EU slår til med grønne koronatiltak: Hver fjerde euro til klima

EUs kriseplan har gjort håpet hakket mer lysegrønt for en sliten klode:

25 prosent av kriseplanen skal nemlig brukes på klimatiltak. Og bærekraftskriterier skal ligge til grunn for alle tildelinger og kriselån fra EU.

Det er sånn sett ingen overraskelse. Fra før av har EU foreslått at 25 prosent av budsjettet for de neste sju årene skal øremerkes klimatiltak. Likevel står kriseplanen i sterk kontrast til korona-krisepakken verden har sett så langt.

Under koronakrisen har nasjonale myndigheter gitt nesten 2 billioner euro i statsstøtte til skrantende selskaper, uten noen som helst bærekraftskriterier, skriver Euractiv.

Ikke bare skal EUs krisepakke hjelpe økonomien på fote igjen. Den markerer også starten på EUs prosjekt om bli helt utslippsfri innen 2050.

Kriseplanen er en del av det reviderte EU-budsjettet for årene 2021–2027. Summen er på 750 milliarder euro (8.170 milliarder kroner med dagens kurs). Det tilsvarer nesten hele det norske oljefondet.

• Les også: EU vil gi alle materialer evig liv

Skal bygge seg ut av krisa

Europas håndverkere kan få mer å gjøre om medlemslandene godkjenner kriseplanen.

Blant de sentrale tiltakene er en tredobling i renovering av Europas bygninger. De skal bli mer klima- og miljøvennlige.

Også el-bilbransjen kan juble. EU vil ha et felleseuropeisk innkjøpssystem for fossilfrie kjøretøyer, og doble antallet ladestasjoner for elbiler innen 2025.

Kommisjonen foreslår nye togstrekninger som kan erstatte flyreiser i Europa.

15 milliarder av støtten som går til Europas bønder skal gjøre dem i stand til å kutte utslipp. Mens en klimatoll på varer fra land som ikke har karbonavgifter, skal gjør det lettere å være utslippsfri produsent i Europa.

Hydrogen – her kan Norge bidra

EU vil også satse stort på hydrogen. Et fond for grønn infrastruktur på 10 milliarder kroner årlig skal blant annet gå til satsing på hydrogen og infrastruktur for hydrogen.

Den klimavennlige gassen kan brukes for å gjøre både transport og industri utslippsfri, og til å lagre energi når sol og vind uteblir.

EU har signalisert at de vil gjøre rent hydrogen til en av bærebjelkene i sitt kommende energisystem.

Det kan Norge dra store fordeler av, tror direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.

– Her har norske forsknings- og innovasjonsmiljø mye å bidra med. Så lenge de nye fondene kanaliseres gjennom EUs programmer, hvor vi er med, er dette svært gode nyheter.

• Les også: Energirådgiver i EU fnyser av Equinors klimaplan

Norge sakker akterut

Røkke i Sintef karakteriserer EUs kriseplan som kraftfull og håper den norske regjeringen følger opp når de snart legger frem nok en krisepakke for norsk økonomi.

– Vi må satse slik at det treffer vårt største marked, Europa, strategisk. Vi trenger en norsk grønn giv, sier Røkke.

Marius Holm i Zero er blant mange som stiller med skyhøye forventninger om en grønnere profil i den nyeste krisepakken fra regjeringen. Særlig i lys av EUs krisepakke.

– Norge havner i bakleksa på havvind, hydrogen og andre klimaløsninger der vi potensielt kunne tatt posisjon. Både EU og enkelte medlemsland satser massivt, mens vi diskuterer krisepakker for å sikre at ulønnsomme oljeinvesteringer gjennomføres.

Bør garantere for EU-lån

Norge er ikke avhengig av pengene som EU deler ut. Utfordringen blir å komme med i prosessene, i kunnskapsutviklingen, mener EU-rådgiver og ansvarlig for nettstedet europeiskpolitikk.no, Paal Frisvold.

– Dersom vi skal få være med i den felles europeiske infrastrukturen og kunnskapskappløpet, må Norge vise vilje til å bidra.

EU-kommisjonen vil låne 750 milliarder euro for å finansiere krisepakken. Det blir første gang unionen stifter felles gjeld.

Frisvold foreslår at Norge, med vår oljeformue, kan bidra til å stille som garantist for de gigantiske lånene EU skal ta opp for å redde økonomien sin.

– Vi må ikke glemme at verdien på vårt eget oljefond avhenger av at EU-landenes økonomier ikke bryter sammen. En håndsrekning til Macron og Merkel vil sikre oss livsnødvendig markedsadgang i en tid der EU endrer kurs, sier Frisvold.