Nye EU-regler: – Ikke interessert i at vi grønnmaler norsk oljeproduksjon

EU har laget et system med kriterier for å unngå grønnvasking. Systemet kalles EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Det er laget for å sikre at grønn finansiering kanaliseres til det som faktisk er grønt.

Systemet skal gjøre det enklere for investorer, kunder og forbrukere å velge bærekraftig.

Taksonomien, som også skal gjelde EØS-landet Norge, skal hjelpe Europa til å bli utslippsfri innen 2050. Finanstilsynet har foreslått å gjøre den til norsk lov.

Men flere tiltak for utslippskutt i oljesektoren i Norge når ikke gjennom EUs nåløye. Hverken elektrifisering eller karbonfangst offshore. Det mener tre ulike bærekraftsledere NRK har snakket med.

• Les også: EU slår til med grønne koronatiltak: Hver fjerde euro til klima

Prinsippene

Det er noen overordnede prinsipper i taksonomien som får dem til å komme til samme konklusjon:

For å regnes som grønt krever EU at aktiviteten bidrar vesentlig til å stanse klimaendringene. Aktiviteten må heller ikke bidra til å forlenge levetiden til fossil energi.

– Det er dette vi forholder oss til i vår tolkning. Hensikten med taksonomien er å sette en standard som kan sikre overgangen til lavutslippssamfunnet. Her har EU gjort et imponerende arbeid. Men det er ikke en veldig god nyhet for norsk økonomi, sier bærekraftsdirektør i PwC Norge, Hanne Løvstad.

Hun tenker på at flere av våre viktigste eksportsektorer ikke vil regnes som bærekraftig i EU. Olje og gass er ekskludert. Det samme gjelder aktiviteter som binder oss til fossil energi. Eksempler på dette er elektrifiseringen av norsk sokkel.

• Les også: EU-bank struper den norske gassen som skulle redde Europa

Kategorisert som brunt

– EU er klar over at om lag 95 prosent av utslippene fra olje og gass skjer når den brukes utenlands, og at elektrifisering vil frigjøre enda mer gass for salg. EU ønsker massive investeringer i fornybar energi. De er lite interessert i at vi «grønnmaler» oljeproduksjonen vår. Det tror vi de som tolker taksonomien er vel tjent med å huske, sier Andreas Lowzow, leder for bærekraftsavdelingen i advokatfirmaet Schjødt.

Han presiserer at det ikke fremgår eksplisitt av utkastene slik de foreligger nå at elektrifisering av plattformer er diskvalifisert. Men det synes å være et premiss at elektrisiteten ikke bare må gå til oljeselskaper, om den skal regnes som grønn.

Det er også konkrete eksempler som taler for en slik tolking: Skip på fornybar energi skal ikke regnes som bærekraftige hvis de er dedikert til frakt av fossilt drivstoff.

Leder for bærekraftstjenester i Ernst & Yong, Hanne Thornam, er enig i tolkningen av prinsippene. En rapport fra hennes eget selskap understreker også betydningen av å investere i aktiviteter som bidrar til reell omstilling.

– Det vil kreve mye ren kraft å legge om til fornybarsamfunnet. Hvis vi skal få det til, så kan vi ikke bruke hele nettkapasiteten på å drifte oljeplattformene. Kapitalen må rettes mot fremtidens løsninger. Det har EU forstått.

Mister muligheter

De strenge kriteriene vil ramme alle selskaper som har sine inntekter fra olje og gass; oljeservicenæringen, transport, bygg og anlegg, mener bærekraftslederne.

Det blir ikke ulovlig å investere i fossile næringer. Men det kan bli dyrere og vanskeligere å få lån. Det skriver TU som først omtalte saken.

Brune selskaper kan oppleve å falle i verdi, eller få dårligere rentebetingelser. Sjansene kan også minke for å få EU-støtte, statsstøtte eller forskningsmidler.

Det nye regelverket skal gjelde for banker og finansaktører fra 2021. Inntil da vil flere deler av det være på høring, både innad i EU og i EØS. Ifølge Finansdepartementet vurderer EU-kommisjonen om taksonomien også bør tas hensyn til i EUs budsjetter og investeringsbanker.

Ingen trussel

Regjeringen mener det er positivt at EU jobber for at finanssektoren skal bidra til å utvikle bærekraftige energisystem i Europa.

– Investeringer i naturgass og karbonfangst kan etter vår vurdering gi økt bærekraft. Vi følger derfor arbeidet med taksonomien, med sikte på å ivareta norske interesser.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony Tiller, sier det vil være et begrenset antall aktiviteter som vil oppfylle de strenge kriteriene. Han tror likevel ikke det er gitt at EU-grønne prosjekter vil gå på bekostning av andre grønne prosjekter.

– Prosjekter som ikke oppfyller EU-kriteriene, kan uansett gi viktige bidrag til lavutslippsutvikling, sier Tiller til NRK.

– Vil taksonomien sette grenser for hva staten kan gi støtte til?

– Taksonomien retter seg mot investeringer i privat sektor, ikke mot statsstøtte. Retningslinjene for energi- og miljøstøtte vil revideres i 2021. Norske myndigheter vil følge prosessen, med sikte på å ivareta norske interesser.

Oljebransjen ikke bekymret

Arbeidsgiverorganisasjon Norsk olje og gass er ikke særlig bekymret for å falle utenfor taksonomien.

– Det er ikke noen tekniske kriterier i den foreslåtte forskriften som utelukker havvind som elektrifiserer plattformer. Det verserer flere ulike tolkninger av regelverket, som fremdeles er under utarbeidelse.

Det sier direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim. Hun mener det ikke er noe grunnlag for å bremse oljeindustriens ambisjoner om utslippskutt.

– Våre ambisiøse mål vil bidra vesentlig til Norges forpliktelser i Parisavtalen. Og flytende havvind vil på sikt bidra til å forsyne Europa med ren elektrisitet.

Heller ikke hos Equinor er det noe tegn til panikk.

– Elektrifiseringsprosjektene våre er et viktig ledd i vår klimaambisjon, og våre investeringer i elektrifisering påvirkes ikke direkte av EUs taksonomi. Og vi opplever god tilgang og gode betingelser når vi henter kapital, særlig grunnet vår solide kredittvurdering, sier Rikke Høistad Sjøberg i Equinor.

• Les også: Energirådgiver i EU fnyser av Equinors klimaplan