EU-bank struper den norske gassen som skulle redde Europa

Et av norsk oljebransjes viktigste argumenter i klimadebatten har vært at norsk gass kan fortrenge kullenergi i Europa:

«Verden trenger energi. Norsk olje- og gassproduksjon er blant verdens reneste. Vår gass har en nøkkelrolle for at EU skal nå sine klimamål», skrev Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass i en kronikk i NRK i fjor.

Men EUs finansieringsinstitusjon, og verdens største offentlige bank, ser nå ikke ut til å være spesielt lysten på å la seg frelse av norsk energi med lavere utslipp.

Fra 2021 skal Den europeiske investeringsbanken (EIB) ikke finansiere fossile energiprosjekter lenger.

Men ikke bare det, EIB sikter seg inn mot null utslipp, og vil derfor låne ut midler som bidrar til at det totalt investeres 1000 milliarder euro i fornybar energi og energisparing fram mot 2030. Det er omtrent like mye penger som det norske oljefondet er verdt i dag.

EIB har også kunngjort at fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med målene i Paris-avtalen.

Vedtaket kommer etter at EU-kommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, annonserte at hun vil lovfeste målet om karbonnøytralitet i Europa i 2050.

Vanskeligere for gass

Den europeiske storbankens beslutning betyr derimot ikke kroken på døren for norsk gassproduksjon.

Selv om sterke krefter i EU presser på for å ekskludere gass også, har land som Tyskland og Polen kommet norske gassinteresser til unnsetning ved å åpne et smutthull for gassinvesteringer etter 2021.

Resultatet ble ifølge Reuters at kraftprodusenter med under 250 gram CO₂-utslipp per kilowattime fortsatt skal kvalifisere til finansiering.

Dette utelukker konvensjonelle gasskraftverk. Dermed må de som vil ha finansiering fra EIB til nye gassprosjekter etter 2021 sette i gang med CO₂-fangst og lagring, eller bruke andre brensler, som hydrogen, med lavere utslipp.

Men mye kan skje i de to årene før den europeiske storbanken stenger pengekrana for gasskraft med høye utslipp. Før det er mer enn 50 fossile gassprosjekter kvalifisert for finansiering.

Øker klimapresset på norsk gass

EIBs beslutning får ingen direkte konsekvenser for norsk gassproduksjon, fordi vedtaket gjelder kraftstasjoner og ikke dem som utvinner gassen.

– Men spørsmålet er hvor mye norsk gass Europa trenger fremover, når europeiske kraftstasjoner tvinges til å senke utslippene sine? Det er jo det som er viktig, siden vi sender nesten all gassen vår dit, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt til NRK.

95 prosent av norskprodusert gass går gjennom rørledninger til Europa, hovedsakelig Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Til sammen utgjør olje og gass omkring halvparten av eksportinntektene til Norge. Og Norge er verdens nest største eksportør av naturgass.

– Hvor stor innflytelse har EIB på kraftmarkedet?

– Det er ingen tvil om at det EIB gjør blir lagt merke til i markedet, fordi den gjenspeiler EU-landenes interesser og gir klare signaler om retningen EUs politikk er på vei.

– EIBs beslutning vil gjøre det vanskelig å låne penger til gassprosjekter, og betyr en stor strategisk utfordring for gasselskaper, sier Nicholas Browne, forskningsdirektør for global energi i konsulentselskapet Wood Mackenzie.

Iskander Erzini Vernoit ved den uavhengige klima-tenketanken E3G predikerer endetid for gasskraft.

– Dette betyr slutten for kraftverk som benytter norsk gass som ikke er gjort renere med for eksempel karbonfangst og lagring. En av de viktigste konklusjonene vi kan trekke fra EIBs avgjørelse er at gasskraft i økende grad blir sett på som risikabelt å investere i.

Equinor lar seg ikke skremme

Hos gassprodusenten Equinor er det ingen panikk å spore. Ifølge pressetalsmann Eskil Eriksen vil beslutningen ikke få konsekvenser for norsk gassproduksjon, fordi den først og fremst gjelder finansiering av infrastruktur til strømproduksjon.

– Norsk gass dekker anslagsvis 25 prosent av Europas gassforbruk og vil i mange år være en viktig del av Europas energiforsyning. Naturgass vil spille en viktig rolle i den globale energiomleggingen i lang tid fremover, både som erstatning for kull, men også som reserve for fornybar kraft.

Eriksen sier investeringsbankens beslutning også passer godt inn med Equinors planer om å produsere hydrogen og drive karbonfangst og -lagring.

Flere påpeker også at EIB er en marginal utlåner til fossil energi.

NRK skrev i den første versjonen av saken at EIB skal finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing til en verdi av 1000 milliarder euro. Det riktige er at de skal låne ut midler som bidrar til at det investeres 1000 milliarder euro.