Ny iskant kan ramme utdelte letetillatelser: – Brudd på forutsetningene

– Det at du nå gjennom et svært bredt flertall i Stortinget har tildelt et område for aktivitet, gjør at det å trekke det tilbake vil være et brudd på forutsetningene.

Det sier Tommy Hansen, som er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i interesseorganisasjonen Norsk Olje og gass. De går dermed inn i en av de mest betente konfliktene i norsk politikk: hvor langt nord i Barentshavet vi skal tillate petroleumsaktivitet.

AkerBP er blant selskapene som har fått tildelt letelisenser i de omstridte områdene. De skal starte med prøveboringer allerede i andre kvartal av 2020.

– Når vi planlegger og gjennomfører en slik prøveboring, så bruker vi store ressurser i planleggingsfasen. Helt konkret har vi forberedt denne leteboringen i over tre år. Du bestiller rigg, utstyr og planlegger aktivitet ned til den minste detalj, sier pressetalsmann i selskapet, Ole-Johan Faret.

Politisk kamp

Regjeringen jobber nå med hvor grensen for iskanten skal settes. Når de kan ha en anbefaling klar, er usikkert.

Regjeringen skal ta utgangspunkt i anbefalingene Faglig Forum, en rådgivende gruppe som ledes av Miljødirektoratet. Gruppen har kommet med to anbefalinger for iskanten, som spriker mellom 0,5 og 30 prosent sannsynlighet for å treffe på is i april måned.

Les også: En konstruert grense i Arktis kan få dramatiske følger for norsk klimapolitikk

Per er partiene på Stortinget delt inn i tre grupper:

• Frp ønsker å åpne områdene lenger nord for oljeboring.
• Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vente med å konkludere til saken er behandlet i departementene.
• Venstre, KrF, MDG og SV ønsker å trekke iskanten lenger sør.

Uenige om stenging

Men heller ikke blant partiene som ønsker å trekke grensen for oljeaktiviteten lenger sør er enige med hverandre.

Mens SV og MDG ønsker å stenge feltene som er åpnet for leting, har ikke Venstre og KrF landet.

– Å stenge områder som er åpnet er krevende, men jeg utelukker det ikke, sier Ketil Kjenseth, som er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Fra KrFs side er det mer skepsis å spore til stenging.

– Om en flytter sør i eksisterende lisenser, er det naturlig å ha en form for unntaksbestemmelse, sier Tore Storehaug, som sitter i samme komite.

Vil ha vern

Men hva står egentlig i spill? Per nå er det åtte allerede tildelte letelisenser som er innenfor den strengeste anbefalingen fra Faglig Forum (se kartet under).

Trekkes iskanten ved den oransje linjen vil letelisensene (beige blokker) som allerede er utdelt havne utenfor området hvor petroleumsaktivitet skal tillates.

Så langt har oljefunnene rundt de omstridte områdene vært relativt små. Likevel mener Norsk olje og gass at det er viktig å holde disse områdene åpne.

– Norsk myndigheter har pekt på at det ligger et ressurspotensiale i disse områdene, og det er områder som er åpnet for petroleumsaktivitet. Det betyr at vi mener det bør være mulig å fortsette å utforske dette området, sier Hansen.

Dynamisk iskant

Næringen selv ønsker en såkalt dynamisk iskant, som vil si at grensen flyttes etter hvor det blir observert is. Per nå er det kun Frp som har tatt til ordet for dette.

– Det (iskanten red.anm.) er et mål som beveger seg, den går nordover og sørover etter årstid, år og klimatiske forhold. Det betyr at vi mener det er den mest presise definisjonen av hvor iskantsonen bør defineres.

Hansen mener at det ikke er noe konflikt mellom deres ønske om stabile forhold og en iskant som flytter på seg.

– Stabilitet betyr at noe er forutsigbart, og at du vet hva som legges til grunn. Hvis klimatiske forhold skulle endre seg, og iskantsonen flytter seg lengre sørover, er det en konsekvens vi skjønner. Det finnes teknologi i for å flytte utstyr, sier Hansen.

I AkerBP ønsker de ikke å lete eller operere i områder hvor det er is.

– Realiteten er at det ikke er is i dette området når vi har overvåket dette med daglige rapporter. Det viktigste for oss er å operere sikkert og trygt, og det vil vi også kunne gjøre i denne letelisensen, sier Faret.