen Spekter hadde en lønnsvekst på 4,5 prosent i helseforetakene og 4 prosent for de øvrige områdene.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark