Ny dom om IS-kvinner i Syria: – Kan ikke uten videre avvise ønske om retur

– Denne dommen markerer noe helt nytt. Det er en slags første merkestein for at nasjonalstaten på ingen måte er uten forpliktelser overfor egne lands borgere som er internert i Syria, sier advokat Nils Christian Nordhus til NRK.

– Det betyr er at statene ikke har rett til å uten videre avvise returønsker fra internerte kvinner i nord i Syria, fortsetter Nordhus.

Advokaten er forsvareren til den såkalte IS-kvinnen, som ble hentet fra Syria til Norge i 2020 etter en voldsom debatt. Saken endte med at Frp gikk ut av regjeringen.

Da kvinnen var i Syria, henvendte daværende Frp-leder Siv Jensen seg direkte til henne og sa: «Jeg syns ikke vi skal løfte en eneste finger for å få deg tilbake».

Onsdag dømte den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) Frankrike etter at landet hadde nektet å hente tilbake to IS-kvinner.

Et flertall i det såkalte storkammeret har i en omfattende dom på nesten 70 sider slått fast at den franske stat har krenket menneskerettighetene til kvinnene og barna.

Frankrike ble dømt for å ha har brutt følgende artikkel i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen:

«Ingen skal bli berøvet retten til adgang til territoriet til den stat han er borger av».

I dommen heter det at Frankrike raskt må revurdere saken til to IS-kvinner som er internert i leiren Al Hol i Syria.

Retten mener at Frankrikes avvisning av søknadene ikke var tilstrekkelig sikret mot vilkårlighet.

– Det betyr at prosessen ikke har vært forsvarlig og tilstrekkelig, kommenterer Nordhus.

Det betyr altså at Frankrike ble dømt fordi det ikke fantes et vedtak som kunne angripes rettslig, ikke fordi landet har nektet å hente dem tilbake.

Ikke plikt til å repatriere alle

De to kvinnene reiste til Syria i 2014 og 2015 med sine ektemenn. Der sluttet de seg til terrorgruppa Den islamske staten (IS).

Ifølge nyhetsbyrået AFP er en av kvinnene enken etter en av terroristene som stormet konsertlokalet Bataclan i Paris. 90 personer ble drept i angrepet, som IS tok ansvar for.

Da terrorkalifatet til IS falt i 2019, ble flere tusen kvinner og barn plassert i interneringsleiren Al Hol, også de franske kvinnene. Kvinnenes foreldrene ba Frankrike om å hente dem tilbake, noe landet nektet.

Dommen gir franske myndigheter rett i at landet ikke har en generell plikt til å repatriere alle sine statsborgere, men at spesielle forhold kan gjøre at en stat får slike forpliktelser.

I sammendraget av dommen heter det at stater kan få en positiv forpliktelse til å hente hjem sine statsborgere hvis statsborgerne «de facto» er i eksil.

Dommerne skriver at dette kun må gjelde i eksepsjonelle tilfeller, for eksempel i situasjoner der liv og helse til et barn står i spill.

Et flertall mener at dette er tilfelle i den spesielle saken, og peker blant annet på at:

• kvinnene i leiren befinner seg langt på vei i et juridisk vakuum, ved at de kun er beskyttet av de minimumsbestemmelser som finnes i humanitærretten
• forholdene i leirene er så dårlige at de bryter med internasjonal humanitærrett
• ingen internasjonal domstol er etablert, og det er ingen utsikter for at en lokal domstol kan føre dem for retten
• de lokale selvstyremyndighetene har bedt stater om å repatriere kvinnene

Domstolen mener avgjørelsen om å ikke hente kvinnene og barna var vilkårlig, siden franske myndigheter ikke hadde gjort en individull vurdering av den humanitære situasjonen for kvinnene og barna. Frankrike hadde heller ikke vurdert hva som var til barnas beste.

Professor mener dommen er viktig

Domstolen slår derfor fast at Frankrike må sørge for at kvinnenes søknader blir behandlet skikkelig, og at de skal ha ankemulighet.

– Nasjonalstaten må gjennomføre en betryggende prosess og etablere et system for overprøving av eventuelle avslag på søknad om hjelp til retur, sier Nordhus.

Professor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen sier til nettstedet Rett24 at dommen ikke er helt enkel å forstå fullt ut rent juridisk.

– Storkammerdommen er likevel viktig, ved at den slår fast at det kan eksistere positive handleplikter for medlemsstatene utenfor eget territorium, også hvor en stat ikke har kontroll over et territorium eller en person, sier professoren til Rett24.

Folkerettsekspert Mads Harlem jobber i Redd Barna. Han mener dommen har betydning for de norske barna som fortsatt er internert i Syria.

– Det ligger et betydelig ansvar på hjemstaten for å gjøre en grundig vurdering. Man kan ikke bare si at de selv må komme seg til hjemstatens grenser eller et konsulat, sier Harlem til NRK.

Frp: – Uttalelsen står seg særdeles godt

Hele syv europeiske land har sendt en såkalt juridisk intervensjon til Den europeiske menneskerettsdomstolen til støtte for Frankrike.

Norge var blant landene som argumenterte for at Frankrike ikke hadde et juridisk ansvar ettersom Syria er utenfor fransk jurisdiksjon.

NRK har kontakten Regjeringsadvokaten, som viser til Utenriksdepartementet. Departementet svarer via kommunikasjonsavdelingen:

– Vi vil studere dommen nærmere før vi kan kommentere den i detalj og slå fast om, og eventuelt hvilken betydning den vil ha for Norge, skriver departementet i en e-post til NRK.

Departementet vurderer så langt at Norge ikke har gjort tilsvarende krenkelser som Frankrike.

– Vår foreløpige vurdering er at norsk praksis ikke har vært slik at vi har kommet i brudd med konvensjonsforpliktelsene slik dommen definerer dem.

Advokat Nils Christian Nordhus mener dommen viser at flere europeiske land har hatt feil holdning til det kontroversielle spørsmålet om fremtiden til IS-kvinnene.

– Dommen er helt uforenlig med en type holdning som har vært uttrykt fra myndighetspersoner om at man ikke vil løfte en finger for internerte kvinner nord i Syria. Uttalelsen er nokså grell sett i lys av de meget grundige og utførlige prosessvurderinger som EMD bygger på at staten er forpliktet til å foreta når internerte kvinner og deres barn ber om hjelp fra nasjonalstaten, sier Nordhus.

Frps Per-Willy Amundsen er leder av justiskomiteen i Stortinget. Han mener Siv Jensens uttalelse står seg særdeles godt.

– Det er nasjonalstatens eget anliggende å ivareta sin egen sikkerhet og grenser. Jurister i EMD skal ikke overstyre norske interesser, sier Amundsen til NRK.

Han under seg over kritikken fra advokaten.

– Frps politikk er at vi aldri har hatt eller vil ha sympati for personer som frivillig har tilsluttet seg forferdelige terrororganisasjoner. Sånn har det vært og sånn kommer det til å bli. Vi står rakrygget ved uttalelsen til Siv Jensen, avslutter stortingspolitikeren.